Sjuende mildeste og tørreste januar

En av Bastø Fosens stoltheter seiler inn til Moss i utpreget føn-vær.

Fra en kald desember til en varm januar, men hvor begge var omtrent like tørre. To sjuendeplasser er ikke verst for samme måned! Det får være den korte oppsummeringen når vi har lagt bak oss de første ukene av 2022. Det er ingen overraskelse at vintermånedene svikter de skiglade. Sviket har pågått over flere år. Brøytebudsjettet kan neppe ha sprukket så langt i vinter. Snøen som kom måtte mannskapene fjerne rimelig fort, for mildværet sto klar på døra rett etter leveransen av det hvite. 23 centimeter fikk ligge et par dager før alt svant med ekstremdamen “Gyda” som herjet med landets midtfylker. Damen herjet i et par dager før hun tok kvelden i nabolandet. Sterkeste vindkast målt på Mosseskogen ble notert til 17.9 m/s i kveldstimene den 29. Det vindkastet kan vi ikke klandre noen dame for! Januar ble for øvrig preget av flere fønvind-utbrudd.

Januar år for år - aldri lik og trenden er flat
Vi ser av grafen under at januar kan se veldig forskjellig ut fra år til år. De siste snaue tjue årene her i Moss viser at trenden er flat, men som regel et stykke over normalen dersom vi regner oss tilbake fra 1930 og fram til 2022.

Målt på Mosseskogen (privat måler)

Snøhølet Bjerget

Mildt og tørt i hele Østfold

Kilde: MET

Skummel tørke?
Det har vært relativt tørt lenge. Det har noe å si for både vannmagasiner og grunnvann. Vestaværet sørger for nok vann i det vestlige Norge, mens østlendingene bare kan nyte varme vinder fra vest. Høytrykk over det sentrale Europa skaper en fastlåst værsituasjon, men utpreget lavtrykksvirksomhet i Norskehavet. For at vi her østpå skal få noe nedbør, må lavtrykkene komme inn i Nordsjøen.
Årets to første vintermåneder har vært svært tørre, som vi ser av grafen under.

Grafen viser helt tydelig at desember+januar var temmelig tørr !

…og her ser vi faktaene i tall

Kilde: MET

Vestavær drar også med seg slike forhold som her i Værla

Kaldeste julemåned siden 2012

Strømprisene ble flittig diskutert. En tørr desember på Østlandet strødde salt i el-sårede søringer

Overraskende, men sant. Årets tilbakelagte julemåned slo til med kulde i begge ender og sørget for både den kaldeste desember på 9 år og samtidig godt under både den gamle og nye normalen. Og ikke nok med det: Årets siste måned ble ti ganger tørrere enn fjorårets rekordvåte desember! Bare seks andre julemåneder har vært så tørre siden 1955. Selv om strømmen ER dyr, kan ikke været på Østlandet påta seg skylda.

Østfold ble kald og tørr

Rygge ble nesten 2,5 grader kaldere enn den nye normalen for årene 1991-2020. Sammenlignet med i fjor, framstår årets desember som rene Sibirkulda. Det skiller nesten 6 grader i negativ retning! Mye tyder på at desember blir stående som inneværende vinters kaldeste måned, skal vi tro langtidsmeterologene.

Det var betydelig kaldere i år enn i fjor

Verket i snøvær er alltid trivelig

Året 2021

Stabilt høye temperaturer
Klimaet endret seg markant i årene fra 1988 og framover. Det er vel og merke dersom vi har fokus på temperaturer og nedbør. Deretter har begge ligget relativt stabilt på et høyt nivå. Det merkes mest på vintertemperaturene, hvor slaps er blitt en vane. For å ikke snakke om hålke! Underkjølt regn har også økt i hyppighet, noe som skaper farlige situasjoner for folk og fe.

Året 2021 ble imidlertid et unntak. Ganske kald vinter og lite nedbør. Årsmiddelet falt betydelig fra året før, men ligger fortsatt 1,5 grad over den gamle normalen. Det var en ganske varm sommer og veldig varm høst som sørget for at vi heller ikke i 2021 kom under 7 grader i snitt.

Se endringen fra 1988!

Svært tørt år
2021 ble det nest tørreste året siden målingene startet på Rygge flystasjon. Nedbørsmåleren leverte ikke helt bra, så noen tall er fyllt inn med erstatningsdata fra nabomåleren på Huggenes, også i Rygge. Forskjellene er ikke større enn at vi kan bruke tallene.

Klimaendringer? Ikke fullt så galt. Hodene til Bruce Naigles stikker fortsatt over fjorden der de skuer innover land

Året 2021 rundt oss
Oslo har en lang serie, og jeg kan derfor presentere den som et inntrykk av endringene snaue 200 år bakover. Vi skal huske at klimaet var i en kaldere svingning fram mot 1920, men steg hele tiden naturlig fram mot 1950. Det er derfor etter 1950 vi kan bruke argumentasjonen om antropogen (menneskelig) påvirkning.

Det var svært kaldt midt på attenhundretallet. Vi ser at det var en varm periode mellom 1930 og 1960, før den store endringen kom rundt 1990. Da “flippet” klimaet over i et nytt modus, som synes på alle temperaturgrafer på den nordlige halvkule.

Kilde: verstat.no

Vi fikk en kuldeperiode tidlig og sent i måneden. Her stevnes og seiles det i svært lave temperaturer på Væla.

Kloden i samme periode som tallene fra Oslo. De er gjenkjennbare. I årene rundt 1990 skjedde det noe. Temperaturstigningen pr tiår er nå ca 0.14 grader (UAH).

Jula nærmer seg i kanalen

Ryktet om november stadfestet

Så grått som det nesten går an. En svært varm måned, kamuflert som “normal” av en kuldebølge helt på tampen. Ikke visste jeg at -5 var sååå kaldt. Men det er det. Ukjente som vi er med gammeldags kulde, har ikke kroppene våre assimilert seg til denne vinteren. Gresset er grønt på begge sider av gjerdet og kan faktisk trimmes langt inn i advent. Mossefossen har tørket opp, og vi kan oppsummere en passe kjedelig værmåned. Men noen trær røk denne høstmåneden, også.

Fossen - med Konvensjonsgården som en gul juvel på Verket

Mild november, men så kom kulda
Noen dager var svært milde denne novembermåneden. Hele seks dager hadde maksimumstemperatur over ti grader. Den varmeste dagen kom bare noen dager før væromslaget. I Moss målte vi 14.8 grader så langt ut i måneden som den 19. Dagene var preget av skyer og tåke, så november er ofte en tung måned å komme seg gjennom. Så, natten til den 30. kom den første snøen. Usle 4 centimeter, men dog.

Snøen kom på den siste dagen i måneden. Vedfyring og skyer skapte stemning over nordre bydel

Middeltemperaturene endte over normalen, spesielt over den gamle normalen. Nærmere 2,5 grader over den gamle normalen på Rygge flystasjon

Molbekk. Isen rakk så vidt å legge seg før snøen kom

Moss fikk seg en kald overraskelse på slutten av måneden

Høsten er blitt mildere de siste hundre årene
Oppvarmingen de siste 30 årene har vært størst, selv om 1930-årene også var varme. Årets høst ble intet unntak i en tendens til varmere høster de siste tyve årene.

Vi ser et sterkt hopp sent på nittitallet, og temperaturene har senere holdt seg relativt høye

Dilling stasjon ble nedlagt i 1983, men togene er ikke byttet ut. Her et godstog på vei nordover. Snøløs, men kald søndag i november etter at mildværet trakk unna

Høstnedbøren er stabil i vårt distrikt
Ingen trend i en eller andre retningen når det gjelder den totale mengden nedbør for september til november. Vi ser at årets nedbørsmengde ligger et stykke under normalen. Og vi ser tydelig at året 2000 utmerker seg. Høsten som knuste alle rekorder og ga flom i våre områder.

November ble grå og mild, men ikke våt. Her forsøker julegatene på Verket å lirke opp stemningen, en måned før jul

Høststormen den 17.
Mossingene merket ikke så mye til de vanvittige vindkastene som tok knekken på store skogområder i Innlandet. Spesielle værforhold skapte vindkast vi sjelden ser på de kantene av landet. Men vi fikk lokale skader også her i mosseregionen.

Alleen ved Værne Kloster har fått juling en rekke ganger. Trærne er gamle og merket vinden som feide over Østlandet midt i november

Kloden har stabile temperaturer
Som grafen under viser, så er det ikke så store endringer de siste fem årene. Det er store fluktuasjoner, men de neste fem årene vil trolig vise om trenden er økende igjen.

En god jul ønskes leserne !

Tørken over for i år

Storgata har sett bedre årstider

Regnet sviktet hele Norge lenge denne ettersommeren. Det forsvant i store mengder nedover i Europa og gjorde ugagn uten blygsel. Men oktober er den våteste måneden i året i Norge. Intet unntak denne gangen, heller. Vått så det monnet, men det hjalp ikke særlig tross rekorder i regnbøttene på Vestlandet. Magasinene på Vestlandet lider fortsatt under kronisk utmattelse av langvarig nedbørsfattigdom. En mild november høyt til fjells kan bøte på noe, men snøgrensen siger nedover fjellene i vest og blir til vann først ute i april. Vi kan håpe på en vindfull vinter i Europa som kompensasjon.

Varmen fortsatte
Etter en varm september, fulgte en varm oktober. Det ville ingen ende ta. Det fortsetter mildt inn i november, uten særlig tegn til vinter. De første kuldegradene dukket likevel opp i et mellomspill mellom lavtrykkene som jevnlig tok veien sørvest fra Atlanteren. Og i Moss fikk vi nok vann til å få irrgrønne gressplener, etter en nær rekordvarm oktober. En hederlig tredjeplass i serien fra 1934 bør vekke oppsikt.

I Østfold opplevde vi et avvik på mellom 2 og 3 grader rundt om i “fylket”

Larkollen i oppholdsvær
Foto: Anne Lien Simonsen

Oktober-temperaturene har steget med ca 1 grad på 85 år

Vått, men ingen rekord
Nedbøren varierte noe i distriktet, men våtere enn normalen ble det. Det meste kom i starten og slutten av måneden. I Moss viste målebegeret over 50 mm på ett oktoberdøgn tidlig i måneden. Det fikk enkelte merke med dårlig drenering rundt huset.

Rikelig med vann for alle på en av stiene på Mosseskogen

Ingen trend å snakke om

Norge rundt

Rapport fra met.no
- Oktober ble både mild og våt for landet som helhet. Flere fylker i Sør-Norge fikk mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt.

- På landsbasis falt det 50 prosent mer nedbør enn normalt. Måneden er den 3. våteste oktober-måneden i en serie som går tilbake til 1900. Våtest var det ved flere stasjoner i Vestland, hvor hele åtte stasjoner satte rekord for høyeste månedsnedbør registrert i oktober måned. I Trøndelag ble det satt ti tilsvarende rekorder. I Viken ble det satt fem rekorder for høyeste nedbørmengde målt på ett døgn i oktober.

- Oktober var 1,9 grader varmere enn normalperioden 1991-2020 som vi sammenlikner med. Flere stasjoner i Innlandet, Trøndelag og Møre og Romsdal målte en snittemperatur tre til fire grader over normalen. Måneden ble den 8. varmeste i en serie som går tilbake til 1900.

- Høyeste maksimumstemperatur på 22,9 grader ble registrert 9. oktober på Sunndalsøra i Møre og Romsdal. Laveste minimumstemperatur var -18,2 grader, og ble målt på Karasjok – Markannjarga i Troms og Finnmark 30. oktober.

De varmeste stasjonene var

• Lindesnes fyr (Agder) 11,6 grader (1,8 grader over normalen) 

• Lista fyr (Farsund, Agder) 11,4 grader (2,0 grader over normalen) 

• Færder fyr (Vestfold og Telemark) og Oksøy fyr (Kristiansand, Agder), 11,3 grader (begge 1,9 grader over normalen) 

- Relativt kjøligst var det i Troms og Finnmark der noen stasjoner hadde avvik fra 0,5 til 1 grad under normalen.

Mossefossen - lenge stengt, men så kom alt på en gang

Globale temperaturer stabile
Tross bekymring i Glasgow, viser ikke temperaturene at vi er inne i noen stor endring de siste årene. Det meste måles i tideler, og utslagene må ses i lys av det. Den største endringen har skjedd de siste 30 årene, som grafen under viser. Deretter er det store utslag opp og ned.

Globalt er vi her. Grafen er satt sammen av de 4 viktigste måleseriene fra anerkjente værsentere.

Toget kommer og drar med seg sønnavind og yr til Moss stasjon

Varme, tørre dager

Tørr mossefoss i september

Hele åtte dager med maksimumstemperaturer over 20 grader i Moss, sier sitt. September vartet opp med sensommervær, og enkelte badet til godt uti måneden. Og regnet holdt seg på behørig avstand. I august bekymret folk seg for skogbrann; i september for strømprisene. For vannmagasinene var tømt, så strømmen måtte komme fra Europa. Der blåste det ikke, så knappheten drev prisene til uhørte høyder. OIje- og gassprisene bidro effektivt. Ikke nok med det CO2-avgiftene som skal dempe bruken av olje og gass; ja, de steg, også. Det må kalles sjakk matt.

Så kom regnet. Det kom i så store mengder på slutten at normalen nesten ble oppfyllt. Og debatt-temperaturen sank i takt med hvert regnvær som plutselig fant veien innover det tørre østland.

Varm og tørr september

Avviket mot gammel normal er rundt 2 grader

Ingen kulde å melde om, men de varmekjære trærne bød på fargespill

Stigende trend
Temperaturene har steget ca 1 grad siden 1934, med store forskjeller fra år til år. Meteorologene kaller september “den nye sommermåneden”

Vi ser at det er flere varme september på totusentallet

Molbekk - endelig regn

Flat trend når det gjelder nedbør i september

Utbedring bør foretas. Her fra Røysåsen. Teknisk etat er varslet…

Kloden vår
Global temperatur beveger seg lite. Det er regionale forskjeller, men stort sett er det stabilt.

Moss sett fra Røysåsen før neste regnvær helt på tampen av måneden

Rekordtørr august

Krysset Årefjorden-Klosteret

Meteorologisk institutts måler på Rygge flystasjon har aldri registrert tørrere august enn årets siste sommermåned. Riktignok “vant” 2021 over 1981 med skarve 0.2 mm (17 mm i Rygge), men det holder, dét ! Trærne tok til å sture og bladene ble gule, for så å falle av. Dette gjentok seg to ganger på sensommeren. Og det er altså ikke fordi høsten har kommet. For noen trær, spesielt bjørka, vil høstfargene ikke dukke opp til vanlig tid. De er allerede borte i oktober dersom det ikke blir regn i nær framtid. Høytrykksvær over lang tid i sommer, har bidratt til lite nedbør over store deler av Østlandet. Noen områder sør i Østfold ble likevel velsignet med nok regn til å dekke “dagsbehovet”.

Tørrere august framover? Trenden er imidlertid flat siden målingene startet på Rygge i 1955

Rygge(MET)

Bare frø fra bjørka lar seg måle i måleren

Østfold-været
Det ble varmt og tørt for hele måneden under ett. Det var periodevis mye skyer, noe som hevet minimumstemperaturene om nettene. Likevel skinte sola nok til at folk opplevde august som en behagelig sommermåned. De høyeste temperaturene dukket likevel først opp helt sist i måneden, og bikket 25 grader både i Rygge og Råde.
Gjennomsnittet ble høyest på fyrene, godt hjulpet av varmt sjøvann. Mot gammel normal endte vi opp mot 1 grad over denne, mens ny normal faktisk ga en kjøligere måned. Dette skyldes at ny normal har fanget opp oppvarmingen de siste tretti årene. Sommeren ble varm med ca to grader over gammel normal og en grad over ny normal. Dermed gled årets sommer inn på en plass nederst på ti-på-topp-lista.

Dilling i Rygge

Ikke så galt at det ikke er godt for noe - trolig kronår for kornet

Sommer i vårt distrikt
Klimaet endres seg brått rundt slutten av åttitallet. Det ble varmere, spesielt om vinteren. Sommeren ble også noe varmere, men så har det stabilisert seg.

Global temperatur er stabil
Den globale temperaturen ligger stabilt og vaker rundt gjennomsnittet for 1979-2000. Det er store regionale forskjeller, som bildet viser under. Slik er været. De røde fargene viser avviket i pluss. De blå motsatt.

Temperaturene på kloden ligger rolig

Polar sjøis er også stabil
Mye snakk om is i mediene for tiden, men dataene er den mest sikre kilden. Data avviser i alle fall svikt i årets sjøisutbredelse.

Dyre gårds eplefarm oste av søte epledufter, rett ved Dyhre gartneri.

Vekslende, men varmt

En strålende julidag på Bjørnåsen, sett mot Nes camping og Ramberg-gårdene.

Høysommervær preget denne julimåneden, og satte dermed fjorårets praktisk talt i skyggen. I fjor måtte de fleste ha på jakke hele måneden, mens årets krevde både å kaste jakke og det som var! Noen av oss fikk brunfarge igjen, etter en litt blek 2020. Varmen fra juni fortsatte inn i juli, kun avbrutt av et par bygevær. De var ikke nok til å unngå tørke. Først sist i måneden ble tørken jagd på dør av 60 millimeter regn på bare 4 dager. Tilløp til skogbranner ebbet ut med regnet.

Ingen hetebølger tross varmen
Neida. Ingen hetebølger her i sør, men folk i de tre nordligste fylkene rakk så vidt å få en tredagers, som er kravet for å bli kalt en “hetebølge”. Det vil si minst tre dager med maksimumstemperaturer på 28 grader eller over - i snitt for de tre dagene. Trolig målte noen av naboene våre litt inn i fra sjøen en dag hvor termometeret strakk seg til 30 grader. Gjennomsnittlig maksimumstemperatur her i Moss endte på 24 grader. Da er det full sommer!

Bjørker som står på skrinn grunn sliter når det er kombinasjon av høye temperaturer og lite regn. Noen vil kalle det tørke! I år så vi igjen tendensen til at høsten kom tidlig for en del løvtrær. Men også bartrær sliter, som vi ser nedenfor.

Et eksempel på hva som kan skje med et tre etter tørkesomre. 2014 og 2018 tok samlet livet av et betydelig antall kubikk nåletrær. Særlig ses dette i skogsområdene på Jeløy. Her ved Molbekk.

Trær dør sakte…

Kilder: MET/Odd Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Slagside i Kjørbukta. Brygga brukes nå bare av måkene

Årets juni for kjente steder i distriktet.

Småtten prøver vannet på Alby

Varmere trend for juni og juli samlet
Vi kan se av dataene og grafen her at de første to tredelene av sommeren har blitt noe varmere i snitt siste årene. I hovedsak er det årene 2014, 2018 og 2021 som bidrar mest til dette.

Juli har alltid variert i Moss og rundt oss
Ås ligger ikke langt fra oss, og studentbyen har en lang måleserie vi statistikknerder kan nyte. Vi ser blant annet at 1901 trolig innehar rekorden for varm juli den dag i dag.

Mer nedbør enn normalen, men
All nedbør kom på få dager, så juli bli egentlig ingen våt måned. Vi må ned i detaljene for å se nyansene. Det varierte veldig hvor mye som kom ned. All nedbøren var bygepreget, med til dels styrtregn som ga lokale oversvømmelser. Dog korte.

Styrtregn på Mosseskogen

Flat trend på nedbør i juli for Rygge

Globalt er det lite som er endret
Tross rykter om snarlig steking av kloden, ser vi ikke dette i dataene - heller da i klimamodellene. Bildet nedenfor er et tidsbilde av temperaturene på kloden 1. august. Gjennom hele juli og ulike hetebølger som er behørig dekket i mediene, har middeltemperaturene ligget stabilt. Mediene dekker sjelden kuldebølger, og vi får derfor et skjevt bilde av tilstanden. Klodens temperatur har steget ca 1 grad siden 1850. IPCC skriver i sin siste klimarapport at halvparten eller mer av temperaturstigningen skyldes globale co2-utslipp.

Når forskere og politkere snakker om at temperaturene stiger, så er dette unyansert fremstilt i mediene. Grafen her viser hvor store utslag vi opplever gjennom måneder og år. Her ser vi variasjonene de siste tyve årene globalt. Vi er for eksempel akkurat nå nede på nivå med årene for femten år siden.

Kilde: woodfortrees.org

Sommerfølelse i kanalen en tidlig morgen

Knapt en skyfri dag

Tomt på strendene store deler av juni. Her mot Sjøbadet

Juni skuffet nok mange litt dersom strandvær var målet. Mye skyer og perioder med lave maksimumstemperaturer, ga liten grunn til å legge seg i sanda. Faktisk var den første uka av juni den beste i så måte, før typisk norsk sommervær slo tilbake. Det snodige er at juni ble 1,5 grader varmere enn normalen. Tørr ble den, også, men ikke kritisk. Det mest av vegetasjonen sto frodig ut måneden. Det ble stadig varslet hete dager, men de kom aldri til mossedistriktet. Det varmeste dagen snek seg så vidt over 25 grader som maksimum.

Juni ble varm og tørr i Østfold
De fleste merket det nok ikke, men juni ble ganske varm. Vi noterte oss for 18 dager med maksimumstemperaturer over tyve grader. Samtidig ble minimumstemperaturene ikke så lave at det trakk ned middeltemperaturen for juni.

En av de fineste dagene i juni innbød til tur på Alby

Juni på vei opp igjen
Juni var lenge en av de månedene som snek seg unna klimaendringene, men ser ut til å ha fått smake samme medisin som de andre sommermånedene. Juni har tidligere ikke vært spesielt innrettet som sommermåned når middeltemperaturene ligger på under 15 grader. Årets landet på i overkant av 16 grader, og glir demed inn som en mer behagelig måned. Fjoråret knuste noen rekorder, med over 18 grader i snitt!

Sikksakk, men stigende

Albystranda

Et halvår er gått
Store utslag fra år til år, med en svak oppadgående trend. Vi ser et relativt stort fall fra 2020 til i år. Dette skyldes i sin helhet vinteren i 2020 som var rekordvarm. En normal vinter i 2021 sørget for at vi er nede på et mer normalt nivå.

Juni ble for alvor varmere fra rundt 1990. De mest markante klimaendringene slo inn på sent åttitall og har senere stabilisert seg på et høyt nivå

Frukthøsten blir moderat, men ingen krise

Globalt liten endring, men…
Mediene er svært opptatt av hetebølgen i nordvestre hjørne av Nord-Amerika. Flere rekorder er slått etter at jetstrømmen har foretatt seg en stans over området. Buktningen har forårsaket en låsning som hindrer utskiftning av varmlufta. Er bakken tørr fra før, forsterkes varmen. Samtidig er det rekordkaldt i deler av Sør-Amerika og over Antarktis. I sum ender vi på lite endring i den globale middeltemperaturen. Kontrastene ser ut til å ha økt de siste årene, og det kan også virke som om hendelsene skjer på uventede steder på kloden.

En av byene i Canada sprengte sitt eget termometer…

Det kan se ut som om Nord-Amerika brenner. Det er store kontraster i verden nå!

Kloden er i sum på et moderat nivå, men med et voldsomt utslag i Canada og Sør-Amerika

Varm innlandsluft som siger utover fjorden skaper tåkeskyer. Her ved Gullholmen

Så kom regnet

I perioder vått !

Etter måneder med underskudd av nedbør og fare for tørke, svarte mai med nesten 70 prosent mer nedbør enn normalen. Vi er dermed tett opptil det normale for de første fem månedene av året. For tredje året på rad, ender vi med gjennomsnittsverdier rett under den gamle normalen (Rygge 10,4). Den nye normalen ligger på 11 grader, og årets mai vil derfor fremstå som ganske kjølig.

Frodig!
På tampen av måneden seilet det inn et høytrykk som ga sommertemperaturer. Tre døgn fikk kuldegrader, så sent som den 8. før vinteren ga seg for godt. Vegetasjonen svarte godt på temperaturstigningen, selv om de fleste vekster var to-tre uker senere enn vanlig. Spesielt syntes det på frukttrærne og syrinene. De står flotte ut i juni, noe som var mer vanlig for førti år siden.

Syrin på sitt beste

Temperaturer i Østfold
Overskudd av regn og underskudd av sol, preget Østfold denne måneden. Bare de helt siste dagene ga helt blå himmel. Fra en vinterlig start, endte vi opp med full sommer de siste dagene.

Hvitveisen har nå stått i over en måned, takket være kjølig vær. Men nå er den på vei bort

Temperaturutvikling for mai
Den klimatiske endringen som oppsto på slutten av åttitallet, vises tydelig også for mai måned. Gjennomsnittet har siden ligget på et høyt nivå, men med lite endringer i noen retning. Dette samsvarer med utviklingen resten av året. Unntaket 2018 er en spesiell hendelse som skapte overskrifter. Fallet året etter, er trolig det største temperaturfallet siden målingene startet.

Grafen er basert på tall fra Rygge.

Kilde: MET

Båtlivet tok seg opp mot slutten av mai

Regnet reddet bøndene
En svært tørr innledning på året, så skummel ut for både bønder og natur. Det støvet bra på jorder og veier, før regnet endelig kom. Og det kom betydelig mer enn normalen.

Ingen trend å se for Rygge

Kilde: MET

Heggen blomstret og ga fra seg utsøkte dufter. Noe senere enn vi er vant med. Her fra Mossesundet

På kloden
Temperaturen på jorda har sunket en del siste årene, etter toppåret 2016. Atmosfæren viser tegn på en viss nedkjøling, men grafen viser hvor at det går veldig opp og ned. Her vises satellittmålinger fra to ulike leverandører.

Et øyeblikksbilde viser at Nordisk råd har trådt sammen og blitt enige om noen varme dager for frosne nordboere!

Nå er det bartrærnes tur til å slippe pollen. I år er det ekstremt, men heldigvis er disse uten allergener!

Kjøletørke

Vinteren ertet på seg våren og ble kjeppjagd etter kort tid. Her fra Mosseskogen 12. april

Selv om april 2021 ikke ble iskald på statistikken, kjentes det virkelig sånn ut! Det ble en sur måned, med mye nattefrost. Hele 17 av 30 netter endte med minusgrader. Likevel gjorde relativt høye maksimumstemperaturer sitt til at middeltemperaturen lå et stykke over den gamle normalen for april. Snøen ga oss et siste stikk før varmluft sørfra jagde den vekk.

Relativt kjølig april i Østfold

Tørt, kan man si. Varmt var det heller ikke. Ingen steder fikk oppleve tyvetallet denne gangen

Oakhill med gjemmested

April er ikke lik fra år til år

April ligger høyt på temperaturskalaen, men med store utslag

April er i ferd med å bli tørrere
Etter mange år med våtere april-måneder, er trenden nå for nedadgående igjen. Grafen viser tydelig at vi får mindre regn.

Ny trend ? Tørt var det i alle fall i år

Strømmen vi har i kraftledningene kommer i hovedsak fra oven. Norge er stort sett selvforsynt, men er sårbar for tørke.

Stabilt opp og ned med nedbør første tertial
Vi ser at nedbøren plutselig økte for 30 år siden. Da økte temperaturene og nedbøren, som reduserte stabiliteten. Men dette har også holdt seg stabilt siden. Det blir ikke varmere, villere og våtere, som noen ynder å si. Det ble varmere, våtere og villere, men det har blitt med det !

Det går opp og ned her i verden

Skogholtet nedenfor den forlengst revede mossebakken holder på hemmelighetene sine

Globalt har oppvarming tatt seg en pause siden toppen i 2015

Det er en viss nedkjøling globalt sett mot trenden. Det er store forskjeller fra region til region, men summen av alle data viser en utflating for de siste årene. 2020 var et varmt år mange steder, men 2021 tar hevn.

Stabilt globalt nå, men temperaturene siger litt i enden

Cillaen dukker opp omtrent på samme tid hvert år. Det gir litt blaffen i konjunkturer i naturen

Grafen viser CO2-konsentrasjonen i grønt og temperaturen i lavere troposfære i rødt. Den viser et relativt stort fall fra et høyt nivå.

Kilde: Privat

På vei til Molbekk og Kongeveien. Naturen avventer milde vinder fra sør før den slipper seg løs

Mars har størst oppvarming

Rester av frossen Mossefoss

Den første vårmåneden bød på alle årstider, fra stort snøfall til sommerlig avslutning. Hele 23 dager inneholdt kuldegrader, men til gjengjeld enda flere varmegrader enn normalen. Mars ble mild og tørr, og føyer seg inn i rekken av milde vårmåneder de siste 15 årene. Det er riktignok store årvisse avvik, men mars er den måneden som fortsatt har tydeligst stigende trend av alle årets måneder siden 2004. Årets månedsmiddel endte godt over både gammel og ny normalverdi.

Snøfall til besvær
Når barmark er vanen, skaper plutselige snøfall ubehag både for folk og fe. Trafikken fikk sitt, med dusinvis av biler av veien og innhogg i brøytebudsjett. Vakkert ble det en stakket stund, med snø på trærne og fonner i gatene. Det varte i 4 dager før alt var borte igjen. For mars ble mild resten av måneden, og snøen har siden holdt seg unna.

Snøfonner ga et øyeblikk vinterfølelse før alt forsvant i regnvær og vind

Varm og tørr mars i hele Østfold
Det ble vårlig i hele det gamle fylket, men vi så aldri tyvetallet slik man opplevde på Sørlandet. Rykter om markblomster økte i omfang utover i måneden, sammen med snufsete neser som fikk merke or og hassel i full blomstring.

Krokusen dukket plutselig opp en vakker dag

Østfold fikk en tørr mars

Molbekk ligger alene igjen etter at skøyteløperne har trukket på land. Våren tar for seg av isen

Trenden har vært stigende siden 50-tallet, men faktisk flat dersom vi ser på hele oppvarmingsperioden fra 1988 og framover

Moss sett fra Røysåsen

Tall fra privat stasjon i Moss viser sterk temperatur-stigning siden 2004

Ødemørk i grensetraktene mellom Moss og Vestby

Kloden kjøles litt ned
Globalt faller nå temperaturene i atmosfæren noe. De siste månedene har vi hatt La Nina, som påvirker den globale temperaturen.

La Niña er en tilstand med uvanlig lav overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. La Niña er motstykket til El Niño. Vekslingen mellom El Niño og La Niña påvirker været på en stor del av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen, forteller Store norske leksikon oss.

Kontrastenes måned

Barfrost, snøvær og tøvær. Disse oppsummerer den siste vintermåneden i 2021. Selv om kulda kjentes streng, er den som en mild sommerdag når vi sammenligner med årene midt på åttitallet. For ikke å si midt på sekstitallet! Problemet med kulda i år var at den kom på tilnærmet barmark her i Østfold. Det tok livet av dårlige vannrør. Vi kan håpe den frøs ut brunsneglene i samme slengen!

Moss sett fra Røysåsen en kald vinterkveld

Ny klimanormal gjør vinteren kaldere
Siden vi endrer klimanormal fra 1961-1990 til 1991-2020, får vi ikke samme effekten av å “se” klimaendringene. Perioden 1991-2020 var nemlig veldig varm i forhold til forrige klimanormal. Dermed ser årest vinter ganske kald ut. Det er den ikke om vi ser for eksempel på de siste hundre års vintre. Det er derfor viktig å ha det i mente når tabellen under leses. Tabellen under viser kun februar.
Nå altså med ny normal.

En uheldig huseier på Mosseskogen måtte få hjelp

Lukene var helt åpne lenge tross sterk kulde. Det skapte vakre skulpturer og andre vakre formasjoner i Mossefossen, som vi ser her

Enorm forskjell mellom 2020 og 2021
Fjorårets vinter ble tidenes varmeste. Årets lå nær det normale for en norsk vinter vi kjenner fra “gamle dager”. Går vi ned i detaljene, er det stor intern kontrast også i årets vinter. Fra en svært mild desember til ukevis med kulde, og tilbake til uvanlig mildt værlag. Gjennomsnitt sier derfor lite om variasjonen, men sånn er altså regnemåten. Likevel: Årets vinter ble 4.5 grader kaldere enn fjorårets. Det er svært mye, og vil sørge for at årsmiddel vil ligge betydelig under 2020. Vinterens temperaturer “bestemmer” mye av årsmiddel-temperaturene, og gjorde sitt til at 2020 ble tidenes varmeste år.

Årets vinter ble snøfattig, med knappe 20 cm på det meste en stakket stund. Februar ble grønn igjen før måneden tok slutt.

Kraftig forskjell, kan man si !

Kilde: MET

Skøyteløp på Molbekk. Skøyter fikk sin renessanse under årets snøfattige, men kalde vinter

Litt våtere de siste tretti årene
Når temperaturene stiger, spesielt globalt, øker fordampningen over havene. Vi får mer nedbør, men ikke nødvendigvis over alt. Siden vi ligger i lavtrykksrenna i vestavindsbeltet, er vi utsatt. Det har blitt en god del flere episoder med såkalt atmosfæriske elver inn mot det vestlige Norge. I klartekst betyr det langvarig høy nedbørsintensitet. Her i distriktet er det nok de kortvarige episodene vi har merket mest, hvor nedbøren nå oftere kommer på kortere tid. Årets vinter landet på over 300 millimeter, men det var desember som sørget for dette. Januar og februar ble relativt tørre.

Lite økning siden 1988, men nedbøren la seg på et høyere nivå i hele perioden
Kilde: MET

Fossen ga fra seg enorme mengder vann selv i kuldeperioden. En våt avslutning på januar var årsaken.

Den norske vinteren forsvinner, eller?
Uten at man dukker ned i detaljene, blir verken “ja” eller “nei” helt presist. Ofte presenteres vi for grafer basert på temperaturer målt eller beregnet over tiår og hundrevis av år. Den viser en klar trend til et mildere klima. Men klimaendringer er mer enn temperaturer. Riktignok er andre klimaendringer enn temperatur et produkt av endringer i temperaturen. Ting henger sammen. Snødekket har vært elendig til tider her i Mosseregionen de siste tjue årene, men vi glemmer fort at det er store variasjoner. Temperaturene gjorde et byks oppover på målerne rundt 1988 og ble liggende høyt siden. Men trenden er ikke stigende dersom vi ser på denne perioden isolert. Nedenfor ser vi faktaene på dette.

Isen la seg i Mossesundet. En tørr februar ga blank is og gode forhold for pilking

Sekstitallet var svært kaldt tiår og trekker snittet kraftig ned. Etter 1988 er trenden flat på et nytt nivå

Kilde: MET

God, gammeldags vinter i kanalen

På slutten av femtitallet startet mer detaljert beregning av snødekke i Moss. Vi ser at snødekket har vært dårlig de siste fem årene
Kilde: MET

Bastøferja stevner ut i fjorden på en av de siste snødagene i februar

Lang serie her i Moss. Fra 1897 ser vi her snødybder målt av brannkonstablene ved brannvakta. Vi ser at det er dårlig med store snømengder de siste årene, men gode og dårlige år går i tydelige sykluser, slik været alltid gjør uavhengig av klimaet.
Kilde: MET

Så var vinteren over. Den siste uka av februar ble våt og grå. Tele dypt i bakken ga gode kår for innsjøer på uvante plasser, som her på Mosseskogen 24. februar.

Globalt ble vinteren relativt kjølig
Det er alltid store kontraster globalt. Er det varmt ett sted, er det kaldt et annet. Kloden streber etter balanse. Ofte er det knyttet til trykksystemer. Bildet under viser globale temperaturer helt på slutten av februar. Som vi ser er Europa nå inne i varmlufta.

Jula varer helt til påske på Verket. Med sønnavær over kaldt vann, kom tåka til Moss

8,5 grader kaldere enn i fjor !

Mens fjoråret vartet opp med markblomster i januar, klinket årets til med jevn kulde, avbrutt av et voldsomt regnvær, før kulda snek seg tilbake. Sterk kulde kan det ikke sies å ha vært, men nok til at folk sperret opp øynene og mumlet noe om global oppvarming. For kulda preget tidvis flere områder av verden denne første januar-måned i nytt tiår (de lærde strides om det nye tiåret egentlig startet i fjor).

Mossefossen i fast form. Trolig den mest fotograferte attraksjonen i Moss i januar 2021

Mens barmark preget store deler av vinteren ifjor, som den varmeste målt i Norge, presset skyene ut rundt 5 centimeter snø til bakken denne januar.

Meteorologisk institutt (MET) melder på sin månedsoppsummering at “månedstemperaturen for hele landet 3,3 °C under den nye normalen, som er fra 1991 til 2020. Det gjør måneden til den kaldeste siden 2010. Relativt kaldest var det i Innlandet og Viken, der enkelte stasjoner hadde avvik på 8 til 10 °C under normalen. Noen få stasjoner i Troms og Finnmark hadde avvik på rundt 1 grad over normalen.”

Det ble også en tørr midtvinter i fedrelandet under ett, og MET forteller at “månedsnedbøren var 55 prosent av normalen, noe som gjør måneden til den tørreste siden 2010. Relativt tørrest var det i Nord-Norge, der en rekke stasjoner hadde under 10 prosent av den normale nedbøren. I Viken fikk et par stasjoner fra opp mot det dobbelte av normalen.“

Kanalparken

Østfold i fryseboksen
Hele fylket frøs ned i perioder. Likevel skal vi ikke lenger tilbake enn 2016 for å finne kaldere januar. Sist det var under tyve kuldegrader, skriver seg til 2010. Den gang var vi nede i - 23 her i Moss. I år landet vi på snaue 15 kuldegrader i byen, mens landområdene innover i fylket snek seg under tyve kalde.

Med nye månedsnormaler fra 2021, ble avviket større enn vi er vant med fra forrige normal.

Sjøbadet i ekstremt lavvann

Klimanormal - hva er det?

En klimanormal er et gjennomsnitt av været (for eksempel temperatur, nedbør eller vind) over en periode på tretti år. Klimanormaler brukes som referanse for å sammenligne endringer i klimaet, både fra tidligere perioder til i dag, og fra i dag til et beregnet framtidsklima. De kan også brukes til å sammenligne klimaet på forskjellige steder. I tillegg brukes de til å få kunnskap om hva som er dagens klima på et sted, slik at for eksempel infrastruktur kan tilpasses det typiske været der den bygges.
(met.no)

Nye klimanormaler
Klimanormalene strekker seg altså over tretti år. Det er verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som bestemmer hvilke intervaller som skal benyttes, og etter hvilke kriterier disse skal brukes. Siden klimaet har endret seg raskest mellom fra 1990 til 2020, får vi litt rare sammenligningsgrunnlag. Avviket mellom målt temperatur og klimanormalen er betydelig mindre enn om vi hadde beholdt den gamle normalen. Det kan derfor se ut som om klimaet ikke endrer seg stort de neste årene bare ved å se på avviket. Dette vil imidlertid ikke endre på trenden.
Det jobbes nå med å utstede nye normaler hvert tiende år for å fange opp de raske endringene.

Legg merke til hvor i året de største endringene har slått ut. Utvilsomt vinterhalvåret! Legg merke til at vi mistet “vintermåneden” mars etter at månedsmiddel nå er over 0 grader. Desember er også i fare for å bli en høstmåned

Molbekk inviterte til skøyter, tross advarsler

Vinteren hardt rammet av oppvarmingen
Som vi ser av tallene under, er vinteren under press. Det er ellers verdt å merke seg at den strenge kulda er borte så og si i nitti prosent av årene tilbake til 1990. Ved å se på døgnverdiene, rammes vinteren hardest ved at minimumstemperaturene har steget mer enn maksimumstemperaturene. Det slår både ut på de ekstra kalde dagene og på nedbørsformen. Mer nedbør har kommet som regn, selv om det er unntak.

Rygge de siste 30 år i gjennomsnitt:

• Vinteren 2,3 grader varmere

• Våren 1,4 grader varmere

• Sommeren 0,9 grader varmere

• Høsten 1,2 grader varmere

• Året 1,5 grader varmere

Snøfattig og kald januar. Kald, men egentlig normal i forhold til vanlig vinter før 1990. Her fra Mosseelva mot Labukta

Temperaturutviklingen globalt målt i atmosfæren

Nedbørsfest og temperaturkalas

Christian Frederik vender ryggen til vannmassene som velter ut fra en flomstor Vansjø

Jeg trenger ikke dra til Bergen.
Og jeg sparer en del på det.
Jeg kan bare rope «Gå mann!»
Så høljer regnet ned.

-Lillebjørn Nilsen

Været eller ikke været
Komiker Herodes Falsk har en gang uttalt at vi “i Norge har vi mer vær enn vi har bruk for”. Vi hadde avgjort ikke behov for alt regnet som gavmildt ble sendt over blant andre mossingene denne høsten. Desember sto med stor styrke for nedbørens crescendo, som satte en “uslåelig” rekord i nedbørsbøtta. Året ble preget av en snøløs, rekordmild vinter. Sommeren ble ujevn, før høsten tok nytt grep om lavtrykkene og sendte dem innover land sør for Dovre. 2020 ble det sjette våteste året siden vaktstyrken på brannvakta startet nedbørsmålinger i 1895. En rekordmild vinter og ditto høst bidro til at vi opplevde tidenes høyeste årsmiddeltemperatur, hele 0,5 grader over forrige rekord fra 2014 her i distriktet !

Desember 2020 knuste nedbørsrekorden fra 1897 !
Mossedistriktet fikk over 400 prosent av normalen, noe vi tydelig kan se i terrenget og i Vansjø. Siden målingene startet på slutten av attenhundretallet, er dette den desidert våteste julemåneden mossingene har opplevd.

Desember ble våtest siste 125 år.

Kilde:MET

Vann, vann, vann

2020 var det 6. våteste året siden 1895.

Kilde:MET

En av de mildeste julemånedene
Håpet om en hvit desember svant fort utover i måneden. Bare helt på slutten ble det rimelig nær vinterlig, men ingen kulde. 8-9 dager inneholdt minusgrader, men plussgradene danket ut disse med stor margin. Sørøstlige vinder trakk med seg skyer innover Sør-Norge og dumpet regn i store mengder. Varm luft holder lettere på vann, så her samarbeidet de godt!

Østfolds byer og steder ble 4-5 grader varmere enn normalt

Kilde: MET

Gjennomvåt barmark innbød til uteliv ved Mossesundet

Ny lokal og nasjonal temperatur-rekord
Allerede i vinter tenkte jeg at 2020 ville sette ny årsrekord. Temperaturene var så høye i alle vintermånedene at det måtte et kuldeutbrudd til på slutten av året for å hindre førsteplassen. Kulda dukket aldri opp. Tvert i mot. November ble nest varmest siden målingene startet, og desember blant de fem varmeste. Dermed var 2020 på topp, 0,5 grader foran 2014. Det er MYE !

Østfold lå i snitt hele 3,2 grader over egen temperaturnormal. Se tallene under.

Tidenes varmeste år, dog siste 200 år.

Kilde: MET

Kanalparken i vårlig stemning en dag i desember 2020

Skiførets skrinne kår i Moss & omegn
Det har vært mange gode skiår i Moss, spesielt på seksti-tallet, men også mellom 1976 og 1987. Deler av nittitallet ble elendig, men det tok seg opp innimellom .
Siden 2014 har det skrantet en del, og temperaturene viser jo hvorfor.

Snødekket i Moss lider under klimaendringen

Kilde:MET

Dårlig skiføre på Mosseskogen desember 2020

Den strenge kulda har forsvunnet de siste tretti årene
Grafen under viser at de største endringene skjer i vinterhalvåret. Minimumstemperaturene er en god del høyere og maksimumstemperaturene er litt høyere. Derfor har klimaet blitt varmere der de fleste menneskene bor: På den nordlige halvkule. Endringen er ganske mye mindre på den sørlige halvkule.

Klima vist som månedsmidler over 85 år (Rygge + beregnede verdier for Rygge)

Kilde: MET

Moss julaften 2020

Grafen viser at vi har fått litt høyere maksimumstemperaturer siden femtitallet. Den viser at vi har fått betydelig mindre av kalde dager. Videre viser grafen at årsmiddeltemperaturen har steget ca 1,5 grad. Alle tre viser en utflating fra 2000 til 2020. Temperaturene stiger altså ikke lenger, men blir liggende på et høyt nivå.

Kilde:MET

Norge - ny rekord også her
Grafen viser at landet under ett fikk et nytt varmt år. Denne gangen ble det ny rekord.

Kilde: MET

Tyvetallet er innledet - hva ligger foran oss?
Korona. Karantene. Klimakrise. Kald krig.
Hva er vel bedre enn navnet Værne Kloster en varm dag i juni 2020 som en avslutning etter begrepsskyen med alle K’ene som ingen vil ha.

Området rundt Værne kloster (etablert rundt 1190)

Rekord glapp - rekord satt

Novemberlys på Alby. Landskapet svikter ikke sitt turfolk.

Lenge konkurrerte årets november med 2000 om å bli målehistoriens varmeste. Den siste uka ødela rekordløpet, men andreplassen ett tidel bak var solid nok. Med varme 6.1 grader på Rygge flyplass som månedsmiddel, fortsatte vekstsesongen helt inn i julemåneden. 2020 danket imidlertid ut 2000 med samme tidelen når vi ser høsten under ett. 2006 kunne vi ikke gjøre noe med, som fortsatt troner på toppen av tabellen som varmeste høst siden 1955. Vi stevner mot sikker årsrekord når fyrverkeriet skulle vært sendt opp nyttårsaften. 2020 kan nok greie seg fint uten feiring den siste dagen av et strevsomt år for folk og fe. Vi skal se av tallene at ikke alle påstander som settes på trykk i mediene er helt korrekte. En gjennomgang av offisielle nasjonale og lokale værdata gir et nyansert bilde av temperatur og nedbør.

Temperaturer for november i Østfold - ny maksimumsrekord
Ingen ny rekord for varm månedsmiddel i vårt distrikt, altså. Likevel ble det satt en ny rekord for Østlandet rett sør for Moss. Tomb i Råde hadde en fin sommerdag den 6. november, med spesielle 17.6 grader på det meste den dagen. Det er 2 grader varmere enn forrige rekord fra 1978. Dermed ny rekord for Østlandet! Varm luft fra sør, med innslag av føn, skapte de spesielle værforholdene. Øsaker i Sarpsborg knallet til med hele 18,6 grader, men her kan målingene ha blitt underkjent.

Konvensjonsgården lyser opp i en mørk november

Nedbør i november lokalt

Mossefossen gikk lenge for fullt etter en fuktig oktober

Umerkelig økning i nedbøren i november siden 1960

Ingen økning i høstnedbør i vårt distrikt

Innfartsveien til Moss

Stabil flat nedbørstrend for november

Albystranda

Nedbør i november nasjonalt

I Moss Avis leser vi at november og høsten blir våtere: Over tid har været i Sør-Norge blitt varmere og våtere. Vi som bor i Østfold må regne med å få mer regn i årene som kommer.

Tallene for november følger dette mønsteret. Månedsnedbøren for hele landet var 130 prosent av normalen. Årets november er den 9. våteste i novemberserien som går tilbake til 1900.

Påstanden er i beste fall unyansert. Se grafer under.

Nei, det blir ikke våtere om høsten…

Nedbøren har økt siden 1900. Etter at klimaendringene ble merkbare på gradestokken, økte også nedbøren. Nedbøren ser ut til å ha stabilisert seg og på vei ned det siste tiåret fra et høyt nivå tiåret tidligere.

Ingen grunn til å påstå at det blir våtere i Norge. Det er allerede vått, men ingen trend mot enda våtere klima. Det er store årvisse forskjeller. Sjekk ut 2010 og 2011 !

Foreløpig stabilt vått i Norge, men ikke våtere trend
Kilde MET

På vei til Bredebukt

…men høsten blir heller ikke varmere
Moss Avis skriver i sin ingress at “Temperaturene varierer, men jevnt over blir høstene stadig varmere.” Det stemmer heller ikke. Se graf under.

Ikke varmere høst i Norge. Den ligger imidlertid på et høyere nivå enn for hundre år siden.

Et håp om hvit jul er ikke ute tross tidenes varmeste år. Her fra skogen rundt Molbekk, ikledd rim på en sjelden kald dag

2020 vil bli nytt rekordår…
…dersom trenden i værlaget fortsetter til nyttår. En ekstrem mild vinter (også rekord) la grunnlaget for den kommende årsrekorden i vårt distrikt. En mild høst feier all tvil til side. Det er bare én måte å unngå ny rekord på: en kuldebølge som senker temperaturen for desember til - 3 grader i gjennomsnitt. Det vil ikke skje, men illustreres i tabellen under.

- 3 grader i snitt må til for at det IKKE skal bli ny årsrekord i 2020
Kilde: MET

2020 troner på toppen etter 11 måneder av året
Kilde: MET

Global temperatur
Til slutt en liten kikk på temperaturtrenden i verden

En samling av målinger både på land og oppe i atmosfæren

Snart snur sola på vei inn i jula

Regn, strålende sol, regn

Ikke vindpust i Vansjø, innerst ved Eika

Oktober 2020: Omskiftelig vær, med en tanke for våt tildragelse! Oktober brukte hele værskalaen fra fulle regnmålere og 18 meter per sekund til raus sol.

Oktober er faktisk en måned som ikke har endret seg vesentlig de siste 15 årene temperaturmessig her i vårt distrikt. Heller ikke på nedbørsfronten skiller oktober seg spesielt ut, tross endringer i klimaet for øvrig. Sola bet seg fast en hel uke midt i måneden, med regnfylte dager foran og bak. For vått ble det. Med 50 prosent mer nedbør enn normalen, er vi godt forsynt med vann. Marka er vassjuk, og med til dels høye temperaturer langt inn i november, stopper heller ikke soppdannelse på vegetasjonen. Husveggene våre er heller ikke begeistret.

Østfold nærmer temperaturrekord
Med lite tegn til kulde fra Arktis, skrider vi fram mot en ny toppnotering med tanke på årsmiddeltemperatur. Vi kniver med 1990 og 2014, og bare en større omlegging i atmosfæren kan hindre at 2020 tar førsteplassen. 2020 har vært et varmt år, hvor spesielt vinteren ble rødfarget på temperaturskalaen. Typisk nok endte juli helt i andre enden, hvor strendene ble tømt for folk.

Få kuldegrader har dukket opp på måleren på Mosseskogen så langt i år

Østfold i tall

Knallvær med utsyn fra Værlegata mot havna

Temperatur- og nedbørstrend for mossedistriktet

Ingen signifikant endring på 70 år

Kilde: Rygge/MET

Ingen signifikant endring på 70 år

Kilde: Rygge/MET

Fra Blåbæråsen mot Verket i nordøst

Temperaturutviklingen siste 70 år for de ti første månedene i året

Tabellen viser perioden januar-oktober. Som vi ser av den og grafen under, er det en overrepresentasjon av år etter 2000. Men det har flatet noe ut, selv om 2020 skulle gå seirende ut på tabellen. Vi ligger gjerne 2 grader over normalen for 1961-90.

Topp 30 viser tall fra Rygge siden 1934

Kilde:Rygge/MET

Sjekk den blå linjen. Den viser at temperaturene stiger spesielt fra 1990

Kilde:Rygge/MET

På hell, men jorbærsesongen varte til 1. november!
Foto fra Moss 25.10.20

Globalt varmt år

2020 ender trolig på tabell-toppen hos noe værsentere. Temperaturene måles både på land, til sjøs og i atmosfæren. Det spriker litt, men det er enighet om en generell, global oppvarming siden 1950.

UAH måler temperaturen i atmosfæren, som vist under. + 0.54 grader er avviket over snittet av perioden 1981-2010.

UAH, USA

Oslofjorden

På vei inn i november 2020

Figuren nedenfor viser såkalte anomalier (avvik fra normalen). Altså ikke faktisk temperatur. Kartet ser glødende ut.

Kartene viser for øvrig et øyeblikksbilde 9. november 2020.

Avvik fra normalen 1979-2000 9.11.2020

Fargene på kartet over gir et skremmende inntrykk. Men. Det er et men. Se kartet med farger for faktiske temperaturer. Fortsatt er Antarktis og Arktis fryktelige kalde steder, tross klimaendringer.

Faktisk temperatur i verden 9.11.2020

Brannvakta i Moss

Grå dager

Oslofjorden sett mot Bastøy i sør som treffes av en regnbyge

Kun fire dager med “pent vær”, et dager par med ålreit vær, og en bunke dager med utholdende skydekke, ble beholdningen i oppstarten av høsten. Det meste av regnet kom i løpet av et par døgn. Veldig våt ble den første høstmåneden aldri. Dessuten ble den mild, og sørget for en komfortabel overgang fra en varm august. Årets første ni måneder troner på toppen av statistikkene som i sum de varmeste siden “tidenes morgen” - eller 1955 i våre tabeller. Trolig må vi tilbake til den gang forfedrene våre gravde ned båter i Tune.

Typisk skydekke for denne måneden ved Glassverket

Østfold var varm
Gamlefylket sto sammen også temperaturmessig denne grå september. Noe ujevn nedbørsfordeling, men temperaturene lå godt over normalen alle plasser., viser oversikten under.

Store avvik fra normalen gjorde september til en behagelig måned

Jordbærene gir seg ikke i år. Trolig varer de til november om temperaturene snart ikke går ned!

Utviklingen av september som måned i Moss
På totusentallet gjorde temperaturene en byks oppover og sørget for at sommeren ble forlenget. Trenden har flatet noe ut, med visse svingninger. Svingningene på nedbørsfronten var større, med en kraftig økning de siste ti årene, som grafene under viser.

Kilde: Eystein Simonsen, privat stasjon

Kilde: Eystein Simonsen, privat stasjon

Innseilingen til Moss en vakker septemberdag

2020 kan bli varmeste år siden starten på målingene lokalt og globalt
Vi stevner mot et varmt år på kloden. For tiden er det varmt både i Arktis og i Sør-Amerika. Ikke minst har vi det lunkent her på berget, også, dokumentert med fønvind levert østfra til det vestlige Norge. Grafikken under viser hvordan det ser ut per 1. oktober globalt og her hos oss i Østfold.

2020 topper lista over varmeste 9 måneder i måleserien på Rygge

Kilde: MET

Klodens overflatetemperatur ligger godt over normalen.

Trangen til båtliv krever ikke alltid tilgang til egen båt

August overrasket

Badelivet ble restartet noen dager ut i august og varte i fjorten dager

Sommeren er over for i år, men det trodde vi jammen meg i juli, også. Noen fant den presumtivt varmeste måneden hustrig og deprimerende, mens andre tok et oppløftende magedrag av den frisk lufta som regn og kjølig vær bringer med seg. Uansett. Det ble rettferdig til slutt. August vartet opp med dagevis av badevær, og havet fulgte opp med badekar-temperaturer langt ut mot september. Men noen rekord ble det aldri, selv om mediene meldte om rekordtørr august. Som vi skal se lenger ned her, var vi et stykke unna akkurat det.

Tørt, men ikke rekord
Vi må tilbake til 1995 for å danke ut årets tørre august. August kan være relativt våt siden lavtrykkene fra Newfoundland reiser over Atlanteren når vi nærmer oss høsten. I år etablerte det seg et høytrykk over våre områder, noe overraskende. Det ble ingen rekord på nedbørsfronten, og morgendugget holdt liv i vegetasjonen.

Brannkonstablene ved Moss brannstasjon har målt nedbør og snødybde siden 1880-årene. Stasjonen lå i Vogts gate fram til 2004, men er senere etablert på Myra. Mediene fikk dermed bare med seg årene 2004-2020 når de meddelte at vi hadde ny minimumsrekord for nedbør i Moss. Tabellen som er vedlagt avkrefter det.

Sauene led ingen nød bak denne grinda. Her et parti fra Alby.

August ble varm
Tross beskjeden start på måneden, tok varmen seg kraftig opp. 13 dager over 23 grader viser med all tydelighet at august ER en sommermåned. På de offisielle stasjonene nådde vi nesten tropevarme den 18. Badevannet kom tilbake til nye høyder, med godt over tyve grader i siste halvdel av den siste sommermåneden.

August ble 1,5 til 2 grader varmere enn normalen for 1961-90 her i Østfold

Tross hete dager, bød naturen på vekster som påminner oss om at høsten er i anmarsj

Sommeren 2020
Mossesommeren er blitt litt våtere siden målingene startet på Rygge, men årets sommer ender på nedre halvdelen av regntabellen - med et lite underskudd av nedbør. Trenden fortsetter med varme somre sett i forhold til den såkalte normalen fra 1961-90. Det varmeste tiåret var perioen 2000-2009, mens 2010-2019 snek seg inn bak. Nærmest disse kommer trettiallet, som var varmt over hele kloden.

Sommertemperaturene ligger i snitt en grad høyere de siste tretti årene sammelignet med de foregående tretti årene her i Moss
Kilde: MET

Uslitelig motiv. Molbekk-tjernet

Årets første 8 måneder - ny rekord
2020 setter ny rekord for høy middeltemperatur siden målingene startet. Dette vil trolig også gjelde mange land i verden, men tallene er ikke klare så langt. Her i Moss er tallene tydelige og klare, selv om vi snakker om tideler. Dersom resten av årets måneder går ut med “normale” temperaturer, vil 2020 ende blant de fem år målt siden trettitallet her i fylket.

Årets første måneder har blitt varmere de siste tretti årene.
Kilde: MET

2020 truer fortsatt med å bli et rekordår!

Kilde:MET

Avling nummer to! Vi spiser fortsatt jordbær i skrivende stund

Brå badeslutt

Norgesferien burde vært lagt langt nord i årets juli dersom badevær står øverst på ønskelista. Nordlendingene fikk tildelt en god dose sol og varme, samt en kø av bobiler som konkurrerte med antall mygg. Juni hadde jo knallet til med eksepsjonelt sommervær i den første av tre sommermåneder for søringene, men intet tre vokser inn i værhimmelen.

Våt juli
Juli kontret med en av de kaldeste versjonen av seg selv, og badebuksene ble stedt til hvile. Regnet derimot hvilte ikke og ga fra seg betydelige mengder i regnbøtta. Ja, stedvis mellom 150-200 prosent av normalen. Da blir det vått. Men vi skal ikke overdrive for mye. Sommer i Norge er i utgangspunktet ikke av det varme slaget. Klimatisk forbedring har gjort oss bortskjemte med stadig høysommervarme.

Som vi ser av tabellen ble årets juli svært våt sett i 125 års perspektiv

Kilde: Moss brannstasjon/MET

Grafen viser helt jevn trend på nedbør i juli tross årets oppsving

Kilde: Moss brannstasjon/MET

Morellene smakte utsøkt, tross alt regnet

Relativt kjølig
- Juli ble kald i hele landet med 0,6 grader under normalen, men var særlig kald på Østlandet og i Agder. 23 stasjoner målte sin laveste juli-temperatur noensinne, hovedsakelig i Innlandet, Viken og Vestland. Det ble dessuten satt 39 juli-rekorder for laveste gjennomsnittstemperatur, alle i Sør-Norge, skriver klimaforsker Jostein Mamen på met.no.
I vårt distrikt må vi tilbake til 1979 for å finne like kald julimåned.

Kald sommermåned
Kilde: Rygge/MET

Gamlefylket Østfold ble også kjølig og våt
Mossingene fikk bare et lite knippe plussgrader over tyve denne julimåneden. Juni og juli byttet på en måte plass i år. Med 9 dager over 20 grader og ingen over 25, må vi bare vente på varslet hetebølge kommende helg. Fylket ellers avvek ikke veldig fra Moss, så elendigheten var jevnt fordelt. Noen av oss er dog tilfreds med god nattesøvn og ser helst at tropenetter har fast tilhold i nettopp - tropene!

Været nasjonalt
De beste sommerdagene ble grovt forfordelt, og med bobilen fant du dem nord for Trøndelag. På et tidspunkt var Svalbard varmere enn Moss. En 4 dagers hetebølge bragte temperaturene på øya over 21 grader!
- Mandag 27.7. var det varmere i Longyearbyen med den nye absolutte varmerekorden gjennom 105 år, 21,4 grader, mens Oslo-Blindern nådde 20,8 grader, skriver nestor innenfor værstatistikk Bernt Lie på sin hjemmeside Vær og Vind.
Fra offisielt hold på Blindern oppsummeres juli som en måned med kontraster mellom landselene:

• Månedstemperaturen for hele landet lå 0,6 °C under normalen. Relativt kaldest var det på Østlandet og i fjellet i Sør-Norge med avvik på 1,5-2,5 °C under normalen. Det ble satt fylkeskulderekorder i Rogaland og Innlandet. Relativt varmest var det i Nord-Norge med avvik på 1-2 °C over normalen. Månedsnedbøren var 140 % av normalen. Måneden er den 6. våteste som er registrert i en serie som går tilbake til 1900. Relativt våtest var det i Rogaland og Agder med 250 til over 300 % av normalen. Relativt tørrest var det i Nordland, der enkelte stasjoner fikk omkring 50 % av den normale nedbøren

Global temperatur stabil
Det var ikke de store utslagene under årets juli. Skogbranner herjer på et begrenset område i California. Trolig er dette påsatte branner. Ellers varmt og godt i Sibir på grunn av lite snø i vinter og dermed varmere landområde enn normalt. Isforholdene er også innvirkende. Det er for øvrig relativt kaldt i Antarktis, men så er det også vinter på den sørlige halvkule.

Ferien er over for noen
Det ble Norgesferie for majoriteten av både mossinger og landsmenn. Bobilkø og godt besøkte utfartssteder preget juli-ferien. Skribenten trakk til fjells i perioder og nøt utsikten der den fantes.

Vakkert er landet på Norgesferie. Parti fra Rapuren 1284 moh i Skafså. Setesdalsheiene i Valle i synsranden.

Det gikk hett for seg !

Værne kloster, Rygge. Tross heten sto åkrene i flott skrud

I skrivende stund flyr skyene over himmelen . Et friskt drag fra nord har avløst nattens regnvær. Mer er i vente. Kontrasten til dager med hete i juni kunne knapt vært større. Fra å vri oss i sengene, gispende etter frisk luft, må noen hente tilbake dynene fra i vinter. Nettene har bydd på frost på utsatte steder og snøen har lavet ned i høyfjellet. Juni krever likevel oppmerksomhet. Den varmeste juni i store deler av Sør-Norge siden 1889 er et faktum.

Rekordhøy månedsmiddel for Rygge
Tallenes tale er klar: Vi har ikke opplevd varmere juni de siste åtti-nitti årene. Vi vet at 1889 hadde en rekordvarm juni, men vi har bare usikre tall fra Oslo.

Vis full størrelse

Rekord!

Kilde: Rygge/MET

Moss en varm junikveld, sett fra Røysåsen

Juni 2020 ble ikke bare rekordvarm. Den seilte inn på en pen tiende plass i historiebøkene i sjangeren for “mye regn”

Kilde: Rygge/MET

I sum fuktig
Fire svært våte døgn sørget for at juni fikk 85 % mer regn enn normalen. Et betydelig bidrag til jordsmonnet når heten la seg over distriktet vårt. Sommeregn domineres ofte av bygepreget nedbør, med store lokale variasjoner. Som et tydelig eksempel på det, var uværet som på noen minutter ødela den flotte alléen på Røed Gård (se faksimile fra Moss Avis under). Trærne er gamle og ble røsket opp med røttene, men resultatet tyder likevel på store krefter. Gårdeier Mamen målte 35 mm i løpet av en halv time. En kilometer lenger nord var det knapt en dråpe i lufta. Torden fulgte uværet.

Varmt i store deler av Sør-Norge
Det bygget seg opp varme over store deler av Skandinavia i den første bølgen som dukket opp rundt den 11. Trøndelag opplevde nok den verste varmen på indre strøk og satte et knippe med rekorder. Noen rekorder er imidlertid satt på stasjoner som er for unge til å vekke oppsikt. Den andre bølgen kom etter et kjært helgeopphold.
Etter noen dager ble også nettene varme, og tropenettene gjorde sitt inntog på fyrene i hele landet. Færder fyr ligger ofte an til å vinne kampen om fleste netter med minimumstemperaturer over 20 grader. 190 netter er sanket av fyret siden 1896. I Østfold nærmet vi oss 3.5 grader varmere juni enn normalen fra 1961-90 (se tabell under). Vi ser at “vår” stasjon på Huggenes knivet om å være varmeste sted i det gamle fylket med 31.2 grader !

Sommerens mest romantiske bær - markjordbæret, modnet raskt og ble like raskt fortært

Klimatrenden for første halvår
Siden 1988 har klimaet endret seg i Norge. Etter en rekordkald vinter i 1987, skjedde det ting i atmosfæren. Vinteren etter ble mild og våt. Så kom 1989 og 1990 og feide alle gamle rekorder av banen. Siden den gang har klimaet etablert seg med temperaturer 1 til 2 grader over normalen. Økt innslag av værtyper som låses over lang tid, er ett av kjennetegnene på “det nye klimaet”.
Årets vinter ble rekordmild og gir et samlet halvt år som stevner mot ny årsrekord dersom månedene foran oss ikke avviker negativt.
Halvparten av 30 varmeste år i perioden 1934-2020 gjelder årene fra 2000 (se under).

2020 truer med å toppe tabellen ved årsslutt

Kilde: MET

Klimaet er endret, men bøndene henger stort sett med på endringene. 2018 var et unntak, men 2020 kan bli nok et kronår etter 2019. Her fra områdene rundt Værne kloster.

Global temperatur
Forskerne frykter at 2020 skal bli nok et rekordår. Seneste låsing av værtype oppsto i det russiske arktisk - Sibir. Lite snø og høye temperaturer over måneder har skapt frykt for smelting av tundra (frosset mark) over store områder. Det påvirker naturlig nok alt som står oppå, men kan også skape utgassing av metan. Likevel balanseres global middeltemperatur av nedkjøling av andre områder på kloden. Under ses satelittdata fra UAH/Roy Spencer i USA.

Tilbake til Moss
Utsiktene til strandvær er dårlige framover. Trøsten er at plenene forblir grønne og folk får sove om natta. Været er typisk for en norsk sommer, men jeg har hørt nyss om at august kan bli bra…