Et veldig vått, men moderat mildt år er historie. Faktisk ble 2019 så fuktig at året seiler inn på en femteplass for stasjonen på Rygge flyplass. Den ble for øvrig opprettet i 1955. Her i Moss målte jeg det våteste året siden 2000. En grå, nitrist høst gjorde utslaget med det fjerde fuktigste i sitt slag. Desember avsluttet væråret moderat vått, ganske grønt og svært mildt.
Artikkelen under inneholder mange grafer. Det er mye statistikk, men er viktig for å se utviklingen. Siste del tar for seg utviklingen både her hjemme og globalt. Jeg har ikke tatt inn alle aspekter av klimautviklingen, men fokusert på trender som folk fleste hører om. Ekstremvær er omstridt og fortjener egne artikler og kronikker. God lesning!
Østfold er vant med grønn jul
Først kan jeg ikke love at jeg ikke kommer til å blande Østfold og Viken i mine utlegninger om været som var. Det får bli som det blir!
Ikke mange østfoldinger leer på øyelokket av en grønn jul. Til det ligger Østfold for utsatt til for varmt sjøvann vestfra, som i sin tur bringer med seg varm luft innover et relativt flatt landskap. Når det først kommer snø, kommer det også mindre nedbør innover våre områder enn hos våre naboer på vestsiden av fjorden. En raskt utregning viser at vi årlig tildeles rundt 200 færre millimeter enn for eksempel vestfoldingene.
Fakta for Østfold desember 2019
Julestemning ble det likevel tross grønn jul, her fra Verket
Statistikk for desember i Moss
Som vi ser av trenden, ligger desember omtrent som vi har vært vant med siste femten årene
Året 2019 - moderat mildt og veldig vått
Året sett under ett endte på det jevne med tanke på temperaturene, men ble fryktelig vått. April ble varm og september ble dobbelt så våt som normalen. En liten hetebølge i juli varmet mossingene godt. Vi rundet 30 grader en av de siste dagene i juli. 7 dager over 25 grader er heller ikke verst.
Størst avvik på temperatursiden opplevde vi i februar. 4.3 grader OVER normalen, mens september ble søkk våt med 118 % mer regn enn normalen
Ved Vansjø med brannstasjonen rett rundt hjørnet.
Vintervær med snødekket mark i januar og februar tok pause fram mot midten av mars. Da kom vinteren tilbake med full styrke en ukes tid. Snøen var borte før april.
Våren er vakker, også i Moss. Etter en varm april hvor biene surret, slo mai tilbake med sludd og kjølig drag første del av måneden. Her Gernergården - Henrik Gerners (1781-1837) fabrikk og bolig pyntet en søndag tidlig i april.
Høysommer ved Molbekk. Sommeren i Østfold har blitt rundt 1 grad varmere siden 50-tallet, og årets sommer var intet unntak.
Parti fra Alby på en av de vakreste dagene denne høsten, søndag den 15. september, En tung og våt høst, men været glimtet til innimellom med blank himmel.
Ekstremer for Moss
Klimaet i Norge - hva skjer?
Klima er det temaet som trolig trumfer alle andre samtaleemner både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke mulig å unngå en eller annen samtale hvor vi penses inn på temaet. I så fall må man være bosatt langt til skogs uten tilgang til en eller annen mottaker. Mye skrives og mye sies. Noen utsagn hører avgjort til kategorien skremselspropaganda, andre igjen er trakasserende. Debattklimaet er avgjort verre enn klodens eget klima ! Så hva med faktaene for Norge?
Klimautviklingen i grader for Norge, sakset fra met.no
Vi vet av tallmaterialet at 1988 står som et vendepunkt for klimaet i Norge. 30 år senere har temperaturene steget jevn opp mot 1 til 2 grader, mest i høyden og i innlandet. Imidlertid har temperaturene flatet noe ut fra år 2000 fram til i dag (se graf nedenfor)
Klimautviklingen i millimeter for Norge, sakset fra met.no
Med et varmere klima, dukker det mer skyer opp, En varmere atmosfære holder på mer nedbør og dumper det over land.
Grafen viser avvik fra normalen.
Tross klimaendringer, hvor temperaturene ofte kommer i fokus, viser tallene at det er lite økning i temperaturene i Norge dersom man ser totusentallet under ett. De ligger jevnt i overkant av 1 grad over normalen, men med årvisse store forskjeller. Det samme ses i England, der faktisk årene 2000-09 var varmere enn 2010-19.
Kilde: met.no
Lokalt ser vi dette bildet igjen for Rygge flystasjon. Etter mye stigning fra 1990 til 2000, flater temperaturene ut. Sågar synker temperaturene med 0.13 grader det siste tiåret.
Hva så med kloden?
Jeg lar leserne selv bedømme grafen. Det som er viktig å vite er at havet - ubestridt blant forskere - er den viktigste faktoren for temperaturstigningen for landområdene. Stiger temperaturene i havet, kommer landområdene etter. Oppvarmingen av havet skyldes i hovedsak direkte soloppvarming, sykluser i havstrømmer og opptak av varme fra atmosfæren. Havet lufter så varmen ut igjen, som trekker inn over land, litt forenklet sagt.
Satelittmålinger fra UAH i USA