Flommen vi unngikk

Mossingene har mange fordeler med beliggenheten. Et par av dem er at vi ikke ligger i innlandet og heller ikke har mange elver som kan bli flomstore. Det vannet som kommer har kort vei til havet. Vansjø er et såkalt “wild card” og kan skape trøbbel om vi får regn over mange måneder. “Hans” og hans etterlatenskaper plaget Sør-Norge i uker. La oss ta et tilbakeblikk på en fuktig hendelse i vårt distrikt.
For 23 år siden fikk vi både en vårflom og en enda større høstflom fra oktober. Det regnet så og si hver dag fram mot jul. Vansjø steg og Mossefossen tok ikke nok unna. Noen jorder og gårder kom under vann rundt Vansjø, men skadene ble ikke av det omfanget vi ser nå i august oppover dalførene. Vi kan bare forestille oss hvordan bygdene oppover på Østlandet har hatt det i august.

Skog ble til vårmarker i Moss, her fra områdene før Molbekk

Året 2000 er for øvrig det våteste året siden målingene startet på brannstasjonen i 1880-årene. 1280 millimeter med snø og regn falt over byen. I 1927 falt det 1279 millimeter.

Det ble riktignok en våt august her, også. Det ble ingen flom. En sjelden skya værtype la seg over byen, med temperaturer helt på normalen. Uten at mange forsto det, var sjøvannet godt hele tiden.

Normale temperaturer for årstiden, men “dobbelt så vått” vurdert mot normalen

Rakkestad flommet over av regn, med sine nesten 224 millimeter, som er ny rekord for august der. Ørje, Hobøl og Rakkestad satt ny døgnrekord
Kilde: MET

Yndet motiv. Her ved fossen når godværet hadde overtatt, men Vansjø må tømmes

Nedbørsutviklingen i våre områder (Rygge). Selv om vi synes august var våt, er det ikke unormalt at den er nettopp det.
Kilde: MET

Temperaturene har stabilisert seg på rundt 16 grader i august
August har alltid hatt en normal på 15-16 grader, men overrasker av og til i begge retninger. 1997 troner fortsatt på toppen med sine 19.7 grader, rett foran 2002 med 19.6 grader.

Det har gått mye opp og ned på temperaturskalaen for august mående siden 1955, men har nå flatet ut på rundt en grad over normalen fra 1961-90
Kilde: MET

Cumulonimbus over Moss. Den svant hen når sola tok kvelden. Torden- og bygeskyer av denne typen er avhengig av soloppvarming og mister energi når kvelden kommer

Sommertemperaturene ble normale sett under ett
Juni ble nest varmeste sommer siden 1955 på Rygge flystasjon. Den ble tørr, skogbrannene dukket opp flere steder på Østlandet. Så kom juli og august med ustabilt vær. Skyer og bygevær preget feriemånedene. Likevel er det typisk norsk sommer slik den har vært kjent for i moderne tid.

Tallene beskriver utviklingen. Juni har de siste årene blitt varmere, mens juli har bikket litt ned. I sum er gjennomsnittstemperaturen for sommeren på sitt høyeste siden målingene startet. Normalen for sommeren har økt, men jeg velger å beholde gammel normal for å få et mer realistisk inntrykk av avvikene.

Kilde: MET

Legg spesielt merke til den brå stigningen for juni og juli som faller litt.

Kilde: MET

Ustabil sommer gir bra soppår? I alle fall er det mye sopp i skogen. Denne soppen skal ikke spises…

Flommen “Hans”
Vi fikk varsler både i medier og på telefonen om at “Hans” var på vei. Lenge var det rolig, og nedbøren som var varslet traff ikke våre områder. Men så kom bygene innover Østlandet nord for Oslo. Det er neppe nødvendig å si så mye mer om det som alle kunne følge med på - minutt for minutt i mediene. Flomstore elver ble til innsjøer. Hus ble ødelagt eller tatt og jorder oversvømt. Veier ble borte. Dette er ekstremvær som oppstår fra tid til annen, hvor noen treffer mer bredt som denne. God varsling redder liv. Ingen liv gikk tapt, som viser at vi tross alt håndterer slike episoder relativt godt.

Bilde fra Meteorologisk institutt taler for seg selv. Det ble ekstremt vått!

Kilde: MET

“Styrtregn” helt på tampen av august i Moss

Ekstremvær - hva skjer?
Det er på mange måter lettere å måle ekstremvær når man har kategorier og styrkeskalaer for intensitet. Orkan og tyfon har slike kategoriseringer. Dermed lar alle hendelser seg sammenligne. Dette har vi nå data på fra rundt 1880, og fra mer historiske kilder før det.
I Norge har vi hatt ekstremvær til alle tider. Vind, flommer og nedbør. De er ikke mange, men kan skape store skader på natur og infrastruktur. Jo mer infrastruktur, dess mer ødeleggelser. Det er derfor ingen direkte sammenheng mellom ødeleggelser og styrken på ekstremvær. En sterk storm for 200 år siden, ville medført mindre materiell skade enn den ville gjort i 2023. Man må derfor være svært forsiktig med å ta utgangspunkt i skadene for å bedømme om ekstremværene er blitt verre. Da må ned i værdataene og ikke begynne hos forsikringsselskapene.
Uansett: Skadene kan begrenses med god værstatistikk som viser trender for å utvikle gode datamodeller.

Vi har tallmateriale fra 1994 som viser trenden i Norge. Denne viser IKKE intensitet, men antall hendelser. Østfold slipper ofte unna ekstremvær. Se ellers grafer og statistikk under. Nyttårsstormen på nordvestlandet januar 1992 ble mye kraftigere enn folk oppfattet av værmeldingen. Vindretningen fra vest ble livsfarlig. Etter dette fikk man øynene opp for en forbedret beredskap og tydeligere varsling. Det har selvsagt vært ekstremvær før 1994, men kriteriene som ble satt etter 1992, er fulgt siden.

Antall ekstremvær går ned i perioden. Den viser antall og ikke styrke. Varmere klima kan faktisk redusere noen typer ekstremvær. Det kan bli færre orkaner, men styrtregn kan øke. Vi må ha lengre dataserier for å kunne trekke bastante konklusjoner, etter mitt syn.
Kilde: wikipedia/MET

Faktisk antall ekstremvær per år i Norge

Kilde: wikipedia/MET

Fylkesvis oversikt over antall ekstremvær. Legg merke til at de fleste oppstår i nærhet til hav

Kilde: wikipedia/MET

Moss fikk en svært skya måned. Kanskje husker folk flest soldagene?

Meteorologisk institutt oppsummerer august på met.no

– I august har vi notert oss over hundre nedbørrekorder, og femti varmerekorder, sier Mamen.

August har vært høyst uvanlig, der ekstremværet Hans, sammen med kraftig nedbør flere steder også i ukene etter, har gjort stor skade som det vil ta lang tid å reparere.

Globalt vær i sommer
Det var flere hetebølger i verden også i 2023. Ofte sammenfaller slike værtyper i Nord-Amerika, Asia og Sør-Europa. Hetebølger kan knyttes til jetstrømmer. I sommer var det tre lignende hetebølger på kloden. Canada ble hardest rammet av skogbranner, men også i Europa brant det i perioder. Årsaken er selvsagt varme over tid, og dermed uttørking av vegetasjonen. De fleste brannene er påsatt av mennesker - enten ved en bevisst handling eller uvørn bruk av ild.

Strendene ble forlatt

Sjeldent ustabilt vær tømte strendene for folk denne juli. Etter en varm juni, forsvant godværet med fellesferien. Godvær kan også være regn etter en tørr innledning på sommeren. Juli ble søkkvåt innover i landet Østafjells, mens befolkningen langs kysten stort sett bivånet det hele fra sjøkanten. Bygevær om sommeren har en tendens til å trigges av oppvarming over land. Det kom likevel ujevne mengder nedbør også i vårt distrikt. Rygge flystasjon fikk bare halvparten av det Råde-folk fikk i hodet. Byger kan være lokale bare på noen meters forskjell.

Det er varslet store nedbørsmengder i skrivende stund, så avlingene som ble reddet av det ustabile og passe kjølige været, kan likevel gå tapt dersom jordene oversvømmes. Rødt farevarsel kan tyde på stor risiko for dette.

Pilot Christian Horrigmo fra Moss knipset dette bildet på jobb en dag i juli

(bildet er godkjent for bloggen av Horrigmo)

Østfold fikk en juli som ligner på forrige normal
Normalen for 1991-2020 er varmere enn den forrige trettiårs normalen, så her ble juli en til halvannen grad kjøligere enn akkurat den. Likevel var juli slik den ofte var mellom 1960 og 1990. Som vi ser av tabellen under, ble det bygepreget nedbør over gamlefylket. Baterød ved Glomma nordøst for Sarpsborg by, ble søkkvåt

Moss stasjon mellom bygene i juli

Feriemodus - varm klode
Skribenten har vært ute av fylket, så nøyer meg med dette denne gangen. Globalt var juli den varmeste siden målingene startet. En undersjøisk vulkan med utbrudd kastet sjøvann opp i atmosfæren og skal ha bidratt til oppvarmingen. Det samme gjelder en gryende El Ninio.

Litt øde i sentrum tidvis i juli. Sola tittet fram, men mange trakk til kjøpesentere eller var på ferie

Syndflod over våre områder de neste dagene

Sommer-uvær 10. august 2018. “Storm” fra sør slo innover Moss etter en rekordtørr og -varm sommer, her ved Fiske badestrand

Nesten på dagen fem år etter “stormen” som slo innover Moss etter en varm sommer, får vi på nytt besøk av et kraftig uvær innover våre områder.

Meterologer varsler og advarer mot et kraftig regnværsområde som dannet seg over Øst-Europa og la igjen masse vann på sin vei nordvestover mot oss. Det har medført store oversvømmelser der værsystemet har truffet. Uværet vil ligge over blant annet Moss mandag og tirsdag. Det blir sterk vind fra nord, noe vi helst ser om høsten.

De ulike værsentraene i Skandinavia varsler riktignok ulike mengder regn; helt fra 50 til 150 millimeter hos oss i Moss. Verst vil det trolig bli nord og øst for Oslo. Inntreffer nedbørsmengdene, vil det medføre at elver flyter over og nye elveleier dannes. Det vil øke faren for jord, sørpe og steinras. Kjellere vil bli satt under vann. Ifølge meteorologene kan det komme mye snø (!) over rundt 1300 meter.

Vi antar at Mossefossen vil bli åpnet. Kommer det for eksempel 100 millimeter, tilsvarer dette 100 liter per kvadratmeter på svært kort tid!

Det var vanskelig å stå stille under “stormen” 2018. Nå kommer et nytt uvær, denne gangen med store regnmengder

Solrik start på sommeren

Sprederen måtte på for å redde plantene. Gresset fikk være

En sjelden solrik juni endte i soltimerekord på Blindern i Oslo. Østfold ligger ikke langt unna, som måler soltimer i Sarpsborg. Krisestemningen utover i juni avtok litt med regnbygene, men 2023 kom blant de fem tørreste i perioden mai-juni. Det er sterk korrelasjon mellom antall soltimer og temperaturer for juni. Noen steder i landet ble det satt juni-rekord, mens for andre igjen var 2020 den varmeste juni måleserien. Nedbøren som kom varierte voldsomt på Østlandet, men i Østfold fikk vi stort sett halvparten av normal nedbørsmengde.

Østfold fikk en varm forsommer
Temperaturene lå helt i tetsjiktet på rekord-tabellen, men nådde ikke helt opp.

Moss by betraktet fra Røysåsen en sommerdag i juni

Juni har klatret på temperaturstigen

Juni har også blitt våtere (!)

Beholdningen i nedbørsmåleren besto ikke bare av vann denne juni. Tørre omgivelser ga fra seg frø og støv

Tørrere somre hos oss?
Forskere mener det skal bli tørrere om sommeren, spesielt her østpå. Den varme og tørre sommeren 2018 satte i gang mange spekulasjoner om fremtidig vær. Scenarier er basert på modelleringer. Disse tar opp i seg statistikk. Som vist på grafene har somrene blitt våtere trendmessig - ikke tørrere. Vi har nå hatt flere tørre år fra 2020. Det er for tidlig å si om dette blir en trend klimatisk, siden vi trenger flere tiår for å kalle det en klimatisk endring.

Flere tørre somre tar livet av furu. Her fra Røysåsen, hvor tørke og brann tok livet av en mengde trær i 2018. 2014 bidro også til en sakte død for furuer her i distriktet

Flere hetebølger hos oss?
På met.no leser vi om den nye definisjonen på en norsk hetebølge:
Norsk hetebølge defineres som en periode med fem eller flere sammenhengende dager der maksimumstemperaturen er 27 ℃ eller høyere. I denne definisjonen tas det ikke hensyn til hvor stort område som er berørt, det vil si at det er nok at én enkelt målestasjon oppfyller kriteriene for at det skal kalles en hetebølge. Da dette er et prøveprosjekt, kan det senere forekomme justeringer på definisjonen.

Det snodige er at 2018 faller ut siden året ikke oppnår 5 sammenhengende dager med maksimumstemperaturer over 27 grader. En hetebølge skal oppleves ubehagelig, men definisjonen tar ikke hensyn til det. Sommeren 2018 opplevdes betydelig mer ubehagelig for de fleste enn noen av årene i grafen under. 2018 knuste mai-rekordene, og satt også ny rekord for juli. Ved å sortere maksimumstemperaturer over 25 grader, vil vi se en tydelig endring fra for eksempel 60-tallet. De årene var kjølige. Ingen år slår foreløpig juli 1955, som opplevde to hetebølger i samme måned (juli) !

Det er lovet høytrykksvær siste halvdel av juli. Om det blir nye hetebølger gjenstår å se.

Hetebølger i henhold til den nye definisjonen for Rygge

Morellene var klare i slutten av juni, som må sies å være tidlig

Marin hetebølge i Atlanteren
Det veldig varme overflatevannet som dukket opp i juni fra Vest-Afrika opp mot Norge, har dabbet av. I våre områder har den rett og slett kollapset. Forskere er forskrekket, men fenomenet kan være naturlig. Det motsatte skjedde for noen år siden, der overflatevannet ble kaldere over et gitt område - såkalt “blob”. Grafen under viser utviklingen i juni.

Solnedgang over Verket og Møllebyen

Kom, mai, du skjønne, tørre

Knusktørr mai! Ikke mange år kan danke ut årets mai når det gjelder en lukket himmel. Måneden overlevde på fuktighet fra april og dugg fra nattekulda. Det ble grønt, frodig og lengeblomstrende syriner. Frodigheten dabbet av, og jordene har begynt å støve igjen. Mai ble omtrent normalt varm, med lave nattetemperaturer og dager med tyvetallet på termometeret.

Bastø Fosen seiler uten motstand i godværet

Normale temperaturer - uvanlig tørt
Rundt ti millimeter den første dagen i mai, ble hele beholdningen av vann fra oven denne mai. Vi kan ta fram skjema for rekordene og se at 2023 snek seg inn på fjerdeplassen siden 1955 når vi bruker tall fra Rygge. Samtidig ble det likevel ingen knallvarme, som kan sies å være - “heldigvis”.
Østfold-tallene viser at noen fikk mer vann enn andre, men svært beskjedent, det også!

Normale temperaturer, men vi er på vei mot tørke på Østlandet

Fossen sto oppe lenge i mai. Vansjø var full etter snøsmelting lenger innover og nordover. Så ble den lukket og er ikke åpnet siden. Her fra frigjøringsdagen 8. mai.

Nedbøren lar vente på seg
En viss spenning er knyttet til El Nino, som er på vei inn i Stillehavet. Den berører ikke alltid oss noe særlig, men med endringer i jetstrømmene, kan det skje ting vi ikke er vant med. Her strides de lærde, så vi får bare se det an.

Vi er i en bølgedal med tanke på nedbør i mai. Juni fortsetter trenden!

Fruktblomstringen var noe senere enn vanlig i distriktet

Hvilke endringer har skjedd siden 1955?
Rygge har hatt offsiell målestasjon siden midten av femtitallet. Først manuelt betjent, men de siste femten årene med intrumenter som måler og sender data inn til Blindern. Vi har tidligere sett at det skjedde et markant skifte rundt 1990. Ikke bare her, men også for store deler av kloden. Spesielt gjelder det nord for ekvator. Som vi ser av grafene under, har Rygge endret seg en del på statistikken. Lineært gjennomsnitt viser at de fem første månedene av året er rundt 4 grader varmere nå enn i 1955. Nedbøren derimot ligger med en flat trend, så klimasignalet her er mer nyansert. Et dypdykk kan vise at nedbøren kommer mer bolkevis i større mengder, mens det tidligere var mer jevn frontnedbør. Kanskje.

Løvetanna fulgte opp og struttet i sola gjennom hele mai

Veden er allerede tørr og klar for vinteren etter solfylt og tørr mai

Globalt er det rolig
Varme og kuldepolene beveger seg stadig og legger seg pent over større områder. Arktis har hatt en stor oppvarming de siste 30 årene, mens Antarktis nesten er uberørt. Vest i isen er det noe oppvarming, men det kan skyldes helt naturlige forhold. Satelitt-målinger viser litt av utviklingen for atmosfæren over oss.

Siden forrige, store El Nino, har temperaturene ligget stabile. De vil alltid fluktuere fra år til år. Mange er nå sikre på et nytt hopp i 2024. Det gjenstår å se.

17. mai ble en fin dag

Her ser vi jetstrømmene på kloden. Norge er delt, slik at Sør-Norge blir liggende i en lomme mellom Sør-Europa og Midt-Norge. Det ustabile været (lavtrykkene) følger jetstrømmene, og etterlater altså et tomrom for blokkert varme og tørke

Syrinene lagde et flott fargespill i byen, og dabbet først av i slutten av måneden

April gjør som den vil

Båtlivet startet forsiktig, her fra Mossesundet

Den føltes lite vårlig, denne april. Snøvær i perioder passer liksom ikke med våren, men det er ganske vanlig. Et kort mellomspill trakk folket ut på benker og utesteder, for så å sende folk inn i boblejakkene igjen siste del av måneden. Iskaldt regn iblandet sludd, kom i store mengder over få dager. Den 25. ble aldri varmere enn et par plussgrader i døgnmiddel. Tørken fra i fjor er glemt, da jordene i fylket støvet i sukk etter vann. En hektisk vår for bloggeren reduserer evnen til dyptpløyende, lokal analyse denne gangen, men høydepunktene er i det minste med.

Normal april
Ingen tegn til ekstreme utslag på noe vis når vi oppsummerer april 2023. Den var som den skal være; litt uforutsigbar og variert. Flere stasjoner snuste på tjuetallet, men bare Hvaler lyktes med 20,6 grader. Ned mot ti kuldegrader på Tomb jordbruksskole noteres som en frisk minimumsmåling! Våtest ble det i Rygge, med over hundre millimeter totalt. Våteste døgn traff Huggenes, et stykke nord for flystasjonen. 62 millimeter utgjør fort månedsmiddelet. Største snødybde ble målt de to første dagene av måneden. Lokalt rundt 3 centimeter skapte ingen skiglede.

Det var fine dager i april, her fra Værla

Væla utafor Moss
El Nino står og banker på døra. Etter hele tre år med La Nina, forventes det økt global oppvarming for det neste året. Store norske leksikon forteller oss at “El Niño er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. En El Niño-episode påvirker været over mye av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen.”

El Nino preger ofte ikke Moss og Norge i stor grad. Sågar hender det at Norge skyves inn i kaldere luft på grunn av endringer i den atmosfæriske sirkulasjonen over oss. Men det motsatte kan skje, som i 1997, da vi fikk en knallsommer (eller tørke). Siden den store El Nino i 2015/16, har temperaturene gått ned igjen. Se grafene under.

La Nina kjøler kloden litt ned, og varmen går ned i havene.

Kilde: Chris Colose, Nasa GISS

El Nino er “motsatt” prosess. Varmen som ble lagret under La Nina eller under nøytrale forhold, “luftes ut” under EL Nino.

Kilde: Chris Colose, Nasa GISS

Den voldsomt kraftig El Nino i 1997/98 og 2015/16 ses tydelig her. Man regner normalt med rundt 0.2 graders temperaturøkning under en El Nino, men styrken avgjør utslaget

Refsnes Gods en vårdag

Vinter i mars

Moss stasjon. Toget fra Halden dukker snart opp i snøværet den 13. mars

Etter en ganske mild vinter, nektet like godt mars å være en vårmåned. Den pinglete vinteren tok revansj utover i mars, med både snø og kulde. Ingen rekorder å oppdrive her i sørøst, men andre steder knakk noen eldgamle rekorder sammen. Under 35 kuldegrader på Finnmarksvidda skjer ikke hvert år. Svensker og finner på samme breddegrad led samme skjebne. Nord for Sarpsborg kunne vi nedtegne minusgrader også for middelverdien, om enn knapt. Nedbøren kom et stykke ut i måneden, både i fast og smeltet form. Største snødybde på 18 centimeter den 17. mars var av det luftige slaget og sank dagen etter til 7, godt hjulpet av et nylig ankommet mildvær.

Omskiftelig vær i mars

Østfold i mars
Ingen hemmelighet at hele fylket merket en kjølig mars. I praksis betyr det en helt normal mars slik den ofte var i perioden før 1990.

Tigerplassen en kveld i mars. Kjent sted i byen ned gjennom mange mannsaldre. Stadig drives det med utsalg av drivstoff, men nå må vi fylle selv

De tre første månedene
Januar til mars viser hvor voldsomme forskjeller det er årvisst. Det gjelder både temperaturer og nedbør, som vist i grafene under.

Grafen viser middeltemperaturer for de tre første månedene ved Rygge flyplass

Kilde:MET

Dagen er 25. mars. Regnet hadde silt ned over byen noen dager. En åpen foss bærer bud om vått vær

Grafen viser total nedbørsmengde for de tre første månedene ved Rygge flyplass

Kilde: MET

Tåke på Nes, Jeløy. Sjøtemperaturen viste 4 grader, mens skarv og ender kappet om å forsvinne usett i horisonten

Norge var kaldere enn normalen
Det er mange av oss som lengter etter varmere dager og netter og syns våren har vært litt treig på avtrekkeren i år, skriver met.no

– Temperaturen for hele landet havnet på 2,9 grader under normalen, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018 for å finne en kaldere mars, utdyper met.no

Forskerne peker på kald luft fra de arktiske områdene i nord som en viktig grunn til de lave temperaturene. Rasmus Benestad, forsker på Meteorologisk institutt, forklarer:

–  Det var en brå stratosfærisk oppvarming som utløste en slags kjedereaksjon der den polare jetstrømmen ble slakkere, noe som gjorde at den kalde luften som vanligvis ligger i Arktis bredte seg utover Norge.

En ferje glir inn mot Moss

Globalt - California var i ferd med å tørke ut, men neppe lenger
"California’s snowpack ranks as the biggest in at least 40 years. The measurement corroborated electronic readings also taken Monday that showed a statewide snowpack of 237% of normal for this date" (WSJ)

Noen områder i fjellene har fått over 20 meter snø denne vinteren

Foto: twitter

Tørr februar - mild vinter

Tåka lå tungt over innfartsveien når mild luft traff sjøen og så seg innover land

Etter å ha tilbakelagt en relativt fuktig januar, sørget februar for å skape balanse i regnskapet. Måneden ble tørr og mild, med lite snø på bakken. Strømutgiftene sank i takt med mildværet som holdt det gående stort sett hele måneden. Bare 3 dager hadde kuldegrader hele døgnet. Varmeste dag kunne skilte med hele 10.4 grader i maksimum, mens laveste temperatur sank til - 10 tidlig i måneden. Rundt 7 dager kommer under kategorien “pent vær”, mens resten av dagene var preget av skydekke.

Østfold med nok en mild vintermåned
Bare tidvis var det snø på bakken sør for Moss. Det er mange år siden det har ligget vedvarende snødekke i Østfold. Trolig var siste sesong med skiføre over mange uker i 2013. Tallene under tyder på mye barmark.

Tidlig i måneden lå det snø i marka, her på vei mot Kongeveien

Februar er ikke seg selv lenger
En vanlig februar på sekstitallet hadde som regel nok snø til skigåing og rundt 4 kuldegrader som månedssnitt. De siste tretti årene har det bare vært slengere av gode, gammeldagse vintere. Nå for tiden er sjelden alle vintermånedene innenfor det vi kan kalle vinterlige. I år ble desember kald; ja til og med kaldere enn begge de gamle normalperiodene fra 1961 til 2020. Januar og februar derimot endte 4-5 grader over normalene vi kjenner fra tidligere.
Under ser vi tallene fra året Rygge fikk en værstasjon fram til nå. Rundt 1988 skjedde det noe med februar. Klimaet endret seg nesten over natten, hvor både maksimumstemperaturene og minimumstemperaturene steg.
Men ser vi på perioden etter 1988, så stabiliseres temperaturene på et høyt nivå.

Fra kalde, stabile vintere med noen unntak, til det motsatt fra slutten av åttiårene: Ustabile år tmed noen unntak

Kilde: MET

Snodig, men sant. Trenden er flat etter 1988, men vintermånedene mister kuldegradene sine

Kilde: MET

Tigerplassen i typisk vintervær i Moss. Nyttårsaften 2022 ble ikke sprengkald

Det er ikke unaturlig at temperaturer og nedbør henger sammen. En varmere atmosfære slipper ut mer nedbør. Vi ser det tydelig fram mot slutten av åttitallet. Så stabiliseres også nedbørsmengdene.

Januar ble våt og kraftprodusenten så seg nødt til å åpne fossen. Så ble den lukket når februar kom.

Vinter i Moss betyr is
Dessverre ble det vanskelig med stabilt skiføre. Var det mildt, ble det regn. Var det kaldt, ble det tørt. Snøen som kom, smeltet - nesten. Den ble til is og legene på Kalnes hadde hendene fulle. Vegvesenet ber nå bilførere satse på piggdekk igjen.
Vinteren gir samme bilde på klimaet som februar viser. Oppvarming fram til slutten av åttitallet, for så å stabilisere seg på et høyt nivå.

God økning i vintertemperaturene siden 1955….

…men så stabiliserer det seg

Nesparken i februar

Vinternedbøren økte fra slutten av åttitallet, i takt med temperaturene. Bildet er det samme som for temperaturene.

Nedbøren viser økning fram til åttitallet…

…så stabiliserer det seg

Innfartsveien badet i tåke

Norge i februar og vinteren som var
- I det meste av landet var februar «Varm eller «Svært varm». Klassifikasjonen varierte mellom «Normal – mild» i deler av Sør-Norge til «Ekstremt varm» i et mindre område i Troms. Landstemperaturen var 2,7 °C over normalen. Måneden ble den 8. varmeste i en måleserie som går tilbake til 1900, skriver met.no i sin oppsummering.
- I størstedelen av landet var februar «Normal – våt» eller «Våt». I Sør-Norge var det i enkelte områder i sørøst «Normalt – tørt», mens det i Nord-Norge var «Svært våte» og til dels «Ekstremt våte» områder. For hele landet samlet falt det 30 % mer nedbør enn normalt, kan met.no fortelle.

Lav desembersol over Reierbukta

Rik på nedbør

En snøværsdag tidlig i januar - jula varer visst til påske

Årets vinter er så langt blitt en av de mest nedbørsrike i målehistorien på Rygge flystasjon. Tre år ligger foreløpig foran på rekordtabellen, med 2020 i front. Snodig nok etter et europeisk tørkeår, hvor strømpriser og krig har merket oss både i sinn og lommebok. Frontene har ligget på rekke og rad ute i Atlanteren, klar for våre områder. Jordras og sørperas i vest, flom i vassdragene i øst. Likevel ikke den store dramatikken, hvor ekstremvær med navn har uteblitt så langt denne vinteren. I Moss har både temperatur og snødekke hoppet opp og ned, uten særlig muligheter for planlegging av lange skiturer.

Mild januar
Etter en ganske kjølig desember la det seg på mer vestavær, selv om snøen kom og gikk i perioder. Kyststrøkene vi holder til i lider fælt under slike forhold. Det er relativt mye snø i innlandet. Vi får ta til takke med akesnø her i distriktet. Tosifrede kuldegrader dukket bare opp en gang her byen. Som vi ser av grafen under, var vi mer over normalen (den røde streken) enn under.

Moss januar 2023 (privat stasjon)

Ikke målbart snødekke store deler av måneden. Ny istid i Moss. Bil med pigger er bestilt…

Vansjø tålte ikke mer nedbør og fossen står åpen døgnet rundt nå

Østfold i januar
Alle områder opplevde et kraftig snøfall eller to denne måneden. Snøen hadde en tendens til å forsvinne like fort som den kom. Januar er ikke helt seg selv, som de eldste av oss kan istemme. Normalen for januar er relativt kald, hvor årets versjon ligger 2-3 grader over normalen for 1991-2020, men hele 4-5 grader over normalen for 1961-90. Stabil kulde er mer sjelden å oppdrive. Sist vi hadde slike forhold, var helt tilbake i 2010.

Et typisk værlag i januar, her fra Tigerplassen

Norge og verden
Meteorologisk institutt oppsummer årets januar og peker på store nedbørsmengder i Sør-Norge:

- Det kom mer nedbør enn vanlig i januar for landet totalt sett, men nedbøren er ulikt fordelt. I Sør-Norge har det vært mer snømåking enn på lenge en god del steder.

Kongsberg skiller seg ut med mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt i januar. I tillegg til månedsrekord i Kongsberg, har Nesbyen, Veggli, Ramnes, Tørrdal og Lista fyr også satt nye månedsrekorder.

Beitostølen og Vang i Valdres er to steder med lange måleserier og noterer seg begge for nest mest snø noensinne i januar. På Sjusjøen har det kommet omtrent dobbelt så mye snø som i fjor på samme tid. Til glede for skientusiastene, skriver met.no.

I nordområdene har det vært mildt og lite is, bemerker meteorologene.

- Det er svært lite sjøis nå sammenlignet med normalperioden 1991-2020. Det er den 3. laveste utbredelse som har blitt observert for januar med satellittmålinger. Våre målinger av sjøis går tilbake til oktober 1978 forteller Signe Aaboe i Meteorologisk institutt.

Vi tar med en graf som viser temperaturutviklingen i verden siden 1850. Vi ser tydelig at noe “flippet” i atmosfæren rundt 1990.

Moss stasjon en vinterkveld i januar

Kald julemåned - varmt år

Snøen dukker alltid opp tross et varmere klima. Heldigvis!

Vinteren kom brått på, etter en mild høst. Jula ble hvit, før romjula ble en glatt og våt affære. 60 millimeter på to dager i smeltet form er ikke hverdagskost midt på vinteren ! Regnet fortsatte inn i årets siste dag, før kuldegradene kom tilbake når rakettene sto i oppskytingsrampene i nabolaget.
Året var preget av høye temperaturer det første kvartalet. Desember ble eneste måneden med kuldegrader i middeltemperatur. Første halvår ble særdeles tørr og lå hele tiden i tetsjiktet. Sommeren ble lang og varm, men aldri het. Høsten sørget for at det ble vann i magasinene igjen, men strømprisene forble skyhøye.

Østfold i tall
Desember ble kald, og vi må tilbake til 2012 for å finne en kaldere julemåned. Godt med nedbør ble det også.
Året 2022 derimot, landet i andre enden av skalaen. Bare 2014 og 2020 ligger foran på rekordtabellen. 2,5 grad over normalen, er mye! Samtidig ble året tørt, med den 11. tørreste siden målingene startet midt på femtitallet.

Sommerlandskap ved Værne Kloster

Desember ble kald, med negativt avvik mot perioden 1961-2020

Kilde:MET

Februar 2022. Det var knapt snø på bakken denne vinteren. Kom den, så gikk den.

Året ble varmt og viste tydelig klimatisk forskjell fra perioden 1961-1990

Kilde:MET

Våren kom til vårt distrikt

Grafen viser klimaendringen på termometeret

Kilde: MET

Tallenes tale er klar: Oppvarmingen siden krigsutbruddet i 1940 er godt synlig. Det meste skjedde etter 1990 her i Norge

Kilde: MET

Rolige forhold på fjorden denne vinterdagen før jul, her fra Reierstranda

Rygge har blitt litt våtere i snitt, men det er store variasjoner. De to siste årene har det rett og slett blitt tørrere, men det kan snu igjen slik vi ser av grafen bakover i tid

Kilde: MET

Vi ser her at laveste minimumstemperatur og laveste maksimumstemperatur har økt de siste tretti årene

Framnes

Nasjonalt og globalt
- I hele Sør-Norge og deler av Nordland var måneden «Kald», til dels «Svært kald» nord på Østlandet og i indre strøk av Trøndelag. I resten av Nord-Norge var desember «Normal – Kjølig» eller «Kald». Landstemperaturen var 2,9 °C under normalen, og måneden ble den kaldeste desember siden 2012, skriver Meteorologisk institutt på sine hjemmesider om årets desember.
- I måleserien som går tilbake til 1900 ble måneden den 26. kaldeste desember. I sørlige deler av Østlandet var måneden «Våt», mens den ellers i Sør-Norge var «Normal – tørr» eller «Tørr». Sørlige deler av Finnmark registrerte en «Våt», og til dels «Svært våt», desember, ellers var måneden «Normal – tørr» eller «Tørr» i Nord-Norge. For hele landet samlet falt det 20 % mindre nedbør enn normalt, sier meteorologene etter at desember er tilbakelagt.

Globalt har året gitt oss både hetebølger og flommer.

De siste 8 årene har temperaturene variert på et høyt nivå

Det nye Verket tar oss inn i et nytt år. Godt nytt år til alle mossinger!

Grå kjole over Moss

Plutselig gikk fossen igjen

November er en gammel kvinne som ikke håper lenger.

Da solen, den verdige elsker, forlot henne,

trakk hun en grå kjole over sin magre skuldrer,

og hennes ansikt ble strengt av ensomhet

November er en gammel kvinne som angrer.

Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,

så bøyde hun sine visne knær før stormens salmesang.

November er en gammel kvinne som ingen vil gi husrom.

Høsten stengte sin dør for henne med en isnøkkel,

og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer

på vinterens lukkede port.

Inger Hagerup

Tigerplassen i snøfall som minnet om hvilken sesong som kommer

Vått, grått og varmt
November. Depresjonens festmåned. Gråvær gnidd inn i mossingers sinn. For den siste høstmåneden er kjent for sitt elendige humør, men i år ble stemningen ennå dystrere. Rekordartet lavt skydekke, hvor det etter meteorologiske mål knapt viste seg blå himmel. Skydekket deles i 8-deler, hvor penvær først kan kalles fint ved 3/8. I år ble snittet på himmlen mer enn sjuåttendeler! Ikke rart vi trakk innendørs og tente lys.
15,8 grader den 12.11. ble distriktet høyeste temperatur, målt på Huggenes i Rygge. Det er ikke langt fra rekordvarme. Moss, ved Tigerplassen måtte nøye seg med 14,7 grader samme dag. Alle stasjoner rundt oss målte over 100 millimeter med regn og snø, noe som ligger over normalen. Spesielt vått ble det i nedbørsdøgnet mellom 6. og 7.

Avvikene fra normalen ble stor denne novembermåneden. Rygge endte hele 4.3 grader over perioden 1961-90! For Moss ble avviket noe mindre, 3.3 grader over normalen regnet mellom 1930 og 2020

Mossesundet

Mildt!

Åjada. Rygge holder koken og ligger an til å bli svært tørt sted i 2022

Regnet kom til slutt utover høsten. Likevel kan året 2022 bli tørrest i vårt distrikt siden målingene startet i 1955 i Rygge

Høsten har bare marginalt blitt våtere, men…

…den har blitt varmere

Med mildt vær trives for eksempel bjørnebæra til langt ut i oktober

Status for kloden
November ble varm i Arktis, noe vi er blitt vant med. Der det er kaldest, er avviket størst. Kloden som helhet er i mer balanse.
Vi ser av grafene under at de siste årene ikke er så varme sammenlignet med toppen for 6-7 år siden. Det er verdt å gjøre oppmerksom på at det finnes mange dataserier. Jeg legger derfor med en graf målt av satelitt og en graf som viser middelverdier for alle seriøse dataserier.

Varmt på deler av polene, mens det var kjøligere i tropene i årets november

Satelittmålte temperaturer i over 40 år. Vi ser at atmosfæren er ca 1 grad varmere på det mest i perioden, men gått noe ned siste årene

Og her en sammenstilt graf for flere dataserier

Høsten i anmarsj på Jeløy

Mildt og fuktig

Labert nedenfor fossen. Bedre tider snart?

Regnet har returnert etter langvarig tørt vær. Høsten redder dermed Sør-Norge fra en potensiell vannkrise. Strømprisen lar seg dessverre lite påvirke av fylte magasiner siden vi er påkoblet en europeisk strømbørs, med en miks av energikilder. Regnet betyr likevel mye for natur og fiskebestand. Mossefossen slipper bare ut vann fra siderørene, så mer regn trengs før fossen igjen viser seg i sin fulle prakt.

Østfold fikk en mild oktober
Ingen tegn til vinter noe sted her østpå. Knapt en minusgrad har vært å spore, selv om barfrosten til slutt dukket opp. Gråvær preget mye av måneden, så det kan noteres fattige 5 finværsdager, Statistikken avslører 5 døgn uten nedbør og mye skya vær ellers. En typisk høstmåned !

Innevær i Storgata

Østfold og Rygge topper statistikkene
Det har vært både tørt og varmt i 2022. Vi ligger an til ny rekord i mangel på nedbør, men noen uker gjenstår av året før vi kan utrope 2022 til et rekordår. Nedenfor ser vi tallene som taler sitt tydelige språk. 2022 går inn i historien som et spesielt år på værfronten, uansett plassering på værtabellene.

Mildt og tørt år så langt - ny rekord?

Så langt ligger 2022 på en fjerde plass siden 1934
Kilde: Rygge/MET

2022 er “endelig” på toppen etter lang tids kniving med blant annet 1976

Kilde:Rygge/MET

Til sjøs med Bastø Fosen. Typisk værlag for oktober 2022

Klodens temperatur er stabil
Satellitter er fine instrumenter som kan måle for eksempel både temperaturer og havnivå. Det benyttes ikke vanlig termometer i atmosfæren, men mikrobølger som omregnes til temperaturer.
På landjorda varierer temperaturene mye fra region til region. Europa har opplevd et varmt år, mens andre steder opplever kjøligere vær. Dette henger sammen med naturlige svingninger som skapes av vind og hav, sammen med solinnstrålingen. I sum endres temperaturene lite for tiden - kloden sett under ett.
Nedenfor ser vi hvordan utviklingen har vært i satellitt-æraen (1979 til nå) og hvordan temperaturene har vært de siste ti årene.

Temperaturene har steget merkbart de siste 40 årene

Nedre troposfære er der været opererer

Gågata i Moss innbyr ikke til uteliv sent i oktober, men det har sin sjarm når vi trekker innendørs og venter på en ny vår

Helt på normalen

Vakre Rygge kirke tar i mot høsten

September gjorde lite av seg, etter en varm sommer. Et høstlig preg økte utover måneden, med lite tegn til ettersommer som ofte har inntruffet den første høstmåneden. Til glede for norske strømabonnenter, satte regnet inn over store deler av Sør-Norge. Vi endte nesten på normalen her østpå. Fortsatt må vi ha 4-500 millimeter for å ta igjen det tapte!

Østfold med normal start på høsten
Våtest ble det i Rygge denne september 2022. Nesten 90 millimeter er rundt normalen og bidro godt til å fylle Vansjø. Fossen er fortsatt ikke tappet, så her spares det. Ingen store utslag fra normalen med tanke på temperaturene, heller. En del skya vær gjorde september i sum til en værmessig lite spennende måned. Høststormene fikk vente til oktober. Ute i verden har det derimot skjedd ting i høst. Mer om det etter en titt på været her hjemme på berget.

Tallene ga lite rom for dramaturgiske artikler i mediene

Idyll på øya. Vekstsesongen har ennå ikke gitt seg helt

Tredje tørreste år siden 1955
1976 troner fortsatt på nedbørsstatistikken med negativt fortegn. Bak ligger 1959, tett fulgt av 2022. Vi har tre måneder igjen for å komme oss vekk fra pallen!

Globalt
Flere naturkatastrofer har truffet deler av verden i år, hvor flommen i Pakistan og orkanen i Florida har vært mest omtalt. Tørke i Europa og andre deler av verden preget nyhetsbildet i sommer. Rhinen tørket nesten inn, og andre store elver var ikke mye bedre stilt. Sammenfallende naturkatastrofer kan ha sammenheng med endrede sirkulasjonsmønstere, drevet av de store havene. La Nina holder stand i sitt tredje år. Analyser i etterkant vil gi bedre svar med tanke på å knytte de mange hendelsene til værfenomenet La Nina.

En typisk orkan
Kilde: Roger Pielke Jr

Tross mange påstander om stadig økte temperaturer og hendelser knyttet til global oppvarming, finner vi det ikke igjen i de offisielle dataene uten videre. Den videre granskingen av dataene vil vise om det er en signifikant endring utover normalen.

Orkanen “Ian” var ødeleggende, men skyldes naturlig nok flatt landskap, lavtliggende områder, høy velstand og mye mennesker i området. Det bodde knapt mennesker her for hundre år siden. “Ian” var ikke den sterkeste stormen i Floridas historie, slik en del medier omtaler den som.

Globalt har det ikke vært en økning i hyppigheten i antall orkaner

Historiske stormer i Florida etter styrke

Den globale temperaturen er stabil, tross store regionale utslag

Høstlige stier på Mosseskogen

August - varm og god som sommeren

Mossesundet pyntet til kvelds

Østfoldsommeren er over for denne gang. Tar vi for oss tall fra 60-70 år tilbake, ser vi at sommeren har blitt en del varmere de siste tyve årene. Grovt regnet opplevde vi somre som var halvannen grad kjøligere i snitt på sekstitallet. Bare fem-seks andre somre har vært så tørre i denne perioden. Verst var det i 1955 med skarve 63 mm på tre sommermåneder. Om somrene blir tørrere, er for tidlig å si. Trenden siste årene går i den retningen, men vi trenger mange år for å si at trenden er signifikant. August ble relativt tørr, men ikke dramatisk.

August i Østfold
Store utslag av bygenedbør over gamlefylket. Noen steder vartet opp med det dobbelte av nabogrenda. Men tendensen var at det kom lite nedbør til august å være.

Dette er den “nye” Kongeveien på Mosseskogen. Takk til Moss kommune for fantastisk opprusting av en mye brukt turvei

Tørken holder seg
Vi kniver fortsatt med 1976 om å være det tørreste året “noensinne”. Etter åtte måneder ligger 2022 godt plassert på sølvplass. Sammen med andre forhold, skaper regnmangelen store utfordringer for Sør-Norge. Vansjø holder stand med fullt magasin, og Mossefossen har ikke gått på flere måneder.

Grafen taler for seg selv

Molbekk gjør ikke skam på seg

Sommeren har blitt varmere
Alle årstider er påvirket av klimaendringene, spesielt siden 1990. Sommeren er intet unntak, og har i snitt steget med ca 1,5 grad siden femti-sekstitallet. Fra 2018 har også nedbøren i stor grad sviktet i 4 av 5 år. Om dette blir trenden, gjenstår å se.

Sakte og sikkert varmere somre

Blir somrene tørrere?

Bjørnebæra kom sent, men godt i år

Global temperatur og nedbør
Det er heftig nyhetsdekning av vær og klima hver eneste dag i mediene. Mye av det som påstås, er dessverre ikke til å stole på. Selv FNs generalsekretær bommer på tallene som hans egen organisasjon gir ut. Det er viktig å sitere og henvise til offisielle og anerkjente kilder. I år har det vært stort fokus på tørke, naturlig nok. Den er rimelig synlig for oss alle, for det er ikke bare her hjemme på berget det har vært langvarig tørke. Men trender tar tid å etablere. Nedenfor vises grafer som det er greit å ha med seg når mediene viser fram sine bilder og grafer. Ekstremvær er en del av alle typer klima. I et kaldt klima dukker det opp andre typer ekstremvær enn i et varmt klima. Det påvirker oss mennesker uansett, så tilpasning må til for å unngå skader og død.

Satelitt-målt temperatur viser stabile forhold med tanke på temperaturer i atmosfæren siste tiden

Nedbørsutviklingen i verden

Moss på sitt meste bevarte

Typisk norsk sommervær

Noen fant veien til Sjøbadet tidlig i juli

Juli forsvant like raskt som den kom, uten å ha gjort seg bemerket i den ene eller andre retningen. Av en feriebasert blogger, skrives oppsummeringen i noe mer korte trekk enn vanlig. Hetebølger i det sørlige og mellomste Europa satte sitt preg på nyhetsbildet, men bølgene rammet aldri Norge. Det er også tvilsomt om det var så mange hetebølger som nyhetene antydet. Det er alltid strenge regler for hva en hetebølge er. Her i Mosseregionen kom vi aldri over rundt 26-27 grader ved et par anledninger. Det var store forskjeller på hvor nedbøren traff i distriktet, der Rygge lå på lave 36 millimeter. Moss by hadde registreringer på over 70 millimeter.

Juli ble normal i Østfold
Ingen store utslag fra trettiårsnormalen 1991-2020, men varmere enn den gamle fra 1961-1990. Nedbøren varierte en del på grunn av bygenedbør, men det er fortsatt relativt tørt mange steder. Det er likevel ikke snakk om tørke, slik vi opplevde i juli 2014 og 2018. De to årene tok samlet livet av en rekke trær på Østlandet.

Østfold i juli 2022

Morellene ble modne litt ut i juli

Rekordtørt fortsatt
Tar vi med at første halvår var rekordtørr, blir det enda mer spektakulært at dette fortsetter. Etter litt tall-kluss i forrige blogg, ser vi at 2022 ligger i toppsjiktet for lite nedbør også per 1. august.

Kilde: MET (Rygge)

Alby en julidag sett fra ferja

Været i Norge
Meteorologisk institutt har oppsummert juli og viser at vårt langstrakte land byr på svært ulikt vær.

- Juli var en måned for kontraster. Måneden var å regne som både svært varm, kald, ekstremt våt og ekstremt tørr for forskjellige deler av landet. Nord-Norge fikk sin nest våteste juli siden 1900, skriver instituttet på sine hjemmesider.

Snitttemperaturen for hele landet lå 0,3 °C under normalen. Sett under ett klassifiseres lufttemperaturen som normal. I Finnmark ble det en svært varm måned med temperaturer mellom 2 og 3 grader over normalen. Enkelte stasjoner i Trøndelag og på vestlandet målte temperaturer rundt 2 grader under normalen.

Moderate temperaturer gjorde sitt til at vi fikk en god og lang jordbærsesong flere steder

Tørreste halvår "noensinne" (siden 1976)

Et snitt på 75 % relativ luftfuktighet vitner om mange klamme dager denne første sommermåneden. En stor kontrast til det tørre været vi opplevde fra i høst og fram til nå. Dette ble rett og slett rekordartet tørt første halvår.

Vi nådde nesten normal nedbørsmengde for alle stasjonene, selv om det var store forskjeller. Bygenedbør for ta noe av skylda. Kornet står støtt og naturen er grønn. Nærmest et mirakel etter det tørreste halvåret “noensinne” i vårt distrikt. (korrigert 2.8.22 til 1976). Temperaturene steg en del på slutten av måneden, og ga fine vekstforhold. Det ble raskt modne bær og mer plen å slå. Størst avvik fra normalen noterte vi den 25. da døgnmiddel endte over 21 grader.

Sommerdag på Rumpa ytterst i Årefjorden

Østfold var varm i juni
Både den nye og gamle normalen var betydelig kjøligere enn juni 2022. For Rygges del endte den første sommermåneden 1.5 grader over disse normalene. Det ble omtrent normal nedbør i distriktet vårt.

Endelig kom regnet

13. varmeste juni siden 1955
Til tross for kun tre døgn med maksimumstemperaturer over 25, ble årets juni ganske varm. Det skyldes i første rekke høye nattetemperaturer og knapt ett døgn under normalen.

Normalen er beregnet for 1930-2020. Knapt ett døgn lå under denne !

Rygge med såkalte interpolerte data mellom 1934-55 og faktiske målinger fra 1955, viser at juni ikke er den måneden som har størst utslag med tanke på en klimatisk endring, men har hatt en stigende tendens etter noen kjølige år.

Juni 2022 i mossegatene som er noe preget av offentlig fattigdom. Noen fant en kreativ løsning på problemene…

Tørreste år siden målingene startet
Vi vet ikke så mye om værdata i Rygge og vårt distrikt før 1954. Rygge flyplass åpnet og de fleste flyplasser i verden har værstasjoner. Fly og vær er tett knyttet sammen. Så også ute i Rygge.

Målestasjonen viste bare 143 millimeter mellom 1. januar og 1.juli. Den knuser da rekorden fra det tørre året 1976 med hele 25 millimeter !

Korrigert 2.8.22: 1976 viser seg å ligge foran 2022: 169 mm i 1976 og 201 i 2022.

Fossen har sett bedre dager

Norge i juni
Meteorologisk institutt lager en månedsrapport etter hver kalendermåned. Her kan vi både lese og se alt om været i Norge i foregående måned.

-Rekordvarm juni, skriver met.no på sine sider. Og fortsetter:
-Juni ble den tiende varmeste junimåneden i Norge som helhet. Den varmeste dagen ble registrert i Troms og Finnmark, mens Svalbard satte flere rekorder.
Juni ble IKKE rekordvarm i Norge, men flere stasjoner satt nye rekorder. De fleste flyttet rekorden med noen tideler. Størst utslag fikk for eksempel Tana med hele 4 grader varmere makstemperatur. Denne er imidlertid under etterforskning. Det er også viktig at vi kikker litt på stasjonens levetid. Mange har ikke lang nok serie til å rope om rekorder. Det bestrider likevel ikke det faktum at det har vært en svært varm juni nord !

Kornet strutter ved Værne Kloster

Globale temperaturer er stabile, men…
Det er svært store forskjeller mellom regionene i verden. Også innen hver region. Skarpe skiller i luftmasser skaper ofte voldsomt vær. Årets juni preget Europa med hetebølger og styrtregn. Store deler av verden opplevde likevel kjølig vær og i snitt ligger kloden i balanse temperaturmessig.

Et talende bilde av luftmassene over kloden. Se kontrastene i Europa og Antarktis

Parti fra Værne Kloster

Skyene kom naturen til unnsetning

Skyene var ikke utpreget rause med væte til marka, men bidro sammen med moderate temperaturer til at spiringen ble reddet. Det har sett stygt ut lenge med rekordlite nedbør i flere måneder. Innsjøene er på et absolutt minimum, noe som lett leses ut av strømregningen. Vi ligger på rundt 60 prosent av normalnedbøren så langt i år, men tar vi med bare våren, ser det verre ut. Bare 1956 og 1974 sniker seg foran med ekstremt tørr vår. 38 prosent av normalen skjer heldigvis sjelden.

Årsaken til det tørre været ligger i fastlåste trykk-systemer over lang tid. Noen vil mene dette skyldes La Nina i Stillehavet; andre skylder på klimaendringer av ren sedvane. En forklaring i så måte er at jetstrømmene er i ferd med å bli daffere og dermed låser én type vær i en lenger periode enn hva som er vanlig.

Uansett; naturen strutter av grønn glede om dagen. Vi har fått beholde syrinene lenger enn vanlig siden temperaturene ligger relativt lave.

Den 20. rundet vi tyve grader i Moss for første gang i år. Lavest temperatur ble notert den 4.

Østfold i tall

Naturen fikk gå sin gang

Våren har blitt varmere fram til rundt 1990
Senere har temperaturene stabilisert seg på et høyere nivå. Mai 2018 ble ekstremt varm som alle husker, med tørke og skogbranner. Dette bare fortsatte utover sommeren det året. Mai som enkeltmåned har ikke blitt spesielt mye varmere siden femtitallet.

Mai er en måned som har vært stabil siden nittitallet

Våren har blitt mildere. Merk hoppet for ca tretti år siden

Mossesundet ved Lindbaugen

Temperaturene i Norge viste tørt i sør og vått i nord
Søringene sukket etter regn. Nord for Trondheim lengtet folket etter tørt vær og sol. I sør endte våren på rekordlave nedbørsnivåer. Noen målestasjoner viste ny rekord, selv om dette ikke er absolutte rekorder siden alle målinger startet i Norge. Dessverre har vi ikke lange nok måleserier til å finne ut om dette var den tørreste våren for rekordstasjonene.
På met.no forteller meterologene mer om dette:

• Vårmånedene mars til mai ble alle svært tørre i Sør-Norge. I Nord-Norge ble derimot våren den fjerde våteste på 100 år.

• Mars, april og mai beskrives som ekstrem tørre på Østlandet og i Agder, og tørre og svært tørre på Vestlandet. Flere stasjoner fikk 50 til 70 prosent mindre nedbør enn normalt.

• Østlandet og Agder har hatt den femte tørreste våren vi har registrert siden målingene startet i 1901. Begge regionene fikk rundt 60 prosent mindre nedbør enn normalt, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

Våren har blitt tørrere de siste 30-40 årene…

…men ikke for perioden sett under ett. Sjekk likevel årene 1956, 1974 og 2022…

Mai har ikke endret seg trendmessig

Fargerike blomster spratt opp og viste sin prakt

Jordkloden - lite er endret siden 2016
Oppvarmingen viser lite tegn til å fortsette fra et høyt nivå. Målingene er tatt i troposfæren der “alt vær” er. De dekker hele kloden og måles ikke med samme instrumenter som på bakken. Bakkemålinger dekkes av noen tusen målestasjoner og såkalte interpoleringer. En interpolering er en beregnet verdi ut fra eksisterende målestasjoner for områder som ikke har målestasjoner.

Molbekk må med

Støvete våronn i Moss

22 millimeter nedbør på 2 måneder på brannstasjonen i Moss er i snaueste laget i vekstsesongens begynnelse

Det har stått røykskyer over store deler av Østlandet denne våren. De fleste forbinder det med skog-, lyng- og gressbranner. Men folk har blitt lurt av bønder som har tromlet jordene sine og ringt brannvesenet. Støvføyka har stått etter redskapen og fått 110 til å rykke ut. Kode orange er ikke å spøke med. Det trekkes frem rekorder og klimaendringer som godt mediestoff. Oftest tar både meteorologer og medier feil. De sitter ofte ikke med nok data foran seg når det spørres og har ikke vurdert lange nok dataserier. I Moss har det vært tørt, men neppe en trend vi bare kan klistre til klimaendringer. Fenomener som ENSO og La Nina i Stillehavet medvirker. Vi skal se litt mer på tallene.

Flat nedbørstrend siden 1887, men tydelig nedgang fra noen våte år for tyve års siden

Ennå frisk å se til denne hvitveisen

Ingen slår 1893 !
Det Herrens år 1893 ble et tørt år. Første halvår kan ikke ha vært en kjekk tid for bonden i vårt distrikt. Det kom rundt 120 millimeter fram til 1. juli det året. Våronna må ha vært problematisk. Det hadde vært en veldig kald vinter, så det er ikke usannsynlig at snøen lå lenger enn i år. Det skal ikke så mye til ! Dermed er det ikke sikkert at marka var like tørr som i år, tross mindre nedbør på våren enn i år.
Ser vi på perioden januar til april, er 1964 skummelt tørr. Trøsten det året var april fikk noe fuktighet i april. Av tørre tertialer, ser vi at årets lander på jumboplass blant de ti tørreste vårene.
Mai-været blir avgjørende for om vi får spiring som holder til avling.

2022 er på lista, men ikke noe rekord

Kilde: MET

Første tertial viser at vi har hatt tørre år før
Kilde: MET

Halo ved Lindbaugen i Mossesundet

Aprilværet i Østfold landet på den nye normalen
April var tidvis kjølig, med varmluftsutbrudd. Det var til dels store forskjeller på natt og dag. Størst forskjell opplevde vi den 20. med hele 18 grader mellom minimum og maksimum den dagen. Ved en rask opptelling viser antall kuldenetter tallet 11. Vi nådde aldri 20 grader her på stasjonen, men Huggenes i Rygge ligger lunt til og fikk distriktets (Moss) høyeste måling på 20.4 grader.
Meteorologisk institutts måleinstrumenter på flyplassen viste 5.9 grader i snitt for april. Det er eksakt på den nye normalen fro 1991-2020.

Høy fart i atmosfæren skaper bølgeskyer som ligner linser eller mandler. De ser skumle ut, og kan være det for fly. Men gjør ingen skade på folk og fe.

Linseskyer

Tørken fortsatte

Tørken det siste halv året fortsatte ut mars måned. Nedbøren har glimret med sitt fravær siden høsten, med unntak av februar som ble noe våtere enn normalt. Lite snø gjør at marka tørker ut, og mars ble dessuten svært solrik over våre områder. Temperaturmessig endte mars noe under fjorårets første vårmåned, men fortsatt over den nye normalen for 1991-2020. Tross tørt vær, ble det ingen rekord. Både 2012 og 2013 danket ut årets.

Langvarig tørke østpå
Nedbørsområdene har svingt inn i Norskehavet stort sett siden november. Det har satt sitt preg på været, når vestavindene tar seg over fjellene. Det blir mildt og tørt. Som vi ser av grafen under, konkurrerer årets mars i øverste sjiktet. Beholdningen på 12 millimeter dunster vekk og gir liten effekt på marka. Mars i år endte på en niende plass siden 1955.

Mosseskogen byr på stemninger rett som det er. Her fra Gamle Kongevei.

En av de mest solrike månedene på svært lenge
Sola stakk av med værseieren denne første vårmåneden i vårt distrikt. Enkelte varme dager med rundt 15 grader, bærer bud om at vinteren har sagt takk for seg. Det kom ikke ett eneste snøfnugg i hele mars, noe som ikke er helt vanlig. Ikke regnet det stort, heller.

Vi ser tydelig hoppet som kom klimamessig rundt 1990

Snøklokka greide seg uten snø i år

Østfold fikk en mild mars, men ingen rekorder ble slått her østpå. Lenger vest derimot, haglet det med døgnrekorder og andre rekorder av ymse slag. Fra Meteorologisk institutt får vi månedsoppsummeringen som peker på en svært mild mars andre steder i landet:

– Mars blir en stadig mildere måned i takt med den globale oppvarmingen. Målingene våre går 120 år tilbake i tid, og fire av de varmeste marsmånedene siden 1900 har inntruffet de siste 15 årene, sier Helga Therese Tilley Tajet, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

- De fem varmeste marsmånedene på landsbasis er 2015, 2014, 2012, 2007 og 1920. Det har vært en mild måned mange steder, og for landet som helhet ble mars den 19. varmeste siden målingene startet i 1900. Snittemperaturen var 2,1 grader over normalperioden vi sammenlikner med.

Østlandet fikk sin fjerde tørreste mars måned på 120 år, skriver met.no

Avviket fra gammel og ny normal er henholdsvis ca 2 og 1 grader, med noen unntak pga lave nattetemperaturer noen plasser

Skyformasjonen Altocumulus lenticularis (linseskyer eller mandelskyer) over Moss i slutten av mars. Skyene dannes på lesiden av en fjellrekke når stabile luftmasser i høy fart treffer høye fjell på losiden (kalles også bølgeskyer). De oppstår på østsiden her hos oss, og vi forbinder dem gjerne med kraftig vestavind her på Østlandet.

Global temperatur
Det er relativt rolig på temperaturfronten globalt. Temperaturene ligger stabilt høyt over 1850-1900, som Klimapanelet mener ligger ca 1,2 grad over denne “normalen”. Målingene under er hentet fra atmosfæren der alt vær er, og der man mener fingeravtrykket (hot spot) for global oppvarming skal synes best. Foreløpig finner man ikke denne, tross oppvarmingen over landejorda. Atmosfæren viser mindre oppvarming, men følger kurven for trenden over land og hav.

Atmosfæren har blitt varmere de siste 40 årene

For 7 år siden dukket en svært kraftig El Nino opp i Stillehavet. Temperaturene begynte å stige i etterkant, hvor 2016 ble svært varm. Siden den gang har imidlertid temperaturene ligget nesten stille, med en svak nedadgående tendens. Hva som skjer ved en ny El Nino (El Nino), er det store spenningsmomentet. For tiden er vi preget av La Nina (La Nina).

Isen på Molbekk holdt lenge stand

Nok en mild vinter - flat vintertrend

Grått og milde vinder fra sør preget Moss i februar

Ingen overraskelse, men vinteren ble aldri noe særlig av. Energipriskrisen ble ikke til en katastrofe, som en vinter fra sekstitallet ville blitt. En kald desember ble avløst av to milde vintermåneder. Lite snø og fravær av kulde helt opp i høyfjellet i Øst-Norge, skapte bekymringer for turistnæringen. Men snøen kom til slutt i høyden. I nord ble vinteren snørik og kjøligere enn normalen. Januar ble tørr og februar relativ våt.

Østfold nesten snøløs i vinter
Mildt og vått ble altså februars skjebne i 2022. En tørr januar og desember skapte lav vannstand i Sørøst-Norge, med nedtappede innsjøer for å lage sårt tiltrengt strøm. Men det ble praktisk talt en dråpe i havet, siden magasinene måtte gi tapt tidligere i sesongen. Dyr gass fra Russland skapte ubalanse i energimarkedet og dro prisene på strøm opp i obskjøne høyder.

Maksimum snødybde for desember endte på fattige 14 cm, januar slo til med 23 cm og februar måtte nøye seg med 9 cm. Snøen lå knapt en uke av gangen!

Østfold fikk en mild vinter

Krapfoss tidlig i februar. Stort mer vinter ble det aldri i våre områder

Vinteren i tall
De gode vintrene for seksti-sytti år siden, forsvant brått for rundt tretti år siden. Det har vært en markant endring i de globale temperaturene, men endringene har vært størst her hjemme på berget. Men så har det meste stagnert på høyt nivå. Det samme gjelder egentlig også nedbøren som vi skal se på grafene under.

Grafen og tallene taler sitt tydelige språk.

Kilde: MET

Snøen fikk ligge en stakket stund før regnet overtok og fossen måtte åpnes

Legg merke til stigningen som kulminerte på nittitallet. Siden har vi levd en ny type klima, med store variasjoner og ekstreme utslag. Som vi ser er trenden flat etter at vi nådde en topp ETTER at endringen var et faktum. I 2010 opplevde vi den kaldeste vinteren noensinne (siden 1955). Ti år etter, noterte vi den varmeste vinteren noensinne! Vi snakker om hele 8 grader i forskjell.

Kilde: MET

Litt vinter i Slalåmbakken

Samme bilde tegnes for nedbøren her i distriktet. Markant økende nedbør fram til slutten av åttitallet, for så å kulminere på et høyt nivå. Trenden er flat også her etter at klimaet bikket over en terskel for litt over tretti år siden.

Kilde: MET

Krapfoss mot vest

Snøfattig på Østlandet
Norge var delt i to i februar, hvor Nord-Norge reiste med all snøen. Men også kulda, til tider. Illustrasjonene under viser dette med all tydelighet.

Kilde: senorge.no

Kilde: senorge.no