Stabilt “feilplasserte” trykksystemer skapte situasjonen bildet viser av vinteren 2020
Europa og deler av russisk Asia opplevde tidenes mildeste vintersesong siden målingene tok til. Trolig snakker vi om de siste 200 år. Værdataene må imidlertid først sankes inn fra alle verdenshjørner de neste ukene før vi kan konkludere. For Norges del vet vi allerede nå at mer enn halve Norge setter ny rekord. For Østlandets del knuses rekordene fra 1988/89 med rundt én grad !
Skuddårssnø hjalp ikke
Håpet om vinter hadde sluknet for lengst den 29. februar. Da kom snøen, trolig bare for å erte oss
Vintre på Rygge.
Kilde: MET
Februar ble kjøligere enn januar, men…
Tapre snøelskere måtte til slutt gi tapt for blomster på barmark og stadig grønnere gress. Det skues allerede mot neste vinter, selv om “alle” har ei hytte de kan reise til for å få ski under beina. Det ble nemlig nok snø over 500 meter over havflaten. Til dels MYE snø ! Steder nordpå har knapt sett så mye snø, spesielt på Finnmarksvidda som ofte er et kaldt og nedbørsfattig sted vinterstid. Blåveisen, derimot, viste seg neppe andre steder enn helt sørpå. Det får da være måte på!
Årets februar nådde faktisk ikke helt opp på toppen av tabellen, men nesten sju grader over normalen må kalles full nedsmelting av vår kaldeste måned.
1990 beholdt sin rekord på hele åtte - 8- grader over normalen hvis vi velger å bruke 1961-90 som sammenligningsgrunnlag.
Blåveisen kan man finne året rundt, unntatt om sommeren…her under Bjørnåsen mot vest 21. februar. Blåveisen kom allerede i januar i år!
I Moss har jeg sluppet unna stillongsen hele vinteren og tatt penskoa på jobb, selv i regnvær. Kalosjer har ennå ikke falt meg inn, men jeg registrerer at de finnes.
Busker på forskudd mens siste snøfall gjorde seg ferdig
Knoppene på enkelte busker brast i løpet av måneden og tjuvstartet dermed våren med god margin. Snodig å se grønne blader mens fuglene i salig forvirring synger av full hals som om vi var i april. Jeg er usikker på om alle tok seg bryet med å reise sørover i år. Fuglene, altså. Mange vil nok bli skremt av den rare vinteren, mens andre har kost seg med bare veier og brukt marka til turer man ellers ikke hadde tatt. Ikke alle er født med ski på beina.
Østfold februar 2020
Fuktig, mild vinter. Stadig påfyll av lavtrykk. Her ved Mossesundet en stormfull februardag i 2020
Østfold vinteren 2019/20
Trolig rekorder på alle stasjoner…
En vindfull lørdag sist i februar 2020, sett fra Bjørnåsen på Jeløy snaue 140 moh mot vest. Nes camping i forgrunnen
Vinteren 2020 - positivt avvik på 6.4 grader !
Knuste rekorden fra den varme vinteren 1988/89. En varm desember gjorde forskjellen. Tallene er fra Rygge.
Kilde: MET
Vinternedbøren har økt
Midlet over de siste 65 årene, har Rygge fått 50 millimeter ØKT nedbør i vintersesongen. Økt nedbør kan knyttes til økt lavtrykksvirksomhet og dermed høyere temperaturer. Den såkalte NAO har flere innslag av positive verdier i perioden og fenomenet korresponderer med mer vestavær.
Trenden for nedbøren er stigende.
Kilde: MET
Kjuke i snø
Vinteren 2019/2020: En tydelig topp i enden av grafen, der altså.
Kilde: MET
Albyskogen midt i januar 2020
Varme vintre i gamle dager
Mossingene er ikke veldig godt vant med stabile, snødype vintre. Heller ingen overraskelse at årets vinter glimret med sitt fravær. Årene fra 1971 til 1976 huskes av godt voksne sambygdinger som særdeles elendige vintre (subjektiv påstand). Tilbake på femtitallet ser vi også tendensen, dog ikke så gæli.
1966 - vinteren i andre enden av tabellen…
Hvorfor ikke mimre? Vinteren 1965/66 var TOLV grader kaldere enn 2019/20 ! I gjennomsnitt ! Og aldri har vi målt så mye snø i mossedistriktet. Brannvakta sto for målingene og kunne protokollføre over 1 meter snø. En rekord som står ennå.
Det snørike og kalde sekstitallet - i alle fall slik jeg husker det. Her i januar 1966 hvor skribenten er lastebilsjåfør og bror er hjelpemann. Vi fjerner snø fra bakgården i Høienhaldgaten. Nå er både snøen og bakgården borte.
Varme vintre i veldig gamle dager
Kikker vi enda lenger bakover i tid, ser vi at trettiårene var ganske milde. I England finnes det værobservasjoner og rekonstruksjoner tilbake til 1500-tallet som viser oppvarming som kan ligne den vi er inne i dag, dog oftest i sommerhalvåret. Årene mellom 1620 og 1660 var ganske varme.
Den moderne oppvarmingen greier vi ikke å finne motstykket til i instrumentelle data, trolig heller ikke i såkalte proxy-data (rekonstruerte data basert på endringer i årringer, iskjerner, dryppgrotter etc.) Vi vet at det var en lang, varm periode mellom 800 og 1200, spesielt i Europa. Her strides de lærde om omfanget.
Denne går som en farsott på internettet. En svensk versjon har også dukket opp. Dette er ikke en kilde vi kan stole på. Det betyr ikke at det er galt det som står der, men det oppgis ingen kilder til påstandene.
Vær kritisk til kilder
Når det oppstår store avvik og mediene slår på alle sine store trommer, raser det ofte i kommentarfeltene. Det brukes relativt mye energi på å motbevise medienes sensasjonsoppslag. Utfordringen er ofte et heller skrint faktagrunnlag for å møte påstandene høyt oppe på banen. Fakta er ikke alle gitt å besitte. Derfor gjør man lurt i å gå til sikre kilder før tastaturet tas fatt.
Epler og pærer etter vinteren 2020
Se for deg en fruktkurv. Oppi kurven ligger det frukt av alle slag. Det er appelsiner, epler, plommer, pærer og kanskje et par mer eksotiske slag. Det er fortsatt frukt. Men de ser ulike ut og smaker forskjellig. De har ulik tyngde og til og ulik virkning.
Analogien til været eller klimaet er om vi er litt velvillige ganske god når vi snakker om fakta. Skal vi kritisere påstander om at klimaet er blitt varmere må vi velge samme “frukt”. En kald vinter (“eple”) er ikke bevis for at global oppvarming (“pære”) ikke finnes. Ei heller er en varm vinter (“appelsin”) et bevis for global oppvarming (fortsatt “pære”). Alt tilhører gruppen atmosfære/”frukt”, men ulike forhold skaper “pæra” og de andre fruktslagene. Og analogien kan brukes videre, men det holder med c-vitaminer for denne gang!
Bloggavisen ukeavisa.no mener å ha funnet noen kilder til klippet du nettopp har sett på siden her. Bloggen viser ikke hvem som driver den eller hvem som skriver. Det gir næring til min medfødte skepsis.
Både redaksjoner og lesere må bidra til at debattnivået heves med tanke på hva vi påstår og kritiserer. Skal vi dissekere massemedienes utallige påstander om jordens undergang om ti år, anbefaler jeg leserne et selvpålagt studium i forkant (det ER faktisk feil at kloden går under om ti år; jfr IPCC og seriøse studier). Og da har jeg ikke en gang kommet inn på årsak og virkning. Det er en annen historie, men historien om at klimaet er varmere enn på 1000 år, er faktabasert. Du vil alltid finne enkelt-år de siste tusen år som matcher 2020, men trolig ikke en hel tretti års oppvarming.
“Klima” er et begrep som blant annet rommer tid:
Værdata samlet, kvalitetssikret og midlet over minst 30 år eller mer.
29. februar 2020. Snøklokkene får som fortjent: Snø !
Global temperatur per 1. mars 2020
En svak El Nino gis skylden for oppvarmingen siste månedene. Det finnes flere årsaksmodeller, som at jetstrømmene skaper stadig blokkeringer fordi farten har avtatt i styrke. I år fikk nordkalotten smake på en særdeles standhaftig varmebølge over tre måneder. Nordpolen derimot fikk en helt normal vinter i januar og februar.
CO2 får så klart hovedansvaret for den økte temperaturen, mens de naturlige variasjonene ligger i bunnen.
Kilde: drroyspencer.com (satelittmålinger) 1979-2020