Oktober 2018: Behagelig høstmåned

Det er lite å skrive hjem om, denne oktober. Middels skya og noe mildere enn normalen. Vi fikk det første snøfallet helt i slutten av måneden, men den ble kortlivet. Hadde det ikke vært for dette snøfallet og det påfølgende intense regnværet på de to siste dagene, ville oktober sett svært tørr ut!

Etter en lang og tørr sommersesong, kom alle planter seg betraktelig utover høsten. Gresset ble grønt igjen, og blomster kom på nytt. Rosene har stått lenge, men falmes sakte nå inn i november.

Roser på Jeløy

Været i Østfold

Som vi ser av tallene under, er det ingen dramatikk å spore for oktober 2018. Klimaet for oktober er stabilt mildt under perioden 1995-2018, men med store variasjoner innenfor perioden.

Legg merke til de store variasjonene som har oppstått siste tyve årene

Kilde: Rygge, MET

Norge i oktober

Vi husker kanskje best elva Otta som fløt over sine bredder og tok med seg hus. Etter en svært varm sommer med aktiv bresmelting, har elveleiet holdt en annen høyde enn normalt hele sommerhalvåret. Så kom høsten med store regn- og snømengder på Vestlandet (på vannskillet). Da gikk det galt. Vestlandet satte for øvrig nye nedbørsrekorder, takket være lavtrykk med en hale av “atmosfæriske elver”. Dette fenomenet dukker av og til opp når kraftige, tropiske stormer og deres avleggere har sugd opp enorme mengder fuktighet over hav på vei mot land.

Vi ble også vitne til store snømengder på Sørlandet på slutten av oktober, selv om den forsvant på ett døgn.

Global temperatur faller igjen

Etter en av historiens sterkest målte El Nino høsten 2015 og vinteren 2016 med påfølgende høye, globale temperaturer, har temperaturene igjen falt kraftig. “Kraftig” er et uttrykk som kan synes spesielt når vi snakker tideler, men vi skal huske på at IPCC bedømmer endringer på tidels nivå som signifikante i klimasammenheng.

Kilde: Dr. Roy Spencer, UAH, USA

Vi har én måned igjen av denne høsten. Den har startet svært varmt, så drømmen om tidlig snø har forsvunnet i tåkeheimen. Da er det på sin plass med et dikt som viser oss håp om blå himmel.

Et dikt om høsten

Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blåner seg mere blå.
Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,
men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå.

Inger Hagerup

Sommerhalvåret 2018 gruset 1947

Fargene dukket opp på slutten av den milde høstmåneden

Det famøse året 1947 trekkes fram hver gang det er en varm sommer. 1947 var ikke bare varm i selve sommermånedene, men har ligget høyest i rekordbøkene for hele sommersesongen fram til nå. Så kom 2018.

Uten sidestykke i moderne tid
Med til dels store avvik, gikk den ene måneden etter den andre uten store tegn til å ville by på en endring til det gjenkjennelige. Folk delte seg på midten: - Dette er skremmende! eller - Dette er fantastisk! Sannsynligvis må vi tilbake til middelalderen, da klimaet lignet på det vi har opplevd siste tretti årene. Det kan lure mer uvant vær i horisonten, og ting tyder på at normale sykluser er i ulage ved at de forsterkes eller reduseres.

Varmt, tørt, så vått
Mai ble den mest ekstreme måneden, med voldsomme 4 grader over normalen her i vårt distrikt. Samtidig i den måneden som ikke har hatt de største utslagene av endret klima, men knuste likevel rekorden fra 1993 med oppunder 3 grader. Ny, trolig uslåelig rekord, ble satt denne vårmåneden i 2018.

Skogbrannen på Røysåsen skremte mange på Mosseskogen. Flere hundre ble evakuert, men dyktige brannfolk hindret flammene fra å nå bebyggelsen. Over etterslukking i dagene etter brannen

Juni lå også godt over normalen, men bidro ikke med dramatiske utslag. Juli derimot bød på seg selv, og gled inn på topplassen med ett tidels margin med sine 20.7 grader på METs offisielle stasjon på flyplassen. Og så var det tørken, da.

Molbekktjernet merket tørken og vannstanden sank betraktelig

Det ble målt storms styrke i vindkastene nede i småbåthavna den 10. august. Flere trær bukket under i distriktet

August viste tegn til noe mer normale temperaturer og ditto nedbørsmengder. Grønne spirer ble observert på noens plener utover i den siste sommermåneden. Spektakulært på sin måte. Like spektakulært opplevdes nok stormen som dro inn Oslofjorden den 10. august. På en måte en markering av at det “får være måte på til sommer”…

Så snudde alt på nedbørsfronten. September ble til dels våt selv her på Østlandet, mens vestlendingene like godt fikk mer enn årsnedbøren til folket øst for vannskillet! Det ble en god og varm høstmåned, med sjette varmeste målte september siste 80 år her i omegnen. Innimellom fikk vi solrike dager, selv om skydekket varierte en del. Tegn til høst dukket først opp helt på tampen av måneden.

Tallene taler for seg selv

2018 stikker seg bokstavelig talt ut

Nes camping sett fra Bjørnåsen 140 moh tidlig i september

Totusentallet er godt representert på rekordlista når vi ser på temperaturene

Det VAR tørt sommersesongen 2018, men ingen rekord

Klimaet på kloden pr. september
I USA henter forskerne ned data fra værsatellitter som har kretset rundt jorda siden 1979.

Ved å sette sammen temperaturene i troposfæren (der været og skyene holder til) med El Nino-hendelsene, ser vi tydelig hvor mye det har å si for den globale temperaturene. Wikipedia forteller at “El Niño er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. En El Niño-episode påvirker været over mye av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen.”

Trolig er ettervirkningene av en sterk El Nino innslag av uvanlig vær slik vi har sett i sommer. Det er en forsinkelse i “klimasystemet” som påvirker og påvirkes av interaksjonen mellom atmosfære og hav.

En solid El Nino med rekordhøy global temperaturer i 2016, har gitt ditto stort fall når fenomenet gir seg. Se grafene under som viser dette.

Kilde: Spencer, UAH, USA / Eystein Simonsen

Alle foto: Tina Dyrop / Anne Lien Simonsen / Eystein Simonsen

Alle tall over er hentet fra MET (Meteorologisk institutt) for Rygge

Mot Gullholmen. Det lakker mot mørkere tider

August ble normal, men rekordsommer likevel

Moss sett fra tørke- og brannskadede Røysåsen en vakker sommerkveld i august 2018

Jommen ble det ny temperatur-rekord for sommeren 2018! Med ett tidel! "Håpet" noen hadde om ny tørkerekord glapp skikkelig i løpet av august, men slike rekorder er nok ikke noe å trakte etter. Noen av dem. August ebbet ut som helt normal, dog med et positivt avvik på mellom 1 og 2 grader her rundt Oslofjorden. Landet som helhet ble "bare" 0.6 grader varmere enn normalen, men faktisk nest våtest siden 1900!

Edruelighet etterlyses
Se på grafene og tallfakta under. Mediene har vært fulle av spådommer om en tørr framtid de neste somrene. Ser det slik ut? 2018 er så spesiell at godt skolerte journalister og forskere burde besinne seg. Det er ikke lenger enn siden i fjor at de samme varslet det motsatte. Det er ikke bra for omdømmet, som er noe slitt fra før. Edruelighet! Det blir altså VÅTERE somre.

Tørkesommeren 2018 skiller seg kraftig ut, men er ingen rekord...

Nedbør i perioden mai-september. Vi har ennå igjen å måle september 2018, så perioden 2010-18 vil øke noe.

Høststorm i august
Det ble en brå overgang fra stabil sol og hete til en veritabel uværsdag den 10. august. En sjelden storm gikk inn Oslofjorden og stoppet både ferjer og folk.

Nede i småbåthavna fant jeg en kar med vindmåler som viste 21 m/s (dersom målt over ti minutter ville tilsvart liten storm). Det brakk trær rett foran øynene på folk som var utendørs, og vi måtte søke ly. Ikke smart å være ute i det hele tatt, men værmannen ble fristet!

Sola forsvant fra Moss

Varmeste sommer målt med instrumenter
2018 snek seg inn ett tidel foran 1997 for perioden juni-august. 18.1 grader er varmt på våre breddegrader. Det hører derfor til sjeldenhetene, tross klimaendringer de siste tretti årene. Sola er normalt ikke sterk nok til å drive temperaturene så høyt så lenge. Det betyr at flere faktorer må samvirke for å komme dit vi var i sommer. Det er lite som tyder på at det gjentar seg årvisst nettopp av den grunn. Forskere diskuterer El Nino fra et par år tilbake som en forsinket årsak til laber, forskjøvet jetstrøm med resultatet hetesommer. Årsaken ligger i varmt Stillehav som har innflytelse på Atlanteren, mener noen.

Rygge. Sommergrafen viser at vi ligger stabilt på rundt 16 grader. Legg merke til 1930-årene. Årets september vil ikke gjøre utslag på denne grafen.

Rygge fikk ny rekord sommeren 2018

September er måneden som trekker opp gjennomsnittstemperaturen for mai-september de siste 30 årene

Sommerhalvåret 2018 så langt
Ved utgangen av september vet vi mer om hvordan sommerhalvåret ender. "Sommer" sett med klimaøyne, er når døgnmiddel er over +10 grader. Det samme gjelder månedsmiddel. Dermed er store deler av lavlandet i Sør-Norge innenfor begrepet "sommer" fra og med mai til og med september. 

All statistikkdata er hentet fra MET. 

Kongeveien på Mosseskogen en augustdag 2018

Østfold hardt rammet av tørke

Skogsdød. Her ses flere døde furuer fra tørken og varmen i juli 2014. Rundt ses andre trær rammet av årets sommervær

Folk er ofte delt i meningene om været i Norge. Det er likevel oftest et folkekrav om varme i ferien. Den norske sommeren er til vanlig kort og ustabil. Fjoråret ble kalt "kald og våt", men var vel egentlig helt normal. August var god og våt, men ellers endte sommeren helt på normalen. 

Glem vanning, folkens! Denne plenen kommer tilbake

Men så ikke i år! Avviket fra i fjor ble gedigent. Mai, juni og juli ble hele 4 grader varmere enn fjoråret. Sammen med høye temperaturer, fikk mossingene bare 30 prosent av normal nedbør i samme periode. Etter en kort pustepause i juni, slo varmen til for alvor i juli. Mossedistriktet fikk bare rundt 5 millimeter regn i løpet av hele juli. På tampen kom det riktignok 6 millimeter, men disse føres på 1. august i henhold til retningslinjer fra Meteorologisk institutt.

La oss se litt på Østfold-tallene for juli 2018.

Tallene som vises konkurrerer til en viss grad med 2014, men 2018-sommeren vil forbli unik sett i historisk lys.

("Historisk" vil trolig si i moderne historie. Vi vet av andre observasjoner at det oppsto "varmebølger" også i "den lille istid" (1350-1850), men avgjort i perioden 850-1350, som er kjent for stor befolkningsvekst og bygging av større kultur-og kirkebygg. Fra 1350 vet vi at blant annet Norge var rammet av pester, sult og død, spesielt på grunn av kalde somre med dårlige avlinger kombinert med en svekket befolkning etter Svartedauden. Klimaet i den lille istid hindret dermed befolkningsvekst. Oppvarmingen etter den lille istid er nå på sitt høyeste i den siste trettiårsperioden, og vi har fått motsatt problem: Dårlig avling av en for "god" sommer)

Nedenfor vises de siste 15 julimånedene her i Mossedistriktet (Rygge, Meteorologisk institutt):

Som vi ser, er juli blitt varmere på totusentallet

Begrenset område for avvikende sommervarme
Varmen skyldes fortsatt gunstige forhold med kombinasjon av trykkplasseringer og en særdeles daff jetstrøm. Det har IKKE vært hetebølge i sommer i Europa sett under ett, slik mediene fremstiller det. Det er nordlige deler av Europa, samt Skandinavia som har ligget i en "lomme" som er rammet. Hetebølgen i sørvest varer bare noen dager og er historisk sett relativt normal på de kanter (Spania og Portugal). 

Varmeste sommer?
August har startet med mer normale temperaturer, med utsikter til mer ustabilt vær (regn). Sommeren er meteorologisk ikke over før 1. september. Det vil da bli en oppsummering av sommeren som kan bli den desidert varmeste, men trolig ikke tørreste siden målingene startet med instrumenter en gang på 1600-tallet her i Europa. 

Dette var en Rhododendron

Tryvannshøgda

Størst avvik i fjellet
Etter å ha studert datamaterialet fra Meteorologisk institutt, ses tydelig størst avvik i høyden. Vinneren av avvik for alle sommeres mor, blir Gaustatoppen på 1883 moh. Avviket på 5,6 grader i perioden mai til juli har innbudt til massivt besøk denne sommeren. Tryvannshøgda med sine moderate 529 moh kunne vise til 5 graders avvik. 

Gaustatoppen

...dette vil vi (IKKE) se mer av i fremtiden ?

Kilde: forskning.no

– Vi venter høyere temperaturer og mer nedbør, men vi ser også en tendens til at værtypene varer lenger på et sted. For eksempel vil et høytrykk, med varmt og fint ferievær, bli liggende lenger, og dermed gi varme og tørke, sier Mamen.

Jostein Mamen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

– Sør- og Østlandet vil være unntaket fra trenden med økt nedbør, og disse delene av landet vil være mer utsatt for tørkeepisoder, sier Tunheim.
Ketil Tunheim er også klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Omtrentlighetens tidsalder
Jeg har gjennom 40 år bedrevet legmannsstudier innen vær og klima. Særinteressen er observasjon, analyse og statistikk. Det er faktabasert, men oppdaget til min fortvilelse etterhvert at fakta kan brukes på flere måter. I klimavitenskapens indre og ytre gemakker finnes nok av omtrentlighet, noe mediene er med å forsterke. For menigmann er forvirringen over hva som egentlig er korrekt - stor. "Fake news" har dukket opp som begrep og kan brukes fritt av dem som er uenig i innholdet i nyheter og attpåtil fakta. Komfortabelt.

Klimaendring et faktum
Nå bedriver ikke Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt den slags. Likevel stusser jeg over forskernes dristige utsagn. I deres egne data finner jeg ikke noen trend. Dog finnes det en tydelig oppvarming av norske fjell og daler fra sent åttitall, med like tydelig utflating i årene etter. Det har vært økende innslag av styrtregn med ujevne mellomrom. Milde vintre er hyppigere enn kalde. De lange, dype kuldeperiodene er sjeldne. Skiføret holder ikke så lenge. Sommerhalvåret er blitt noe varmere. Det har avgjort inntruffet en klimaendring! Det er krise med stor K for bøndene. De produserer mat, så det minste man kan gi dem er forståelse og ikke framsnakke egen soling.

Påstand om langvarig høyere temperaturer
Det påstås nå fra flere forskere at vi vil oppleve flere episoder eller somre med tilsvarende hetebølger og tørke vi opplever nå. Men tørke? Det har ikke vært en av klimaforskernes kjepphester her på berget. Før nå. Det er på generell basis relativt friskt å påstå noe om fremtiden. Klimamodeller er avhengig av historiske klimadata (statistiske data) for å lage gode klimamodeller. - Et fellestrekk for de fleste klimamodellene er at de baserer seg på matematiske ligninger som beskriver fysiske og kjemiske lover, forteller Store norske leksikon. Så det forsker Mamen og kollegene gjør er å bruke klimamodeller til å fremskrive klimaet basert på premisser modellene gis i utgangspunktet. Så langt finnes det ingen signifikant trend for høye temperaturer over lang tid eller tørke i Norge. Dermed er påstanden "bare" støttet av modeller.

Fakta - offisielle tall viser ingen trend
De fleste klimadata er til å stole på. Det er visse forhold som kan redusere påliteligheten til målinger gjort med primitive instrumenter, dårlige målemetoder og uegnede målesteder, samt urban påvirkning. Men lar vi det ligge, er målingene det beste vi har. Og dataene samlet over et par hundre år er i det minste viktige i et kort klimahistorisk perspektiv.
Dataene forteller om økt nedbør i sommerhalvåret mai til september. Det er heller ingen trend for juni, juli eller august som understøtter fremtidig tørke i Sørøst-Norge.
Tallene som vises nedenfor er offisielle og viser at vi ikke kan hevde at noe "ekstremt" skjer.

Over vises temperaturutviklingen for perioden mai-september på observasjonsposten i Rygge siden 1930-årene.Temperaturene steg fra sent åttitall og flatet så ut. Ingen trend som viser ekstremer. 2018 er beregnet med svært høye temperaturer, men slår ikke ut trendmessig siste tyve år.
Kilde: Meteorologisk institutt

Tørke om sommeren er ikke av de klimatiske endringene vi har sett i sommerhalvåret. Tvert om. Det har blitt litt våtere. Rygge representerer greit Østlandet.
Kilde: Meteorologisk institutt

Kilde: Dagbladet

Færre branner nå enn tidligere
Tørke øker naturlig nok faren for brann. Og brenner gjør det ettertrykkelig i Skandinavia denne sommeren. Sannsynligvis brenner det flere hundre steder, med mer eller mindre omfang. Faktasjekk viser imidlertid at det må mer tørke til for at dette skal bli en trend. En svensk forsker legger fram tall som viser færre branner og mindre omfang enn tidligere, skriver svt.se:
– Tørken forklarer mellom 30-40 prosent av variasjonen, sier Tinghai Ou.

Nettopp derfor mener han at skogbranner kan bli vanligere i framtiden dersom middeltemperaturen fortsetter å øke.

På den andre siden skyldes majoriteten av skogbrannene menneskelig aktivitet. Om vi lykkes å minimere vår risikoadferd, kan vi altså redusere antall branner ytterligere.

– Faktum er at bare sju prosent av skogbrannene er forårsaket naturlig av lynnedslag, resten er vi mennesker skyldige i, sierTinghai Ou.
Tinghai Ou er doktor i naturgeografi ved Göteborgs Univeristet og forfattar av studien ”Droughts and wildfires in Sweden”.
Les selv her: svt.se

Tørkesomre i Norge
Vi har hatt tørkesomre i Norge tidligere, men de har ikke vart så lenge med så langvarig høy varme. De fleste vil snakke om 1947 og 1997. De var fine uten sterk varme, men i sum ikke så tørre. Det var tørt i mai og august i 1947, mens 1997 hadde greit med nedbør. 1901 og 1955 var tørre og varme, men 2018 blir spesiell!  Nedenfor vises dette tydelig:
 

Kilde: Meteorologisk institutt (juli 2018 er foreløpige tall)

Rygge: Nylige tørkesomre

Kilde: Meteorologisk institutt (juli 2018 er foreløpige tall)

Anarki på klimafeltet
Det er alltid smart å sjekke bruk av tallmateriale. I klimasammenheng er det anarki og alle "har lov" til å mene noe om det som skjer med været. Mediene må påta seg hovedskylden for at anarkiet råder. Utidig press overfor fagfolk, med påfølgende vridde oppslag skaper unødig bekymring. Kjendisforskere trekkes ut av hatten med en gang et avvik oppdages. De blir nyttige idioter for en presse som synger sin svanesang. Klikkåter legges ut og skaper et vridd virkelighetsbilde. Oppslagene for tiden viser at mediene har gått opp for sterke nok ord om været for tiden. De har rett og slett brukt dem opp, nå som de hadde trengt dem som mest. Ekstremt dårlig planlagt! Vi må huske at årets sommer er ett avvik, men enkelte forskere velger likevel å framskrive avviket som en ny trend. Det er det ikke statistisk grunnlag for.
Mannen i gata bør holde hodet kaldt og søke til statistisk datamateriale dersom man er nysgjerrig på værutviklingen i et endret klima.

Når nedbør blir eksotisk

Værstasjonen på Mosseskogen trenger vann! Nedbørsmåleren har kun høstet fugleskit, biller og spindelvev...
Gresset under har tatt kvelden inntil videre.

Med en varm start og slutt, krøp årets juni opp i øverste sjikt på rekordtabellen. Tørken er et faktum, tross rundt 30 til 50 millimeter i løpet av måneden. Nedbøren ble svært urettferdig fordelt, noe som synes på åkrene. Deler av Follo har bra størrelse på kornet.

Sær jetstrøm og Omega-låsing
Vi bør imidlertid være klar over at det stort sett er Sørøst-Norge som er rammet av tørke. Store deler av landet er rammet av væte (!) Og det er rekorder i begge ender av landet. Det markante skillet skyldes standhaftige vinder i atmosfæren som nekter å bevege seg noe særlig. Det er samtidig to høytrykk som har skapt en "omega-situasjon" over deler av Nord-Europa de siste ukene. Denne blokkeringen skaper ofte langvarig finvær.
 

Skyer er også blitt eksotiske etter denne sommeren, her ved ferjekaia i Moss

Regn i sikte eller bare luftspeiling?

"Chris" - tropisk storm som ikke vil gå på land i USA, men kanskje ta ruta nordover de neste dagene som de fleste i orkanfamilien fra Karibien. Deretter østover. Det er meldt kraftig regn den 17.-18. juli her hjemme på berget - på de tørreste stedene. Mistenker "Chris". Never mind. Regn er regn

Orkantørke i gulfen
En bidragsyter til lavtrykk hos oss, er faktisk tordenvær over Afrika. Sammen med varmt sjøvann og drift av gamle tordenvær vestover over Atlanteren mot Mellom-Amerika, sørger kraftige "hurricanes" for avleggere til Norge. Orkanene dannes over varmt vann som holder minimum 27 grader, og går inn mot de Karibiske øyer, før de ofte svinger oppover USAs østkyst. Et noe kaldere Atlanterhav bidrar trolig til at vi hittil ikke har sett noe til orkaner "over there". 

Juli enda varmere?
I skrivende stund er vi inne i juli. Det er ingen tegn til væromlegging før i siste halvdel av juli, da trolig bare mer sommerbyger, forteller ymse varsler.

Innbydende for badeglade i Mossesundet. Det ble målt over 20 grader i sjøen. Ikke rart når 11 av dagene nådde over 25 grader. Varmeste dag falt på den 28. juni, med en gjennomsnittstemperatur for kalenderdøgnet på 23 grader. Maksimum samme dag: 30.3 grader!

Tallene for juni er klare:

(kilder: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen)

Etter skogbrannen nord for Moss sentrum

Her er de fem varmeste junimånedene siden målingene startet på femtitallet på Rygge flyplass:

(kilde: Meteorologisk institutt)

Molbekk-tjernet holder stand i heten. Noen planter greier seg utrolig godt. Andre har forlengst gjort sitt i 2018...

Av temperaturutviklingen for juni ser vi tydelig at den har lite avvik. Juni er trolig den måneden som er minst berørt av klimaendringen:

(kilde: Meteorologisk institutt)

Først kom 1889, så 1947. 2018 har ingen sett maken til!

Kanalen i Moss mai 2018

Rekorder er til for å slås. At vi gjør alt på tre uker, er av det mer spesielle slaget. Kun to dager i mai var kaldere enn normalen; resten over. Og den 30. slo alle rekorder med nesten ti grader over normalen! Og måneden knuste rekorden fra 1947 med et par grader på Østlandet.

Rygge mai 2018

Kilde: Meteorologisk institutt

Tallene fra Østfold:

Kilde: Meteorologisk institutt/Odd Einar Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Mange spør seg hva dette været kommer av. Vi gikk rett fra vinter til vår, følte mange. Noen blir skremt, andre lykkelige. Været påvirker alle. Faktamessig kan avviket fra en normalt relativt kjølig måned, med vekslende vær og temperaturer, forklares med meteorologi. 

Det skjedde en betydelig endring fra rundt 1988. Temperaturene løftet seg et hakk og har blitt liggende ganske høyt gjennom året de siste tretti årene.  Så har det ikke skjedd så mye mer dramatisk. Årsgjennomsnittet har steget rundt 1,5 grader, mest om vinteren.

Rygge. Årsgjennomsnitt

Kilde: Meteorologisk institutt

Reierskogen på Jeløy. Søndagstur i mai 2018

La oss gå tilbake til forklaringen på været i mai.

Høytrykk som får fotfeste, er avhengig av støtte fra lavtrykk som  er "gunstig" plassert rundt seg. Lavtrykkene dannes mellom kald og varm luft, gjerne på jetstrømmene, som er høytgående, raske vindfelt som bukter seg både på den nordlige og sørlige halvkule. Legger disse buktningene seg langt sør, får vi tilførsel av kaldluft over våre områder. Dette er ganske ofte normalt for oss i Norge.

Mye av årsaken til klimaendringene hos oss, skyldes nettopp endringer i jetstrømmenes plassering. Jetstrømmen er et produkt av interaksjonen mellom hav og atmosfære, med sola som et betydelig innslag. Havstrømmene og havtemperaturene kan enkelt forklart påvirke luftstrømmen over oss. Havet er også dominerende for temperaturene over land. En del forskere har gjort studier hvor mindre is i Arktis påvirker både fart og buktninger på jetstrømmene. De blir daffere og kan derfor hyppigere skape blokkeringer av både dårlig og fint vær.

Legger vi dette til grunn, har altså høytrykk blitt liggende over våre områder, mens for eksempel spanjolene har fått besøk av et stabilt lavtrykk. Å bryte ned denne blokkeringen kan ta tid. Meteorologer sier jetstrømmen har "gravd seg ei grøft" og lukker dermed varmlufta inne på ett område. 

Hva så med sommeren etter en slik måned? Er den over? Det er i følge noen langtidsmeteorloger stor sannsynlighet for høytrykksvær gjennom sommeren, men uvegerlig skaper varmen i havet som er oppmagasinert rundt oss, ustabile luftmasser. Torden og heftige byger kan bli resultatet. Det gjenstår å se om det skjer.

Alby gård på Jeløy en dag i mai 2018

Om forfatteren

Eystein Simonsen (f.1963) er mosseborger fra Jeløy, bosatt på Mosseskogen. Lidenskap tas ut på vær og klima, samt samfunnsengasjement og meningsbrytning med mossepatrioter. 

April - i den blir somren til

Blå Scilla kom tidlig, rett etter at snøen forsvant

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson

Det sies på Wikipedia at én forklaring på "april" er det latinske verbet aperire, åpne. April skulle dermed være måneden som «åpner» for sommeren. Det er usikkert om salige Bjørnstjerne hadde lest dette på Wikipedia, men dikteren er altså helt innafor når han avslutter med " i den blir somren til" !

Årets april ble riktignok en del varmere enn normalen fra 1916-90, men noe særlig sommervarme bød ikke måneden på. Snøen ligger tjukk mange steder nord på Østlandet, og smeltingen er noe sen i år. Vi bør se dette i kontrast til de milde vintrene mellom 2014 og 2017. 

Blåveis og hvitveis har på grunn av seiglivet snødekke blomstret om kapp samtidig, mens vi har sett lite til blomster som gir kirsebær og moreller. 

Under ses knopper på ei syrin. Ikke helt klar, men et tips kan gå i retning av blomst før 17. mai dersom vi ser tyvetallet som varslet noen dager før nasjonaldagen.

Fakta for Moss (offisielle tall fra Rygge bak):

Månedsmiddel (normal): +5.8 (+4.4) / + 5.7

Nedbør (normal): 38 mm (43 mm) / 34.9 mm

Maksimumstemperatur: +17.9 15.4. / +17.8 14.4.

Minimumstemperatur: -7.3 3.4. / -6.6 3.4

Mars 2018 en bra kopi av mars 2013

Mars er over. Foto av værstasjonen 1. april 2018. Snødybden er 23 cm ved målestav. Snødekket er likevel bare 2/4 (måles i 4-deler).

Tidenes kaldeste mars-måned, sa noen. Statistikk er ofte et brutalt møte med fasiten. Vi skal bare tilbake fem år, så ligner årets mars veldig på den i 2013. Riktignok "vant" 2018 med ett tidel i temperaturkonkurransen. I konkurransen om det tørreste måneden, gikk derimot 2013 seirende ut. 

Her er alle faktaene (2013 i parantes) fra min private målestasjon i Moss:

Månedsmiddel: -2.8 (-2.7) Normalen er -0.1
Minimumstemperatur: -16.2 den 18.3. (-15.7 den 14.3.)
Laveste døgnmiddeltemperatur: -11.2 den 1.3. (-8.6 den 14.3.)
Maksimumstemperatur: +9.0 den 25.3. (+8.5 den 2.3.)
Høyeste døgnmiddeltemperatur: +2.3 den 25.3. (+3.0 den 1.3.)
Nedbør: 18.2 mm (4.6 mm) Normalen er 55 mm

Mars 2018 var klart kaldest i første halvdel:
1.-15.3.: -3.7 grader
16.-31.3.: - 2.0 grader

Mars 2013 var jevnere med hensyn til temperatur:
1.-15.3.: -2.6 grader
16.-31.3.: - 2.9 grader

På Meteorologisk institutts offisielle målestasjon på flyplassen i Rygge fikk vi disse tallene:
Månedsmiddel: -2.7 Normalen er -0.4
Minimumstemperatur: -18.1 den 18.3.
Laveste døgnmiddeltemperatur: -10.8 den 1.3.
Maksimumstemperatur: +8.0 den 25.3. 
Høyeste døgnmiddeltemperatur: +1.9 den 24.3.
Nedbør: 15.6 mm Normalen er 54 mm

Årets mars legger seg på en sjuende plass for perioden 1955-2018. Tar vi med en beregnet serie fra 1934, ender årets mars på ca 12 plass som den kaldest målte. Dersom vi går tilbake til 1800, vil vi trolig finne flere mars-måneder med "fimbule" månedsmidler. Vargvinterne det første tiåret på attenhundretallet sies å ha vært starten på slutten av den lille istid...

Klima er vær midlet over minst 30 år eller mer. Derfor kan ikke en kald mars si noe om klima. Her er dataene fra Rygge i perioden 1955-2018. Legge merke til en markant endring på slutten av åttitallet. Det var også da vi fikk et nytt klimaregime inn over nordområdene, med noen svingninger på et høyere temperaturnivå.

Normalen for mars er -0.4 grader i Rygge,

Hvor kald var februar, egentlig?

Monsterkulde. Sibirkulde. Sprengkulde. Kuldebølge. The Beast from East.

Elgveien i Moss. God, gammeldags vinter. Men neppe mer enn det...

Nettagn
Det mangler ikke på click baites på nettet om dagen. Det letes febrilsk etter nye og sterke begreper for kulda som raste ned over landet og resten av Europa rundt den 25. februar. Samtidig fosset varm luft nordover i kanten av luftmassene som var ladet med ekstremkulde. Svalbard fikk nok et mildvær med regnvær, mens det norske innlandsfolket fikk smake på førtitallet på andre siden av skalaen. En del amerikanske aktivister og forskere var tidlig ute og fastslo at alt skyldes oss og den pågående globale oppvarmingen. 

Omfangsrik kulde
Det spesielle er likevel ikke kulda her på berget. Omfanget av luftmassene forårsaket av oppvarming av stratosfæren, ble større enn man kunne tenke seg i første omgang. Kroatia ligner en høyfjellsovergang og romerne kunne prøve skia noen timer. 

Kaldere før
Siden klimaet i Norge har forbedret seg siden åttitallet(for de fleste som ikke liker under ti minus, vel og merke), skaper naturlig nok så sterk kulde oppsikt. De som ble født på nittitallet har knapt kjent på tyvetallet i befolkningsrike strøk på Østlandet. Vi må tilbake til 1987 og tre-fire år tidligere for å finne slike observasjoner.

Streng kulde i grisgrendte strøk
Førti grader minus er likevel ikke helt uvanlig i Folldal og på Finnmarksvidda, men vi har lagt bak oss 4 milde vintre som sløver hukommelsen om slike målinger. Det må legges til at en sur vind har gjort det betydelig verre å være ute!

La oss se litt på tallene i Moss for årets februar:

Månedens laveste temperatur: - 15.7 26.2.18
Månedens høyeste temperatur: + 1.9 14.2.18
Nedbør: 57 mm
Månedsmiddel: - 4.0 (-3.5)

Ved å granske grafen, ser vi at mye av måneden lå over normalen for årstiden. Det har vært store svingninger, noe som kamufleres av den relativt lave gjennomsnittstemperaturen for årets februar. Ikke nok med det: I disse tiders nye klima, er et negativt avvik på 0.5 grader noe å merke seg.

La oss se på serien over februarmåneder i perioden 2004-18:

Som grafen viser er det ikke lett å se hva som egentlig skjer med vinterværet. Det svinger kraftig kan vi imidlertid fastslå!

Jordklodens tilstand per 1. mars 2018

Globalt er vi inne i en nedkjøling igjen fra de høye nivåene fra 2014 til 2017, som i hovedsak skyldtes El Nino og forutgående oppvarming i Stillehavet.

Se siste nytt fra UAH i USA (satelittmålinger):

Februar er nå nede 0.20 grader over normalen, noe som kan sies å være udramatisk. En ny El Nino kan trekke verdiene opp igjen.

Varmeutbruddet i Arktis - nå... og før

Over vises varmebølgen som skyller nordover i disse dager. Det går fortere over enn en influensa, men sykt er det,mener forskerne. Dataene forteller at det nok har vært sykt i flere omganger, så langt tilbake som sekstitallet...

Mediene er fulle av "sjokkartede" nyheter om varmebølgen som slo innover polarområdene de siste dagene. Et kraftig lavtrykk ved Grønland og et ditto kraftig høytrykk over Skandinavia samarbeidet tett om å få flyttet varm, fuktig tropisk luft til Nordpolen og grendene omkring. Svalbard har hatt opp mot 4 grader og regn et par dager, før temperaturene igjen stuper ned mot minus 10. 

Kap Morris Jesup på nordøstlige Grønland har blitt gjenstand for klimatisk oppmerksomhet etter å ha rundet 6 plussgrader 24. februar. Det er varmt for årstiden, som meteorologer ville ha uttrykt det. I dag er det minus 24, for øvrig. Det uttrykkes frustrasjon og stilles krav om "at noe må gjøres" og at Trump har skylden, spesielt for å ha innsatt  Scott Pruitt som EPA-sjef (miljødirektoratet i USA). Heldigvis holder norske forskere hodet kaldt, tross varmbølgen fra tropene. Dette er først og fremst vær, sier Erik Kolstad, som er klimaforsker:

Erik Kolstad beroliger imidlertid de som måtte frykte at de siste ukers temperaturstigning i Arktis er en direkte konsekvens av klimaendringene.

– Generelt deler jeg bekymringen for at Arktis blir varmet opp, men akkurat dette kan forklares meteorologisk er og er noe som skjer fra tid til annen. Det er ingenting som tyder på noen sammenheng med klimaendringene, sier Kolstad.

Siden vi er inne på rekordmateriale, kan vi jo ta en titt på alle varmeutbruddene siden 1960. 

Som vi ser av bildene, er det et par store avvik vinterstid siste par årene, men de oppstår rimelig ofte. Så og si hvert år. 

Dette vil vi se mer av, sier forskerne. Det har vi gjort siden målingene startet, viser bildene over...

Redde planeten - alle dilemmaers mor ?

Selv om man kan være uenig i narrativet om "klimakrisen" og dens potensielle planetødeleggende egenskap, går det fint an å være enig i konsekvensene for den enkeltes liv dersom man skal ta det på alvor. For det gjør nemlig verken politikere eller folk flest i praksis. Davis Roberts i magasinet Vox tar for seg dilemmaene på en ærlig måte.

"Climate change is a crisis. Serious damages are already underway, there’s enough carbon dioxide in the atmosphere to ensure more damages to come, and if carbon emissions continue unchecked, species-threatening damages become a non-trivial risk." 

"First, it’s fine if an individual or group chooses to prioritize rivers in Quebec or the safety risks of existing nuclear power plants over the threat of climate change. Sincerely: It’s fine. I don’t personally agree with that ranking, but people are entitled to their own values and priorities.

But an individual or group should not do so while also proclaiming climate change an existential threat. By doing so they are deceiving themselves, their members, or both."

I sin artikkel kommer Roberts inn på miljøvernernes motstand mot å erstatte CO2-frie, utdaterte atomenergianlegg med vannkraft fordi det er ødeleggende for både urbefolkning og landskap. Mange er heller ikke villige til å legge om egen livsstil i en slik grad at målene faktisk blir nådd. 
Roberts hevder at "It is genuinely difficult to wrap your head around the scale of action needed to avoid catastrophic changes in the climate."

Og han går lenger:

"Just about nobody is taking climate change completely seriously at present, because, let’s face it, doing so is traumatic. To absorb the full implications of climate change is to realize that even a level of action beyond what’s reasonable to hope for can at best avert the worst of the damage."

Når politikere og klimavennlige sjeler fatter omfanget av nødvendige tiltak dersom den potensielle og kanskje hypotetiske trusselen "global oppvarming" skal stoppes, skjer det noe med de fleste.

Les betraktningen i Nettavisen om Oslo kommunes mislykkede forsøk på bli enige om en radikal utslippspolitikk (Bilfritt sentrum).

Les hele artikkelen fra Vox her.