Nok en tørr april er tilbakelagt. En snøløs vinter har gitt gode vilkår for uttørking av lyngen. Selve vinteren ble femti prosent våtere enn normalen her i vårt distrikt, så marka for øvrig er ikke spesielt tørr. Regnvær på slutten av måneden gjorde at både brannvesen og befolkning kunne puste lettet ut. Skog- og lyngbranner har skapt utfordringer de siste årene.
Tidlig på’n i Mossesundet
April ble varm
Kilde: MET/Odd Kjærnsrød/Eystein Simonsen
Medieoppslag om at april blir varmere og varmere har preget overskriftene de siste dagene av april. I lenger perspektiv er dette korrekt, men de siste 15 årene har det flatet ut på et høyt nivå. Det er også større utslag mellom kalde og varme aprilmåneder de siste årene.
Grafen viser at april sjelden har vært kjøligere enn normalen de siste femten årene her i Moss, men ligger stabilt 2 grader over normalen i snitt
Blåveisen kom tidlig og varte lenge
Fryktelige kalde aprilmåneder første halvdel av 1800-tallet
Meteorologisk institutt (MET) har satt sammen tre serier fra ulike stasjoner i Oslo. Vi får da et fint innblikk i utviklingen for april i hovestaden. Oslo og Rygge tåler en sammenligning, så forskjellene er ikke store trendmessig.
Oslo har lange observasjonsserier som viser utviklingen
Kilde: MET
Tall fra Oslo
Det var beinkalde april dager for over 180 år siden. Vesktsesongen starter når døgnmiddel er 5 grader eller mer. Vi kan forstå at mange utvandret fra Norge på denne tiden siden vekstsesongen var kortere i begge ender!
Kilde: MET
Svanene pynter opp Mossesundet en aprilsøndag
Nedbør i april
April er ikke bare blitt varmere, men trenden siste årene viser at nedbøren synker, tross økende trend siste 65 år. Tendensen kan skyldes mer høyttrykksvær og dermed både tørrere og varmere tendens.
April har blitt tørrere de siste årene i vårt distrikt
Kilde: MET
Mossekogen - fortsatt lange skygger, mens stiene er omkranset av hvitveis
Klimautviklingen første tertial 1934-2020
Som grafen viser tydelig, skjedde det en endring på slutten av åttitallet. Temperaturene steg opp til et nytt platå. Det er særlig årene 1989, 1990 og 2020 som skiller seg ut i denne perioden.
Det er store årvisse utslag, som vi ser av grafen.
Kilde: MET
Moss ligger vakkert til som siste utpost før Ytre Oslofjord. April er overgangen til sommer og det vises med bygeskyer som har dannet seg over land etter en lang solrik dag
Kraftig polarvirvel over Arktis i vinter
En bastant og kraftig polarvirvel ble liggende i ro over Arktis hele vinteren. Ozonlaget slo etterhvert sprekker og skapte et stort hull over nordområdene. I stratosfæren, som er atmosfærelaget over troposfæren (der været opptrer) skjedde det ting. Det ble målt rekordlave temperaturer i stratosfæren, som bidro til at ozon-nivåene ble redusert. Ozonlaget beskytter oss mot UV-stråling, men er også en del av klimasystemet.
Nå er både polarvirvelen brutt ned og ozonhullet tettet fordi sola bidrar med oppvarming.
Havet styrer mye
Det som i alle fall er godt forstått, er at endringer i havtemperaturene ett sted kan medføre avvikende vær et annet sted. Den globale, storstilte atmosfæriske sirkulasjonen påvirkes. Så når vi snakker om klimaendringer, forenkles budskapet veldig ved at endringer i temperaturene globalt brukes som “tegnet” på klimaendringer. Det er imidlertid noe mer sammensatt og vi opplever stadig vekk overraskende værfenomer over hele kloden utover endringer i temperaturene.
Akkurat nå er det rekordlave temperaturer i deler av Australia, ganske varmt over østlige Afrika, videre opp mot Spania og i vestlige deler av Asia.
