Kald mai i Norge - normalt på Østlandet

På landsbasis opplevde vi en mai som var kjøligere enn normalen, men ikke på deler av Østlandet. Her landet vi akkurat på normalen eller en smule under. I Mossedistriktet fikk samme månedsmiddel som i fjor. Så langt i år ligger vi an til et rekordmildt år, men avhenger av at resten av året følger det nye klimaet.

Trend mot varmt år
Rekordvarm vinter og mild start på våren overkjører en kjølig avslutning på de fem første månedene.

17. mai på Konvensjonsgården

Tall fra Rygge viser at 2020 ligger an til å komme høyt opp på lista over varme år.
Kilde: MET

Noen få solrike dager frydet insektene. Skyer preget mange av maidagene, men sola hadde sine øyeblikk som her.

Mai har også blitt varmere siden 1955
Det er bare juni som ikke har blitt varmere siden femtitallet. Mai har som alle andre vårmåneder blitt en god del varmere på 70 år. Se grafen under.

Epleblomst. I fjor døde masse epleblomster under frostnettene over store deler av Sør-Norge. Også her i vårt distrikt fikk bøndene merke bortfall av epler og inntekter. I år derimot overlevde blomstene maikulda.

Våren har blitt varmere
Mild vinter ble etterfulgt av en mild vår. 2020 seilte inn på topp ti, noen tideler bak 2019. Samlet for de siste 70 årene har våren på Østlandet blitt et par grader varmere. Grafen under viser det store bildet.

Byparken i Moss

Mai 2020 ble imidlertid helt normal på Østlandet
I vårt distrikt landet gjorde årets siste vårmåned lite av seg værmessig. Tallene under er fra Østfold.

Jeg har observert flere biller i år enn tidligere. Det kan være tilfeldig, men disse to ga blaffen i mine observasjoner…

Solrike dager

Nok en tørr april er tilbakelagt. En snøløs vinter har gitt gode vilkår for uttørking av lyngen. Selve vinteren ble femti prosent våtere enn normalen her i vårt distrikt, så marka for øvrig er ikke spesielt tørr. Regnvær på slutten av måneden gjorde at både brannvesen og befolkning kunne puste lettet ut. Skog- og lyngbranner har skapt utfordringer de siste årene.

Tidlig på’n i Mossesundet

April ble varm

Kilde: MET/Odd Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Medieoppslag om at april blir varmere og varmere har preget overskriftene de siste dagene av april. I lenger perspektiv er dette korrekt, men de siste 15 årene har det flatet ut på et høyt nivå. Det er også større utslag mellom kalde og varme aprilmåneder de siste årene.

Grafen viser at april sjelden har vært kjøligere enn normalen de siste femten årene her i Moss, men ligger stabilt 2 grader over normalen i snitt

Blåveisen kom tidlig og varte lenge

Fryktelige kalde aprilmåneder første halvdel av 1800-tallet
Meteorologisk institutt (MET) har satt sammen tre serier fra ulike stasjoner i Oslo. Vi får da et fint innblikk i utviklingen for april i hovestaden. Oslo og Rygge tåler en sammenligning, så forskjellene er ikke store trendmessig.

Oslo har lange observasjonsserier som viser utviklingen

Kilde: MET

Tall fra Oslo

Det var beinkalde april dager for over 180 år siden. Vesktsesongen starter når døgnmiddel er 5 grader eller mer. Vi kan forstå at mange utvandret fra Norge på denne tiden siden vekstsesongen var kortere i begge ender!

Kilde: MET

Svanene pynter opp Mossesundet en aprilsøndag

Nedbør i april
April er ikke bare blitt varmere, men trenden siste årene viser at nedbøren synker, tross økende trend siste 65 år. Tendensen kan skyldes mer høyttrykksvær og dermed både tørrere og varmere tendens.

April har blitt tørrere de siste årene i vårt distrikt

Kilde: MET

Mossekogen - fortsatt lange skygger, mens stiene er omkranset av hvitveis

Klimautviklingen første tertial 1934-2020
Som grafen viser tydelig, skjedde det en endring på slutten av åttitallet. Temperaturene steg opp til et nytt platå. Det er særlig årene 1989, 1990 og 2020 som skiller seg ut i denne perioden.

Det er store årvisse utslag, som vi ser av grafen.

Kilde: MET

Moss ligger vakkert til som siste utpost før Ytre Oslofjord. April er overgangen til sommer og det vises med bygeskyer som har dannet seg over land etter en lang solrik dag

Kraftig polarvirvel over Arktis i vinter
En bastant og kraftig polarvirvel ble liggende i ro over Arktis hele vinteren. Ozonlaget slo etterhvert sprekker og skapte et stort hull over nordområdene. I stratosfæren, som er atmosfærelaget over troposfæren (der været opptrer) skjedde det ting. Det ble målt rekordlave temperaturer i stratosfæren, som bidro til at ozon-nivåene ble redusert. Ozonlaget beskytter oss mot UV-stråling, men er også en del av klimasystemet.

Nå er både polarvirvelen brutt ned og ozonhullet tettet fordi sola bidrar med oppvarming.

Havet styrer mye
Det som i alle fall er godt forstått, er at endringer i havtemperaturene ett sted kan medføre avvikende vær et annet sted. Den globale, storstilte atmosfæriske sirkulasjonen påvirkes. Så når vi snakker om klimaendringer, forenkles budskapet veldig ved at endringer i temperaturene globalt brukes som “tegnet” på klimaendringer. Det er imidlertid noe mer sammensatt og vi opplever stadig vekk overraskende værfenomer over hele kloden utover endringer i temperaturene.

Akkurat nå er det rekordlave temperaturer i deler av Australia, ganske varmt over østlige Afrika, videre opp mot Spania og i vestlige deler av Asia.

Vår på en armlengdes avstand

Det meldes om tørke i Østfold. Det er med visse modifikasjoner. Skogen er fuktig, men gammel lyng skjuler en brannfare. Her fra skogen mellom Kongeveien og Lindbaugen

En høstlig vinter med barmark og blåveis i februar gled over i en relativt varm mars. Mars er gjerne vinterlig en stund før den slipper seg løs mot sommerhalvåret. I år var overgangen fra vinter umerkelig på mange måter, bortsett fra vårblomstene som gledet mange. Så ble verden infisert av et virus, og mange trakk innendørs, enten ved tvang eller selvpålagt.

Mars ble varmere og våtere enn normalen. Ingen dramatikk å spore. Skientusiastene hadde et lønnlig håp om ettervinter med snø, men den forble i fjellet. Og i nord ! Det er satt flere snørekorder i våre nordligste fylker. Her sørpå trolig rekord i barmark.

Vårmåneden mars har blitt varmere i Moss

Syrin - et varsel om sommer et stykke fram

Østfold strekker seg fra skjærgård til åser. Likevel ble årets mars varm helt inn i de dype skoger. Snøen så ingen noe til.

Infisert folk
Vårens første måned satte verden på hodet. Ekspertene fikk en renessanse. Regjeringer ble til tydelige maktpersoner. Sjelden har de vært mer ønsket av folket. Og vi trakk lydig innendørs når den usynlige fienden sto på dørterskelen og ville inn. Ute sto termometere og nedbørsmålere tilbake og gjorde jobben som før. Naturen og fuglene enset ikke det som sto på og gledet i alle fall noen av oss som turde springe på stiene. Dog ikke langt fra egen tomt.

Øde og stille by. Ferjene gikk. Parti fra Rødsåsen

Verden ble litt kjøligere i mars
Globalt ble mars betydelig kjøligere enn februar. Satelittmålinger viste et fall fra 0.76 grader ned til 0.48 grader over normalen for 1981-2010. Mange lurer på om den globale stansen i aktivitet på grunn av virusutbruddet har redusert CO2-utslippene og dermed påvirket klimaet. Det har det neppe. Trolig må all aktivitet stoppe så lenge at utslippene går i null eller i minus for å senke temperaturene. Det er ikke realistisk. Man tror at reduksjonen er på fattige 5 prosent. Luftkvaliteten derimot er formidabelt forbedret globalt.

Evig motiv: Molbekk

Vinterrekorden fra 88/89 pulverisert !

Stabilt “feilplasserte” trykksystemer skapte situasjonen bildet viser av vinteren 2020

Europa og deler av russisk Asia opplevde tidenes mildeste vintersesong siden målingene tok til. Trolig snakker vi om de siste 200 år. Værdataene må imidlertid først sankes inn fra alle verdenshjørner de neste ukene før vi kan konkludere. For Norges del vet vi allerede nå at mer enn halve Norge setter ny rekord. For Østlandets del knuses rekordene fra 1988/89 med rundt én grad !

Skuddårssnø hjalp ikke

Håpet om vinter hadde sluknet for lengst den 29. februar. Da kom snøen, trolig bare for å erte oss

Vintre på Rygge.

Kilde: MET

Februar ble kjøligere enn januar, men…
Tapre snøelskere måtte til slutt gi tapt for blomster på barmark og stadig grønnere gress. Det skues allerede mot neste vinter, selv om “alle” har ei hytte de kan reise til for å få ski under beina. Det ble nemlig nok snø over 500 meter over havflaten. Til dels MYE snø ! Steder nordpå har knapt sett så mye snø, spesielt på Finnmarksvidda som ofte er et kaldt og nedbørsfattig sted vinterstid. Blåveisen, derimot, viste seg neppe andre steder enn helt sørpå. Det får da være måte på!

Årets februar nådde faktisk ikke helt opp på toppen av tabellen, men nesten sju grader over normalen må kalles full nedsmelting av vår kaldeste måned.

1990 beholdt sin rekord på hele åtte - 8- grader over normalen hvis vi velger å bruke 1961-90 som sammenligningsgrunnlag.

Blåveisen kan man finne året rundt, unntatt om sommeren…her under Bjørnåsen mot vest 21. februar. Blåveisen kom allerede i januar i år!

I Moss har jeg sluppet unna stillongsen hele vinteren og tatt penskoa på jobb, selv i regnvær. Kalosjer har ennå ikke falt meg inn, men jeg registrerer at de finnes.

Busker på forskudd mens siste snøfall gjorde seg ferdig

Knoppene på enkelte busker brast i løpet av måneden og tjuvstartet dermed våren med god margin. Snodig å se grønne blader mens fuglene i salig forvirring synger av full hals som om vi var i april. Jeg er usikker på om alle tok seg bryet med å reise sørover i år. Fuglene, altså. Mange vil nok bli skremt av den rare vinteren, mens andre har kost seg med bare veier og brukt marka til turer man ellers ikke hadde tatt. Ikke alle er født med ski på beina.

Østfold februar 2020

Fuktig, mild vinter. Stadig påfyll av lavtrykk. Her ved Mossesundet en stormfull februardag i 2020

Østfold vinteren 2019/20

Trolig rekorder på alle stasjoner…

En vindfull lørdag sist i februar 2020, sett fra Bjørnåsen på Jeløy snaue 140 moh mot vest. Nes camping i forgrunnen

Vinteren 2020 - positivt avvik på 6.4 grader !

Knuste rekorden fra den varme vinteren 1988/89. En varm desember gjorde forskjellen. Tallene er fra Rygge.

Kilde: MET

Vinternedbøren har økt
Midlet over de siste 65 årene, har Rygge fått 50 millimeter ØKT nedbør i vintersesongen. Økt nedbør kan knyttes til økt lavtrykksvirksomhet og dermed høyere temperaturer. Den såkalte NAO har flere innslag av positive verdier i perioden og fenomenet korresponderer med mer vestavær.

Trenden for nedbøren er stigende.

Kilde: MET

Kjuke i snø

Vinteren 2019/2020: En tydelig topp i enden av grafen, der altså.

Kilde: MET

Albyskogen midt i januar 2020

Varme vintre i gamle dager
Mossingene er ikke veldig godt vant med stabile, snødype vintre. Heller ingen overraskelse at årets vinter glimret med sitt fravær. Årene fra 1971 til 1976 huskes av godt voksne sambygdinger som særdeles elendige vintre (subjektiv påstand). Tilbake på femtitallet ser vi også tendensen, dog ikke så gæli.

1966 - vinteren i andre enden av tabellen…
Hvorfor ikke mimre? Vinteren 1965/66 var TOLV grader kaldere enn 2019/20 ! I gjennomsnitt ! Og aldri har vi målt så mye snø i mossedistriktet. Brannvakta sto for målingene og kunne protokollføre over 1 meter snø. En rekord som står ennå.

Det snørike og kalde sekstitallet - i alle fall slik jeg husker det. Her i januar 1966 hvor skribenten er lastebilsjåfør og bror er hjelpemann. Vi fjerner snø fra bakgården i Høienhaldgaten. Nå er både snøen og bakgården borte.

Varme vintre i veldig gamle dager
Kikker vi enda lenger bakover i tid, ser vi at trettiårene var ganske milde. I England finnes det værobservasjoner og rekonstruksjoner tilbake til 1500-tallet som viser oppvarming som kan ligne den vi er inne i dag, dog oftest i sommerhalvåret. Årene mellom 1620 og 1660 var ganske varme.
Den moderne oppvarmingen greier vi ikke å finne motstykket til i instrumentelle data, trolig heller ikke i såkalte proxy-data (rekonstruerte data basert på endringer i årringer, iskjerner, dryppgrotter etc.) Vi vet at det var en lang, varm periode mellom 800 og 1200, spesielt i Europa. Her strides de lærde om omfanget.

Denne går som en farsott på internettet. En svensk versjon har også dukket opp. Dette er ikke en kilde vi kan stole på. Det betyr ikke at det er galt det som står der, men det oppgis ingen kilder til påstandene.

Vær kritisk til kilder
Når det oppstår store avvik og mediene slår på alle sine store trommer, raser det ofte i kommentarfeltene. Det brukes relativt mye energi på å motbevise medienes sensasjonsoppslag. Utfordringen er ofte et heller skrint faktagrunnlag for å møte påstandene høyt oppe på banen. Fakta er ikke alle gitt å besitte. Derfor gjør man lurt i å gå til sikre kilder før tastaturet tas fatt.

Epler og pærer etter vinteren 2020
Se for deg en fruktkurv. Oppi kurven ligger det frukt av alle slag. Det er appelsiner, epler, plommer, pærer og kanskje et par mer eksotiske slag. Det er fortsatt frukt. Men de ser ulike ut og smaker forskjellig. De har ulik tyngde og til og ulik virkning.
Analogien til været eller klimaet er om vi er litt velvillige ganske god når vi snakker om fakta. Skal vi kritisere påstander om at klimaet er blitt varmere må vi velge samme “frukt”. En kald vinter (“eple”) er ikke bevis for at global oppvarming (“pære”) ikke finnes. Ei heller er en varm vinter (“appelsin”) et bevis for global oppvarming (fortsatt “pære”). Alt tilhører gruppen atmosfære/”frukt”, men ulike forhold skaper “pæra” og de andre fruktslagene. Og analogien kan brukes videre, men det holder med c-vitaminer for denne gang!

Bloggavisen ukeavisa.no mener å ha funnet noen kilder til klippet du nettopp har sett på siden her. Bloggen viser ikke hvem som driver den eller hvem som skriver. Det gir næring til min medfødte skepsis.

Både redaksjoner og lesere må bidra til at debattnivået heves med tanke på hva vi påstår og kritiserer. Skal vi dissekere massemedienes utallige påstander om jordens undergang om ti år, anbefaler jeg leserne et selvpålagt studium i forkant (det ER faktisk feil at kloden går under om ti år; jfr IPCC og seriøse studier). Og da har jeg ikke en gang kommet inn på årsak og virkning. Det er en annen historie, men historien om at klimaet er varmere enn på 1000 år, er faktabasert. Du vil alltid finne enkelt-år de siste tusen år som matcher 2020, men trolig ikke en hel tretti års oppvarming.

“Klima” er et begrep som blant annet rommer tid:

Værdata samlet, kvalitetssikret og midlet over minst 30 år eller mer.

29. februar 2020. Snøklokkene får som fortjent: Snø !

Global temperatur per 1. mars 2020
En svak El Nino gis skylden for oppvarmingen siste månedene. Det finnes flere årsaksmodeller, som at jetstrømmene skaper stadig blokkeringer fordi farten har avtatt i styrke. I år fikk nordkalotten smake på en særdeles standhaftig varmebølge over tre måneder. Nordpolen derimot fikk en helt normal vinter i januar og februar.

CO2 får så klart hovedansvaret for den økte temperaturen, mens de naturlige variasjonene ligger i bunnen.

Kilde: drroyspencer.com (satelittmålinger) 1979-2020

Den lange høsten

Albyskogen midt i januar 2020

“Møkkavær” eller “Supert!”
Superlativene haglet i alle retninger etter en januar som abdiserte som “Kong vinter”. En varm desember indikerte at noe kunne skje utover vinteren. Avhengig av geografi og topografi, smallt midtvinteren til med april-temperaturer og grønne plener. Planter og trær pønsket sågar på å slippe seg løs tre måneder før egen bærekraft. Blåveisen er selvsagt på plass når vi ser sånne temperaturer! Hva skjer’a? Meteorologene ante at dette kunne skje når de så en stigende NAO (svingninger i trykk mellom Azorene og Island). Den positive NAO og en kraftig polvirvel sørger samlet for den vinteren vi ser utenfor vinduet.

Rekord på Rygge flystasjon
Det var lenge spenning knyttet til om januar 1989 kunne la seg slå på høyeste middeltemperatur. Det viste seg å bli lett match, tross snøvær på siste dag av årets januar. + 3.7 grader ble knust med hele 0.5 grader, noe som er en krevende øvelse for luftmassene! Den nye rekorden lyder altså på 4.2 grader, hele 8.3 grader over normalen! I Moss målte jeg noe kjøligere vær med + 3.8 grader, men trolig var også denne ny rekord (har ikke målinger å sammenligne med).

Rygge flystasjon 1955-2020 (Met.inst.)

Vinter noen få timer 5. januar

Rekord også for perioden desember og januar
Ikke nok med at januar var rekordvarm, men desember bidro til at vi aldri har målt så varm middel for de to månedene samlet. Grafen under bildet viser dette tydelig. Vi kan trolig regne oss tilbake 200 år og ikke finne noe lignende.

Jula ville ikke slippe taket på Verket. Det gjorde heller ikke høstværet

Så varm er vinteren hittil…

Rygge flystasjon 1955-2020 (Met.inst.)

Moderat nedbør
Januar ga ingen nye rekorder på andre klimafaktorer. Det regnet en del, med innslag av snø den 31. Det var derimot ganske vindfullt og stormfloen “Didrik” den 15. var truende, men fyren gjorde ikke nevneverdig hærverk i Moss og omegn. Verre var det vestpå, men nye nedbørsrekorder hele veien fra sør til nord.

“Didrik” møter “Årviken” natten mellom 14. og 15. januar

Klima blir fort tema
Etter en så mild vinter, helt uten snø, får både klimaaktivister og politikere vann på mølla. Noen forskere “presses” også av mediene til å uttale seg om klimaet framover. Vi vet mest om klimaet som var, og der kan statistikk hjelpe oss. Det ble sagt at slike vintre får vi flere av. Det samme ble sagt også for tretti år siden da vi opplevde lignende værlag. Grafen nedenfor viser at vintertemperaturene steg voldsomt fra rundt 1988, men har så flatet ut på et høyt nivå. Grafene viser dette tydelig.

Vintertemperaturene siste tretti år viser ingen økning i middelverdi, men ligger jevnt over 2 grader varmere enn normalen for 1961-90. Hva skjer neste vinter?

Fjordingen på Reier i fønvind og på barmark søndag den 12.

Desember mildere enn november. Oppsummering av år og tiår hjemme og ute

Et veldig vått, men moderat mildt år er historie. Faktisk ble 2019 så fuktig at året seiler inn på en femteplass for stasjonen på Rygge flyplass. Den ble for øvrig opprettet i 1955. Her i Moss målte jeg det våteste året siden 2000. En grå, nitrist høst gjorde utslaget med det fjerde fuktigste i sitt slag. Desember avsluttet væråret moderat vått, ganske grønt og svært mildt.

Artikkelen under inneholder mange grafer. Det er mye statistikk, men er viktig for å se utviklingen. Siste del tar for seg utviklingen både her hjemme og globalt. Jeg har ikke tatt inn alle aspekter av klimautviklingen, men fokusert på trender som folk fleste hører om. Ekstremvær er omstridt og fortjener egne artikler og kronikker. God lesning!

Østfold er vant med grønn jul
Først kan jeg ikke love at jeg ikke kommer til å blande Østfold og Viken i mine utlegninger om været som var. Det får bli som det blir!
Ikke mange østfoldinger leer på øyelokket av en grønn jul. Til det ligger Østfold for utsatt til for varmt sjøvann vestfra, som i sin tur bringer med seg varm luft innover et relativt flatt landskap. Når det først kommer snø, kommer det også mindre nedbør innover våre områder enn hos våre naboer på vestsiden av fjorden. En raskt utregning viser at vi årlig tildeles rundt 200 færre millimeter enn for eksempel vestfoldingene.

Fakta for Østfold desember 2019

Julestemning ble det likevel tross grønn jul, her fra Verket

Statistikk for desember i Moss

Som vi ser av trenden, ligger desember omtrent som vi har vært vant med siste femten årene

Året 2019 - moderat mildt og veldig vått
Året sett under ett endte på det jevne med tanke på temperaturene, men ble fryktelig vått. April ble varm og september ble dobbelt så våt som normalen. En liten hetebølge i juli varmet mossingene godt. Vi rundet 30 grader en av de siste dagene i juli. 7 dager over 25 grader er heller ikke verst.

Størst avvik på temperatursiden opplevde vi i februar. 4.3 grader OVER normalen, mens september ble søkk våt med 118 % mer regn enn normalen

Ved Vansjø med brannstasjonen rett rundt hjørnet.

Vintervær med snødekket mark i januar og februar tok pause fram mot midten av mars. Da kom vinteren tilbake med full styrke en ukes tid. Snøen var borte før april.

Våren er vakker, også i Moss. Etter en varm april hvor biene surret, slo mai tilbake med sludd og kjølig drag første del av måneden. Her Gernergården - Henrik Gerners (1781-1837) fabrikk og bolig pyntet en søndag tidlig i april.

Høysommer ved Molbekk. Sommeren i Østfold har blitt rundt 1 grad varmere siden 50-tallet, og årets sommer var intet unntak.

Parti fra Alby på en av de vakreste dagene denne høsten, søndag den 15. september, En tung og våt høst, men været glimtet til innimellom med blank himmel.

Ekstremer for Moss

Klimaet i Norge - hva skjer?
Klima er det temaet som trolig trumfer alle andre samtaleemner både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke mulig å unngå en eller annen samtale hvor vi penses inn på temaet. I så fall må man være bosatt langt til skogs uten tilgang til en eller annen mottaker. Mye skrives og mye sies. Noen utsagn hører avgjort til kategorien skremselspropaganda, andre igjen er trakasserende. Debattklimaet er avgjort verre enn klodens eget klima ! Så hva med faktaene for Norge?

Klimautviklingen i grader for Norge, sakset fra met.no

Vi vet av tallmaterialet at 1988 står som et vendepunkt for klimaet i Norge. 30 år senere har temperaturene steget jevn opp mot 1 til 2 grader, mest i høyden og i innlandet. Imidlertid har temperaturene flatet noe ut fra år 2000 fram til i dag (se graf nedenfor)

Klimautviklingen i millimeter for Norge, sakset fra met.no

Med et varmere klima, dukker det mer skyer opp, En varmere atmosfære holder på mer nedbør og dumper det over land.

Grafen viser avvik fra normalen.

Tross klimaendringer, hvor temperaturene ofte kommer i fokus, viser tallene at det er lite økning i temperaturene i Norge dersom man ser totusentallet under ett. De ligger jevnt i overkant av 1 grad over normalen, men med årvisse store forskjeller. Det samme ses i England, der faktisk årene 2000-09 var varmere enn 2010-19.

Kilde: met.no

Lokalt ser vi dette bildet igjen for Rygge flystasjon. Etter mye stigning fra 1990 til 2000, flater temperaturene ut. Sågar synker temperaturene med 0.13 grader det siste tiåret.

Hva så med kloden?
Jeg lar leserne selv bedømme grafen. Det som er viktig å vite er at havet - ubestridt blant forskere - er den viktigste faktoren for temperaturstigningen for landområdene. Stiger temperaturene i havet, kommer landområdene etter. Oppvarmingen av havet skyldes i hovedsak direkte soloppvarming, sykluser i havstrømmer og opptak av varme fra atmosfæren. Havet lufter så varmen ut igjen, som trekker inn over land, litt forenklet sagt.

Satelittmålinger fra UAH i USA

Mørketid

Moss stasjon badet i novembervær

Med et kompakt skydekke, ispedd tåke, ebbet november ut som noe av det gråeste som er å oppdrive i historiebøkene. November ER tung, men årets utgave bød spesielt mye på seg selv som nitrist. Men vi snakker bare om været og ikke nødvendigvis om livet!

Det går an å riste av seg tungsinnet og nyte sjarmen selv ved tåke. Eller bare benke seg foran peisen og se på bilder fra en svunnen sommer.

Kaldere og våtere enn normalen
Det er ofte store variasjoner i både temperaturer og værlag gjennom en måned. I år overrasket snøen med tidlig ankomst, men forsvant før vi fikk på oss skia. 17 cm er heller ikke nok til å sette spor.

Opp og ned i november

Mossesundet i fart med Vy

Østfold fikk føling med en kjølig november

Vinterlig noen dager før vestaværet tok over og fjernet alle spor av snø, men kom tilbake på en kort visitt i slutten av måneden

Høsten 2019 i historisk perspektiv

Mossefossen er et yndet motiv også her på synop.no

Høsten har faktisk ikke blitt våtere, tross klimaendringer. Derimot har høsten blitt varmere, hvor september har sommerlignende temperaturer.

En flokk sidensvans holder sammen i mørketiden

Hva med tilstanden på kloden?

Nyhetene er spekket med klimastoff og helst med dystre utsikter for organismene på jorda. Fokuset går ofte på grafer som den under. Klimaendringene får ofte skylda for det meste som er galt. Det siste nå er at CO2 påvirker graviditet. Det som er helt sikkert, er at stadig nye oppdagelser om klimaet og dets påvirkning på folk og fe vil dukke opp fremover. Så vi får følge med!

The Met Office Hadley Centre for Climate Change: Klimainstitusjonen regnes som en av de beste i verden og beregner hver måned temperaturene på jordoverflaten basert på instrumentmålinger. Som vi ser så skjer det ikke all verdens med temperaturene etter år 2000. Det er voldsomme variasjoner. El Nino i 2015 vises tydelig, men er alltid forbigående.

23 dager var kaldere enn normalen

Ikke siden 2012 har vi hatt så kald oktober. Og oktober som måned er på nedadgående temperaturmessig siste 15 årene, målt mot normalen. Sammen med juni er oktober månedene som minst rammet av klimaendringene. Verst har det gått utover april, som nærmer seg 2 grader over normalen for 1961-90.

Årets versjon av høstmåneden var den kaldeste måneden siden mars 2018, sett i forhold til normal månedstemperatur.

Vått ble det, også. Både Rygge og Moss fikk så det monnet. Mossefossen er et bra værtegn. Står den oppe, vet vi at det har regnet, det regner eller vil bli regn.

Molbekk - uslitelig motiv

Oktober måned har blitt litt kjøligere de siste 15 årene her i Moss

Det regner litt mer i oktober enn normalen for 1961-90

Mossesundet før sola takket for seg den dagen

Kaldt i Østfold
Ikke bare Moss som fikk føle den kjølige høstmåneden. Tall fra MET viser tydelig at store deler av Norge hadde et kjølig drag.

Oktober bar preg av snevert utvalg av rutevalg i marka. Men vakkert var det igjen

Global status siste 40 år
Det skjedde ting i lavere troposfære etter den forrige store El Nino. Året var 1998. Sjekk grafen selv.

Dataene viser global temperatur på land, målt fra satelitt. Trenden er 0.18 grader økning for hvert tiår siden 1979.

(Kilde: Dr. Roy Spencer)

Hellas var et stedene som opplevde en varm høst. Her selvopplevd i landsbyen Kardamili første uka i oktober, med 25 grader både i på land og i vann

Høsten kom med væte

Fluesopp. Hvem har tatt en bit?

September. Tidvis våt, men glimtet midtveis til med noen strålende dager. 2019 har allerede fått mer nedbør enn årsnormalen. Kontrasten i forhold til i fjor er slående. Hele 300 millimeter mer per september! Det var kø ned til kornmottaket på kaia når regnet ga seg noen dager. Det later til at kornhøsten ble bra. Samtidig strutter naturen som den sjeldent har gjort, med voldsom vekst både på jorder og skog. Sopp har det vært rikelig av, mens noe av frukten gikk tapt i frosten tidlig i mai.

Mye skyer og regn
Vi fikk svært mye regn i dagene mellom 3. og 8. Fossen ble åpnet, og siste frykt for skogbrann druknet. Det surklet på stiene i marka. Noen ble til bekker. Hele 113 millimeter høljet ned, før vi fikk noen dager med opphold. Midt i måneden dukket sola opp.

Mossefossen en kjølig morgen

Ganske normale temperaturer
Årets første høstmåned ble både våtere og kjøligere enn fjorårets. Faktisk nådde vi ikke 20 grader her i Moss. Det gjorde man derimot i Rygge med over 21 grader. Askim fikk nesten høysommervarme med 24,3 grader som maksimumstemperatur en av septemberdagene. Kaldest offisielt var det i Rakkestad med -1,9 i minimumstemperatur, men Svinndal slo til med -3,1 på en privat måler. Her i Moss dukket ikke kuldegradene opp i det hele tatt på to meters høyde over bakken.

En av de vakre dagene ved Bredebukt

Trenden er varmere og våtere september
Grafene under viser utviklingen av klimaet for den første høstmåneden. Vi har beregnede verdier fra trettitallet og framover for middeltemperaturer. De viser at vi har svingninger, men det er en overveiende varm tendens siste tyve årene for Rygge.

Rygge har hatt middeltemperaturer over normalen de siste tyve årene. Normalen for 1961-90 er benyttet. Kilde:MET

Det er store svingninger i nedbøren for september de siste 60-70 årene. Kilde:MET

Parti fra Værne kloster

Global temperatur
Satelittmålinger viser at september var en skikkelig “outlier” !

UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. September 2019 har med (+0,61 grader C) gitt den varmeste septembermåned siden 1979 og en klar oppgang fra august (+0,38 grader C) etter en kraftig nedgang siden tidlig i 2016.

• Nordlige halvkule klart opp til 0,64 grader C nå, fra 0,38 grader C i august

• Sydlige halvkule klart opp til 0,58 grader C nå, fra 0,39 grader C i august

• Tropene klart opp til 0,60 grader C nå, fra 0,42 grader C i august

• USA48 kraftig opp til 1,21 grader C nå, fra -0,17 grader C i august

• Arktis klart opp til 0,75 grader C nå, fra 0,44 grader C i august

• Australia klart opp til 0,57 grader C nå, fra 0,23 grader C i august

Dr. Roy Spencer ved UAH, sier han ble overrasket over det voldsomme utslaget (se graf under). Man fant til slutt årsaken i en kraftig oppvarming av stratosfæren over Antarktis. Samme effekt gjorde ikke samme utslag på hav- og jordoverflaten.

Satelittmåling globalt hav og land (Kilde:UAH/USA).

Global temperatur over land (HADCRUT/Storbritannia)

Rygge kirke

Varmeste august siden 2006

En fuktig, nesten tropisk august er over. Kontrasten til fjoråret kan ikke bli større etter denne sommeren. Frodig inntil den siste dagen i august, med bønder som har slått gress flere ganger. Kornet står flott, tross væte siste tiden. Men det haster nok litt for noen kornsorter, for det er vått i bakken etter styrtregnet de siste dagene.

Tor med sin vrede
Men innimellom vartet værgudene opp med knallvær, tross flere episoder av en humørløs Tor som etter sagnet i sin vrede flyr over himmelen i sin vogn - derav Ake-Tor - og utløser gnister og støy. Jammen opplevde vi mossinger mye tordenvær i år, men trolig utløst av en varm atmosfære som kræsjet med kaldfronter. En rent ugudelig forklaring, der altså.

Kanalen i døsig liv en augustsøndag 2019

Varm og fuktig august
Temperaturene i august ble sommerlige og gode, med et badevann som balanserte på tyvetallet et godt stykke ut i måneden. Månedsmiddelet endte på henholdsvis 1.8 grader over normalen for Rygge og 1.4 grader for Moss. Dermed kan vi notere en delt nittende plass for årets siste sommermåned ved Rygge flystasjon. Vi må tilbake til 2006 for å finne en varmere august. Til gjengjeld var 2006 hele én grad varmere.

Kronår for alle vekster i år, kanskje med unntak for epler? Rogna henger tungt for tiden

Tropisk til tider
Sommeren endte relativt våt med sin tolvte plass i dataserien fra 1955 på Rygge flystasjon. Snaue 300 millimeter er ikke å kimse av etter et fjorår som kun ga i overkant av 90 millimeter! Med gode temperaturer gjennom sommeren, ga det positive utslag for veksten både på jorder og i utmark. Soppen ser ut til å ha ytt sitt ytterste for entusiastene, som var å treffe på alle skogturene jeg selv tok siste uka.
Midlet sommertemperatur for perioden juni til august endte på 16.3 grader, 1.1 grad over normalen.

Utviklingen av august i Moss siste 15 årene

Admiralen med sin hær tok kommandoen over hagens plommer. Her etter en mellomlanding

Sommer i Rygge siden trettitallet

Sommernedbøren har økt
Et våtere totusentall drar snittet opp for Rygges del siden 1955, viser tall fra Meteorologisk institutt. Det er riktignok store variasjoner, og større ustabilitet enn det vi ser av historiske verdier. Klimaet har endret seg mest ved sin uforutsigbarhet. Det gir for eksempel den store forskjellen mellom sommeren 2018 og 2019.

Rygge - sommernedbør

JUNI - kort og fyndig sesong før kaiene spiste opp bæra

JULI - alltid vakre Gullholmen

AUGUST - kanalen på sitt beste

Maksimum og minimum
I Moss fikk vi en litt annen sommer enn i 2018. Likevel ble det gode maksimumstemperaturer.

Kloden i august

Det ble hett til slutt !

Etter en normal juni som ikke innbød til bading, skremte første uka av juli vannet av folk med temperaturer ned mot 7-8 grader ved morgengry. Innover i fylket falt temperaturen ned mot 2-3 grader. Vi ble reddet av dagtemperaturene, som ofte steg over tyve grader hele måneden.

Vansjø ved Tangen og Elverhøy

Varmerekordene haglet i Europa, men også i Norge helt opp i Nordland
Mot slutten av juli fikk deler av Europa en kort reprise av hetebølgen i juni. Denne gangen strakk den seg helt opp mot Norge, men varte i praksis bare 3-4 dager. Likefullt gjorde den ugang på termometerene, og feide gamle rekorder av banen. I Norge håpet værnerdene at rekorden på 35.6 grader fra 1970 på Nesbyen skulle bli slått. Det gikk nesten! Det ble tangering, men stasjonen ble permittert som rekordholder etter tre dager på grunn av elendige forhold rundt selve måleren. Nesbyen troner fortsatt alene på toppen! I Moss ble det målt 30.6 grader den 28. som den høyeste temperaturen i år.

Kulderekorder!
I disse tider med global oppvarming, ble rekordkulde i juli en snodig kontrast. Les bare hva Bernt Lie, Norges fremste værstatistiker sier på sin nettside Vær og Vind:
- Laveste temperatur i det laaange landet vårt fram til kl. 13.00 i dag hadde forekommet på Juvvasshøe i Midt-Jotunheimen der det ble målt minus 6,4 grader i 1894 meters høyde. Dette kvalifiserer til ny fylkeskulderekord i det stooore Oppland fylke; dermed ble Fokstugus 55 år gamle fylkesrekord fra den 7.7.1964 slettet med sju tidelers margin.Også i Møre og Romsdal ble det ny fylkeskulderekord, stadig i 1294 meters høyde på Mannen -- fjelltoppen som er mer kjent for kommende ras. Samme sted hadde fylkesrekorden for juli på minus 1,9 grader fra den 23.7.2010; i morges var det minus 2,7*C.

Galdhøpiggen - værstasjonen ligger ikke langt unna på 1894 moh

Ingen tørke i år. Årvolltangen byr på mystisk skog

Juli på det jevne i Moss og omegn
Normalen i Moss er på skarve 16.3 grader. Vi endte på 17.6 grader i Moss, noe som stemmer med trenden vi har hatt de siste tyve årene. Juli ligger nå vel 1 grad over normalen. Juni og august ligger nærmere normalen for de siste tyve årene. Nedbøren var moderat og tilstrekkelig. Sjekk ellers tallene for Moss og resten av Østfold nedenfor.

Dramatisk stor forskjell mellom juli 2018 og juli 2019 i Moss

Kanalparken ned mot Sjøbadet ble godt besøkt i siste halvdel av juli

Gode julitemperaturer i Østfold også i år, men langt unna 2018!

Kloden i juli
Juni ble klokket ut som varmest juni som er målt; dog snakker vi om tidels nivå. Juli regner man på ennå, men den blir nok også varm globalt. Samtidig handler dette om tideler. Utslagene er små, tross hetebølger her og der. Dette fordi det er sommer på den nordlige halvkule, de fleste menneskene i verden bor nettopp her, og hetebølger har alltid eksistert. Som vi ser ligger både juni og juli på 0.3 grader over normalen for tretti års klimanormalen 1981-2010. Kildene under er hentet via weatherbell.com med data fra det nasjonale amerikanske selskapet National Center for Atmospheric Research in Boulder, Colorado.

Temperaturene svinger relativt mye. Forhold knyttet til interaksjonen mellom atmosfære og hav, gir ofte slike utslag. Sykluser i havene virker direkte inn på lufttemperaturene, dog med forsinkelse. For tiden er vi tilbake til det omtrentlige temperaturnivået for 15 år siden.
Kilde: drroyspencer.com

Hetebølge - hva er det?
Verdens meteorologi organisasjon (WMO) benytter ofte 5 dager i strekk med maksimumstemperaturer 5 grader over normal maksimumstemperaturer for de samme døgnene. I Norden bruker vi helst 28 grader i maksimum 3 dager i strekk. Det sies ikke noe om i hvilken utstrekning geografisk denne heten må omfatte og hvor lenge de grenseoverskridende maksimumstemperaturene skal vare gjennom et døgn. For å få etablert en hetebølge, må vi ha et høyttrykk som forsterker seg og blir liggende over et gitt område. Hetebølger vil alltid ebbe ut, men ender da med styrtregn, hagl og torden når varm luft møter kald luft. Så det ene ekstreme været kan avløses av et nytt!

En sjelden bra sommerdag, men folk lå helst i sanda…

- Det var veldig fint turvær...

Slik kan det karakteriseres, juniværet. Ypperlige forhold for en gåtur uten at svetten silte. Frodig natur, struttende åkre og fett gress. Altså ingenting som minnet om fjoråret. Noen av oss mener det var og er en Guds lykke! Puste om nettene, er en gave man burde sette mer pris på. Jo, det er lett å takle 30 grader om ettermiddagen i ferien, men ikke med NSB som ikke går på skinner, men på gummi.

Vy, mente jeg.

Molbekk svikter aldri. Heller ikke en junidag i 2019

Vått igjen
Mai forsvant ut av syne med 30-60 prosent mer nedbør enn normalen, men juni vartet opp med enda mer i regnbøtta! Hele 210 prosent av normalen ble registrert i Moss, og enda verre i Rygge og Råde med henholdsvis 221 prosent på flyplassen og voldsomme 253 prosent på Tomb jordbruksskole. Mest kom det døgnet og natten til den 12. juni med over 25 millimeter.

Normale temperaturer
Europa avsluttet juni med én ukes hetebølge og temperaturer over 40 grader i sørlige Frankrike og nordøstlige Spania. Varmt var det også i deler av Vest-Europa, før varmen trakk seg unna i det måneden ebbet ut. Det er fortsatt over 30 grader rundt det vestlige Middelhavet, men det er mer vanlig.
Her på berget ble en normal mai etterfulgt av en normal juni. Med tideler i avvik fra normalen, lignet dette lite på fjoråret som knuste rekorder fortløpende i mai og juli.

Grafen viser temperaturene i Moss for juni 2018 og 2019

Grafen viser temperaturene i Moss for juni 2018 og 2019

Meteorologisk institutt skriver på sine sider met.no om juniværet for Norge 2019:
”Månedstemperaturen for hele landet lå 0,5 °C over normalen. Juni var dermed blant de 30 varmeste månedene siden 1900. Relativt kaldest var det i Finnmark med avvik 0-1,5 grader under normalen. Relativt varmest var det i Møre og Romsdal med avvik fra 1,5 til 2 grader over normalen. Månedsnedbøren var 145 % av normalen, og måneden ble den 8. våteste juni-måneden i en serie som går tilbake til 1900. 1964 er våtest med 175 %, mens 1927 er tørrest med 20 %. Noen stasjoner i Finnmark, Nordland og på Østlandet fikk 200-250 % av den normale nedbøren.”

Bær blir det

Det var jevne temperaturer over hele fylket denne måneden. Våtest ble det i den nordlige delen av Østfold

Sarpsborg varmeste by i juni 2019

Betegnende for juni 2019: Båter på sjøen tross truende skyer, her sett fra Røysåsen

Global temperatur fra satellitt
Nedenfor vises utviklingen fram til i dag, målt fra satellitt. De store toppene skyldes El Nino som dukker opp med noen års mellomrom. El Nino’en mellom 2014 og 2016 er en av de kraftigste i perioden, noe som synes på temperaturene. Stillehavet lufter ut enorme mengder varme som påvirker store deler av kloden.
Klimaet preges nå av store luftmasseforskjeller

Jeg har min egen værobservatør

Klima - global snakkis
Klima har like stor nyhetsverdi som en verdenskrig når vi sveiper gjennom aviser, tv og radio. Noen sammenligner da også klimaendringer med vår tids 3. verdenskrig og skal håndteres deretter. Foreløpig vet vi at det foregår et klimaskifte som ikke bare involverer temperaturøkning, men også endringer i trykkplasseringer, jetstrømmer og dermed værsituasjoner. Det medfører både tørke, kraftig regn, uvanlig snøvær, haglstormer. Disse værefenomenene har alltid eksistert på kloden, men de bytter nå plass. Svakere fart på jetstrømmene, spesielt på nordlige halvkule, skaper blokkeringer og mer langvarig vær av samme type (varmt, kaldt, vått, tørt).
Heldigvis viser data fra sentrale værsentere at prediksjonene om kraftigere og hyppigere orkaner ikke har skjedd så langt (se under).

Det er ingen økende trend i orkaner som treffer land

Kloden akkurat nå
Atmosfæren i samspill med land og hav forsøker hele tiden å komme i balanse. Lavtrykk og høytrykk bidrar til denne balansen. Trykkene er som regel aldri mer enn 2-300 mil unna hverandre. Trykkene har med seg luftmasser som vil prege været der disse opptrer. Bildet under viser et situasjonsbilde på akkurat det. Enkelt sagt så sørger høytrykk for lave temperaturer om vinteren og motsatt om sommeren. Ofte blir det da pent vær, men kan likevel skape farlig vær med ekstremvarme og ekstremkulde.

Mens det nettopp ble satt ny varmerekord for juni i Frankrike nylig, satt Norge ny kulderekord i Jotunheimen i skrivende stund…

Vær er spennende!

I Møre og Romsdal ble det målt -2,7 grader på fjellet Mannen natt til onsdag. Den forrige fylkesrekorden var -1,9 på samme sted i 2010, ifølge meteorologene. Og i Oppland ble det målt- 6,4 grader på Juvvasshøe, mens den forrige fylkesrekorden var Fokkstua med -5,3 i 1964, skriver Dagbladet 3.7.19.

Ingen snø i Moss. Kjølig, men normale temperaturer. Plommer på vei!

Avviket - største noensinne for mai

Himlen blåner for vårt øye
jorden grønnes for vår fot.
Bekken risler for vår tørste,
korn og blomst og tre slår rot.

-Einar Skjæraasens Hymne

Bonden bevret av frykt for en stekende het mai. April skremte vannet av både jorder og bønder, men frykten forsvant med maiværet. Det ble vått og kjølig, så gress og korn fikk spire i fred. En god blanding av sol og regn var etterlengtet. Og fortjent. Staten sparer foreløpig milliardbeløp på årets vær.

Rekord i årviss temperaturforskjell
Vi vil ikke finne tilsvarende ekstrem forskjell mellom år og fjorår for mai i klimadatabasen. Mai er normalt en måned vi sjelden får store utslag i. 3-4 grader på en hundreårsserie, men ikke mellom to år som følger hverandre. Utslaget for mosseregionen ble på over 5 grader, så nedturen for den solhungrige kunne ikke vært større !

Kurvene viser den enorme forskjellen for Moss

Kurvene med tall fra Moss

Relativt vått
Ikke bare ble det relativt kjølig i mai, men nedbørsmåleren viste tre ganger så mye regn som fjoråret. Ingen rekord, men fjernet enhver tvil om at tørken fra april var over. Åkrene står fint, og den tidlige syrinen fikk forlenget blomstring helt inn i juni! Det er sjelden.
Skogbrannen i mai fjor er et fjernt minne når vi besøker Røysåsen ett år etterpå.

Røysåsen. Dette treet er døende som mange andre i skråningen ned mot sundet. Her brant det kraftig før brannvesenet fikk stoppet flammene før de nådde bebyggelsen lenger øst.

Østfold i mai
Det er samme over hele linja: Mai var kjøligere enn vanlig, tross helt normal! Vi må da se på klimamiddel for siste 30 år og ikke normalen vi nå sammenligner med - 1961-90. Fra 2021 har vi en ny normal - 1991-2020. Den vil vise mindre avvik fordi klimaet endret seg i perioden 1991-2020…

17. mai ble varm og vakker

Et blaff av sommer

Første bad i april hører med til sjeldenhetene. Med tyve grader i lufta flere dager på rad rundt Oslofjorden, ble fristelsen for stor for de tøffeste. Sjøen er ikke spesielt varm, så svømming ble det nok ikke mye av. Rekordene haglet og sørget for nest varmeste april siden 1900. Moss noterte seg for hele 13 dager med nesten skyfri himmel. Frykten for en ny tørkesommer blusset opp da flere branner antente i ulendt terreng flere steder i Sør-Norge.

Albystranda i høytrykksvær

Knusktørt
Det var først helt sist i måneden at regnet slo til og sørget for å dempe skogbrannfaren. En søkkvåt mars hadde ikke hjulpet stort.

Det var ikke bare i Sør-Norge det var varmt for årstiden. Hele Norge som helhet ble tørr og til dels varm. Lite visste vi da at mai skulle overraske med en helt annen værtype. Det kommer vi tilbake til om noen uker.

Døgnmidler i Moss april 2019. Noen dager passet bedre med juli…

- Temperaturen for hele landet lå 3,3 grader over normalen i april. Måneden ble den nest varmeste som er registrert i en serie som går tilbake til 1900. Bare 2011 er varmere med 4 grader over normalen. Måneden ble også den nest tørreste som er registrert med bare 40 prosent nedbør sammenlignet med normalen. Bare 1918 er tørrere, skriver met.no på sine sider.

Parti fra Alby

2011 står

- For årets april vil månedstemperaturen for hele landet ligge omkring 3,2 grader over det normale. Dermed blir årets april tidenes nest varmeste, bare slått av april 2011 (for åtte år siden) da landstemperaturen var 4,0 grader over det normale, får Vær og vind opplyst av 
klimaforsker Jostein Mamen ved Obsklim-divisjonen på Meteorologisk institutt.

Dette skriver Norges ukronede statistikk-konge på vær, Bernt Lie, på sine hjemmesider.

Gernergården - Henrik Gerners (1781-1837) fabrikk og bolig

Rekordras landet over

Massive rekorder ellers i landet gjorde denne april til en minneverdig tildragelse. Det ble plass til et knippe rekorder i Østfold, også:

Kilde: met.no

Knallvarm april
Så til harde fakta fra Østfold fylke. Tabellen viser med all tydelighet at april ikke lignet seg selv. I kolonnen for avvik ser vi at årets april noen steder ble dobbelt så varm som normalen !

Et stusselig sted langs Elgveien. Lite kresen, men er et varsel om bedre tider

Fuktig måned - våteste siden 1999

Sludd i Moss en grytidlig marsmorgen

To diametralt forskjellige marsmåneder! Mars 2018 var kald og tørr, men ligner lite på den første vårmåneden i 2019. Milde vinder sveipet over landet, selv om snøen dukket opp igjen etter barmark tidlig i måneden. Men på mange måter ventet vi vel alle på at mars skulle gå over, med all sitt sludd og slaps. Enkelte klarværsdager gjorde imidlertid opp for de tunge, mørke vårdagene.

Våteste mars på totusentallet
Skikkelig vått ble det de første fjorten dagene av mars, før “tørken” overtok med fønvinder over distriktet. Føn tyder alltid på uvær vestpå. Så fikk vi da også hele åtte dager med tosifrede maksimumstemperaturer. Det toppet seg 28. mars med +15.9 grader her lokalt i Moss. Rygge flyplass hadde sin topp med +15.7 grader, mens observatørposten litt sør for flyplassen på Huggenes, noterte seg for +16.9 grader. Dette ble også rekorden for Østfold vårmåneden. Mest nedbør falt det på Hvalerøyene med over 134 millimeter, mens Rygge fulgte hakk i hæl med litt over 112 millimeter. Dette utgjør 200 prosent av normalen! Årets mars plasserer seg dermed på sjetteplass for perioden 1955-2019. Lokalt falt det mer nedbør, men fanges ikke opp av de offisielle målingene.

Så ulike kan samme måned være fra år til år

Nesten ikke nedbør i fjor. I år derimot…

Det var noen flotte dager i mars tross rekordlignende nedbørsmengder. Her mot Revlingen

Snøfattig vinter, men snøen kom tilbake
46 centimeter midt i februar ble beholdningen med snø på sitt dypeste her i Moss, målt lokalt på Mosseskogen. Så forsvant alt igjen før mars dukket opp. Midt i måneden viste målestaven 23 centimeter, uten å ligge imponerende lenge. 21. mars fantes det ikke snø å måle.

Vansjø fikk kvittet seg med mye vann utover i mars. Det ble aldri flom…

Hele landet ble preget av mildvær, men ingen rekordartet mars. For Østfold sin del endte mange steder rundt 2-3 grader over normalen, mens mars 2018 endte i motsatt ende: rundt 2-3 grader under normalen.

Kilde: MET/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Visst var det vinterlige dager i mars, også. Tigerplassen, Mosseskogen

Temperaturer i Norge
Det skrives mye om at Norge blir varmere, men etter en bratt stigning sist på åttitallet, har det senere flatet en del ut. Siden 1880 har temperaturene steget i snitt 1,5 grad, med store variasjoner. Mest i nord, naturlig nok.

Nedenfor ses utvikling siste tyve år for Norge.

Temperaturutviklingen siden 1900 er også interessant. Legg merke til at stigningen fra 1920-tallet til slutten av 1930 viser en stor stigning. Fra slutten av åttitallet slo en ny temperaturtrend inn, og har siden ligget høyt.

Temperaturavvik 1900-2018

Bastøy ses fra ferja i tunge dønninger

Kulda som forsvant

Sjekk denne grafen! Fra full vinter til vår på et blunk! Østfold er et snøsvakt fylke, og enda mer utsatt med mildere vintre de siste tretti årene. Takket være en kald start på februar, endte månedsmiddelet likevel ikke så høyt som man kunne tro.

Det var faktisk også store forskjeller mellom Rygge-målerne og Moss, noe som kan tyde på gunstig plassering i forhold til vind og stille vær.

Blokkering - igjen

Det spesielle med februar i år var varigheten på mildværet. Igjen kan vi hente fram begreper som “blokkering”, når det høye trykket over Sør-Europa pumpet varm luft i tre uker nordover. Et par kraftige lavtrykk ble dannet mellom den svært milde lufta og kalde lufta lenger vest for Norge. Det rammet i hovedsak vestlige Norge nord for Stadt.

Februar i tall

Vinterlig i starten. Her stevner et av fartøyene til Bastø Fosen ut Væla

Vi ser av avviket at februar krøp opp på lista over varme februar-måneder!

Nysnø ved Vansjø. Brannstasjonen venter rundt hjørnet.

Februar i perspektiv

Vinteren ble i sum relativt mild, men nådde ikke helt opp på lista. En helt normal januar sørget for det. Desember var mild, men tross alt med månedsmiddel på minussiden.
Snøen lå 40 centimeter dyp den første uka i februar, men svant hen til nesten ingenting. Ved utgangen av måneden var snødybden ikke målbar der værstasjonen står. I snitt endte vi på 22 centimeter, som ikke er så verst på våre kanter. Det må sies at snødybden i byen er svært varierende med beliggenheten. Målestasjonen ligger på Mosseskogen 45 moh.

Så kom mildværet og snøen fikk ny form

Rygge ti på topp varme februar

Kilde: MET

Vinteren 2019 ble mild, men trenden siden 2010 er likevel synkende

Etter flere år med stigende vintertemperaturer, fikk vi en kjøligere periode igjen fra 2010

Kilde:MET

Februar siste femten årene

Grafen under viser at vintermåneden februar svinger voldsomt! Trenden er ikke lett å få øye på.

Moss (privat stasjon)

Globalt - hva skjer

Kartet viser desember, januar og februar. Fargene indikerer hvor mye endring og hvor endringen klimatisk om vinteren har oppstått siden sekstitallet. Det er helt tydelig at oppvarmingen er konsentrert om noen områder fra 59 breddegrad og nordover, samt mest i vestlige strøk. Altså nærmest havet, vindene og lavtrykkene.

Oklahoma City opplevde en av tidenes lengste og kaldeste periode i måleperioden

Osaka i Japan har ikke merket noe særlig til global oppvarming siste 30 årene

Etter at El Nino forsvant, sank de globale temperaturene igjen. Her ved UAH i USA. Dette viser satelittmålinger. Globalt på landejorda endte februar 0.47 grader over normalen (Copernicus)

Nesparken bød på akevær i starten. I Moss må snøen nytes raskt og effektivt!

Tiltagende vinterlig

Kongeveien

Januar ble trolig en hyggelig måned for redningsselskapene. Snø anses som et fremmedelement som ikke beherskes i samme grad som for en mannsalder siden. Litt rart i grunnen. Bilene er spekket med elektronisk utstyr som forteller deg alt du trenger å vite om forholdene utenfor, og tar sågar over om du tenker å tabbe deg ut. Her har noe sviktet likevel, og fylt opp kontoene til Falck og Viking og dess like.

For skiklubben er det derimot særdeles gode nyheter å se kombinasjonen kuldegrader og snøstjerner på YR-appen. Selv om denne appen svikter i blant, sviktet ikke kombinasjonen. Snøen har inntil nå lavet ned over våre områder, og skispor er satt helt ut i fjæresteinene på Alby!

Global nedvarming og global oppkjøling
Januar 2019 vartet opp med et temperaturspenn på inntil hundre grader midt i måneden. Ikke uvanlig med innslag av sådant, men denne gangen over flere dager. Australia satte flere rekorder oppover på gradestokken, mens Nord-Amerika mest fikk merke sterk kulde blandet med vind. Debatten om globalt klima har tatt av på nettet de siste ti årene. Ekstreme utslag gir alltid ditto utslag i kommentariatet. Også i vinter.

Her ved byens innbydende bredder, kan man finne trøndere og landsmenn fra andre breddegrader som mesker seg i komfortabelt klima.

Moss - klimaflyktningenes by
Ikke rart Moss Avis henter fram en tromsøværing som har søkt ly i vår lille by helt nede ved vakre Oslofjorden. Han kommer ut av skapet og forteller modig om sin anger over å ha ventet for lenge med å søke opphold her i syden. Byen er for øvrig inntatt av trøndere og annet spennende folkeferd med opprinnelse nord for Sinsenkrysset. Ikke lett å oppdage. De er nemlig godt integrert! Du finner dem ved å se etter fliret de setter opp når vi andre går i ørska med snøskuffene etter 15 centimeter snø på to dager…

Målt på Mosseskogen

Kjøligere enn i fjor
Snøen som falt i fjor er borte. Hadde vi sittet stille til april, ville vi vært spart for mye. Noen av oss er derimot bipolare i parallell med været. Snømåking er ytterst lindrende. På målepinnen oppviste snødybden hele 28 centimeter ved utgangen av januar i år. Kikker vi i minneboka fra 2018, ser vi at snødybden var på 34 cm midt i januar, men avgikk nærmest med døden ved utgangen av måneden. Årets januar noterte seg for - 16.2 grader den 30. og i andre enden varme 7.8 grader første nyttårsdag.

Målt på Mosseskogen

Molbekk Uslitelig tema og motiv

Østfold i tall

Klima i grafer 1934-2018 i mossedistriktet

Gullholmen 2018

Klimaet i Norge og resten av verden er som brød og melk. Faste ingredienser serveres rundt de fleste bord. Forskningens mest omtalte disiplin. Fra før av har været vært klodens mest omtalte emne når vi småprater uten å ha noe å snakke om. Klima settes i en større kontekst. Mennesket er ikke lenger bare overgitt til elementene. Det skal temme de samme etter at et regresskrav er utstedt globalt.

Overdosen er satt. La meg få gi mitt bidrag!

Over ses en representativ graf for klimautviklingen sett i kort perspektiv. Grafen er basert på temperaturdata fra vårt distrikt (Rygge/Råde). Tallene er hentet fra Meteorologisk institutt.

Sommerstormen 2018

Klimaet endret seg fra 1988. Temperaturene mellom 1934 og 1988 lå 5.6 grader i årsmiddel. For perioden 1988 til 2018 steg temperaturene 1.4 grader, til en årsmiddel på 7.0 grader.

Vår ved Molbekk 2018

Klimaet er varmere nå enn nålevende har opplevd i hele sin levetid. Siste tyve årene har imidlertid temperaturene svingt en del.

Vinter i Moss i 2018. Kraftig snøfall midt i februar sørget for vinter til langt utpå våren.

Globalt er temperaturene på vei ned etter noen varme år.

Istiden er over oss

Desember - en måned uten stor dramatikk de siste femten årene, men noen få unntak. Årets julemåned ble heller udramatisk og kjedelig værmessig. Dessverre snøfattig for de skiglade og for den som har kjøpt ny snøfreser!

Det varsles at mossingene har gått mann av huse for å pigge sine joggesko. Denne mossingen har også begått innkjøp av piggsko mens håpet om snø fortsatt lever.

Mildere enn normalt

2018 forsvant ut med mildvær, men klarvær på nyttårsaften. Med maksimum 9 cm snø på marka på Mosseskogen, kunne skia stå trygt i garasjen hele desember. Det ryktes om skøyting i sentrum, med ispedd overvann i romjula. Den moderne istiden har etablert seg, ser det ut til.

Nedenfor vises tallene for Østfold.

Kilde: MET/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

La oss se litt på utviklingen de siste femten årene. Grafen under viser store fluktuasjoner i perioden, og det er ingen signifikant trend som peker i retning en varmere desember på totusentallet. Derimot viser den en oppvarming fra normalen som vi sammenligner mot klimamessig.

Temperaturutvikling i Moss siden 2004 for desember

Det er trettiårsperioden 1961-90 vi benytter fram til og med 2020. Endringen viser at desember har blitt nesten en grad varmere siden snittet av seksti-, søtti- og åttitallet. Denne temperaturstigningen kom brått, og flatet så ut i årene etter år 2000.

Det blir spennende å se utviklingen framover sett i lys av spådommer, prediksjoner og modeller.

Moss i årets siste måned. Sett fra Røysåsen

Tallene viser utvikling på flyplassen i Rygge (MET)

Mot ytre Oslofjord på en av årets siste dager

Grått. Veldig grått! Og vått.

Kongeveien på Mosseskogen ble til bekker under den våte starten på måneden (11.11.18)

To-tre klarværsdager ble den positive beholdningen for en av de tyngste månedene i året. November er kjent for tåke og regn, med overgang til mer typisk vinter i siste enden av måneden. Dessverre for snøentusiastene ble det ikke rare greiene når den første snøen la seg helt sist i november dette året. Gjerrige 3 centimeter i morgentimene den 29. forsvant med sønnavinden utpå ettermiddagen.

Den milde trenden fra mai og utover ble opprettholdt.

Avvik for november og året

Etter en knallsommer som aldri ga seg, får vi nå tallene fra annalene som bringer 2018 helt opp i toppen på de historiske værstatistikkene. Mange rekorder er allerede slått her hjemme på berget i år, spesielt i løpet av perioden mai-juli. November vil trolig varte opp med varmerekorder i Nord-Norge.

I Moss ligger årets siste høstmåned relativt høyt oppe på tabellene. Men ingen nye rekorder denne gangen. Tallene fra Østfold viser at det var våtere nord i fylket enn sørover.

Trollhassel er klar for spredning av pollen. Noe prematurt…

Rygge. Vått og mildt, men alltid vakkert.

Det har ikke skjedd så mye på 2000-tallet utover det faktum at temperaturene ligger en del høyere enn normalen i hele perioden. Det er store fluktuasjoner fra år til år, som vi ser av grafen under.

Moss Værstasjon november for årene 2004-2018

Kilde: Eystein Simonsen

Trenden er flat for november

Tallene fra de offisielle stasjonene har lenger serier og tegner et større bilde. Rygge har hatt meteorologisk stasjon siden rundt 1955, men dersom vi legger inn verdier fra litt eldre stasjoner i nærheten, kan vi her se utviklingen tall fra trettitallet.

Tall fra Rygge/Råde i perioden 1934-2018. Tallene er tydelige på oppvarmingen av november fra 2000, men så er trenden flat etter det.

Kilde: MET

Kulde i en snau uke

Vi fikk smake på tosifret kulde før den forsvant med tropesendt luft ved utgangen av måneden. Fra 11 kalde den 28.11. til 4 varme det påfølgende døgnet, er en relativt stor svingning på kort tid.

Hva så med kloden?

Temperaturene toppet seg vinteren 2016, for så å falle som en stein utover samme året. En mindre topp i 2017 kulminerte med et påfølgende nytt temperaturfall. Nedenfor vises grafer fra UAH i USA som måler temperaturene i atmosfæren. Det finnes flere kilder til global temperatur på jordoverflaten, men målingene i atmosfæren er viktige fordi temperaturobservasjoner ved hjelp av satellitter har bedre regularitet og er mer komplette på global basis enn serier fra bakkemålinger.

Temperaturene beregnet med instrumenter i perioden 1978-2018

Kilde: UAH, USA

Temperaturene beregnet med instrumenter i perioden 2000-2018

Kilde: UAH, USA

Temperaturøkning siden satellittene ble skutt opp i 1978

Kilde: UAH, USA