Albyskogen midt i januar 2020
“Møkkavær” eller “Supert!”
Superlativene haglet i alle retninger etter en januar som abdiserte som “Kong vinter”. En varm desember indikerte at noe kunne skje utover vinteren. Avhengig av geografi og topografi, smallt midtvinteren til med april-temperaturer og grønne plener. Planter og trær pønsket sågar på å slippe seg løs tre måneder før egen bærekraft. Blåveisen er selvsagt på plass når vi ser sånne temperaturer! Hva skjer’a? Meteorologene ante at dette kunne skje når de så en stigende NAO (svingninger i trykk mellom Azorene og Island). Den positive NAO og en kraftig polvirvel sørger samlet for den vinteren vi ser utenfor vinduet.
Rekord på Rygge flystasjon
Det var lenge spenning knyttet til om januar 1989 kunne la seg slå på høyeste middeltemperatur. Det viste seg å bli lett match, tross snøvær på siste dag av årets januar. + 3.7 grader ble knust med hele 0.5 grader, noe som er en krevende øvelse for luftmassene! Den nye rekorden lyder altså på 4.2 grader, hele 8.3 grader over normalen! I Moss målte jeg noe kjøligere vær med + 3.8 grader, men trolig var også denne ny rekord (har ikke målinger å sammenligne med).
Rygge flystasjon 1955-2020 (Met.inst.)
Vinter noen få timer 5. januar
Rekord også for perioden desember og januar
Ikke nok med at januar var rekordvarm, men desember bidro til at vi aldri har målt så varm middel for de to månedene samlet. Grafen under bildet viser dette tydelig. Vi kan trolig regne oss tilbake 200 år og ikke finne noe lignende.
Jula ville ikke slippe taket på Verket. Det gjorde heller ikke høstværet
Så varm er vinteren hittil…
Rygge flystasjon 1955-2020 (Met.inst.)
Moderat nedbør
Januar ga ingen nye rekorder på andre klimafaktorer. Det regnet en del, med innslag av snø den 31. Det var derimot ganske vindfullt og stormfloen “Didrik” den 15. var truende, men fyren gjorde ikke nevneverdig hærverk i Moss og omegn. Verre var det vestpå, men nye nedbørsrekorder hele veien fra sør til nord.
“Didrik” møter “Årviken” natten mellom 14. og 15. januar
Klima blir fort tema
Etter en så mild vinter, helt uten snø, får både klimaaktivister og politikere vann på mølla. Noen forskere “presses” også av mediene til å uttale seg om klimaet framover. Vi vet mest om klimaet som var, og der kan statistikk hjelpe oss. Det ble sagt at slike vintre får vi flere av. Det samme ble sagt også for tretti år siden da vi opplevde lignende værlag. Grafen nedenfor viser at vintertemperaturene steg voldsomt fra rundt 1988, men har så flatet ut på et høyt nivå. Grafene viser dette tydelig.
Vintertemperaturene siste tretti år viser ingen økning i middelverdi, men ligger jevnt over 2 grader varmere enn normalen for 1961-90. Hva skjer neste vinter?
Fjordingen på Reier i fønvind og på barmark søndag den 12.