Kilde: forskning.no
– Vi venter høyere temperaturer og mer nedbør, men vi ser også en tendens til at værtypene varer lenger på et sted. For eksempel vil et høytrykk, med varmt og fint ferievær, bli liggende lenger, og dermed gi varme og tørke, sier Mamen.
Jostein Mamen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
– Sør- og Østlandet vil være unntaket fra trenden med økt nedbør, og disse delene av landet vil være mer utsatt for tørkeepisoder, sier Tunheim.
Ketil Tunheim er også klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Omtrentlighetens tidsalder
Jeg har gjennom 40 år bedrevet legmannsstudier innen vær og klima. Særinteressen er observasjon, analyse og statistikk. Det er faktabasert, men oppdaget til min fortvilelse etterhvert at fakta kan brukes på flere måter. I klimavitenskapens indre og ytre gemakker finnes nok av omtrentlighet, noe mediene er med å forsterke. For menigmann er forvirringen over hva som egentlig er korrekt - stor. "Fake news" har dukket opp som begrep og kan brukes fritt av dem som er uenig i innholdet i nyheter og attpåtil fakta. Komfortabelt.
Klimaendring et faktum
Nå bedriver ikke Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt den slags. Likevel stusser jeg over forskernes dristige utsagn. I deres egne data finner jeg ikke noen trend. Dog finnes det en tydelig oppvarming av norske fjell og daler fra sent åttitall, med like tydelig utflating i årene etter. Det har vært økende innslag av styrtregn med ujevne mellomrom. Milde vintre er hyppigere enn kalde. De lange, dype kuldeperiodene er sjeldne. Skiføret holder ikke så lenge. Sommerhalvåret er blitt noe varmere. Det har avgjort inntruffet en klimaendring! Det er krise med stor K for bøndene. De produserer mat, så det minste man kan gi dem er forståelse og ikke framsnakke egen soling.
Påstand om langvarig høyere temperaturer
Det påstås nå fra flere forskere at vi vil oppleve flere episoder eller somre med tilsvarende hetebølger og tørke vi opplever nå. Men tørke? Det har ikke vært en av klimaforskernes kjepphester her på berget. Før nå. Det er på generell basis relativt friskt å påstå noe om fremtiden. Klimamodeller er avhengig av historiske klimadata (statistiske data) for å lage gode klimamodeller. - Et fellestrekk for de fleste klimamodellene er at de baserer seg på matematiske ligninger som beskriver fysiske og kjemiske lover, forteller Store norske leksikon. Så det forsker Mamen og kollegene gjør er å bruke klimamodeller til å fremskrive klimaet basert på premisser modellene gis i utgangspunktet. Så langt finnes det ingen signifikant trend for høye temperaturer over lang tid eller tørke i Norge. Dermed er påstanden "bare" støttet av modeller.
Fakta - offisielle tall viser ingen trend
De fleste klimadata er til å stole på. Det er visse forhold som kan redusere påliteligheten til målinger gjort med primitive instrumenter, dårlige målemetoder og uegnede målesteder, samt urban påvirkning. Men lar vi det ligge, er målingene det beste vi har. Og dataene samlet over et par hundre år er i det minste viktige i et kort klimahistorisk perspektiv.
Dataene forteller om økt nedbør i sommerhalvåret mai til september. Det er heller ingen trend for juni, juli eller august som understøtter fremtidig tørke i Sørøst-Norge.
Tallene som vises nedenfor er offisielle og viser at vi ikke kan hevde at noe "ekstremt" skjer.
Over vises temperaturutviklingen for perioden mai-september på observasjonsposten i Rygge siden 1930-årene.Temperaturene steg fra sent åttitall og flatet så ut. Ingen trend som viser ekstremer. 2018 er beregnet med svært høye temperaturer, men slår ikke ut trendmessig siste tyve år.
Kilde: Meteorologisk institutt
Tørke om sommeren er ikke av de klimatiske endringene vi har sett i sommerhalvåret. Tvert om. Det har blitt litt våtere. Rygge representerer greit Østlandet.
Kilde: Meteorologisk institutt
Kilde: Dagbladet
Færre branner nå enn tidligere
Tørke øker naturlig nok faren for brann. Og brenner gjør det ettertrykkelig i Skandinavia denne sommeren. Sannsynligvis brenner det flere hundre steder, med mer eller mindre omfang. Faktasjekk viser imidlertid at det må mer tørke til for at dette skal bli en trend. En svensk forsker legger fram tall som viser færre branner og mindre omfang enn tidligere, skriver svt.se:
– Tørken forklarer mellom 30-40 prosent av variasjonen, sier Tinghai Ou.
Nettopp derfor mener han at skogbranner kan bli vanligere i framtiden dersom middeltemperaturen fortsetter å øke.
På den andre siden skyldes majoriteten av skogbrannene menneskelig aktivitet. Om vi lykkes å minimere vår risikoadferd, kan vi altså redusere antall branner ytterligere.
– Faktum er at bare sju prosent av skogbrannene er forårsaket naturlig av lynnedslag, resten er vi mennesker skyldige i, sierTinghai Ou.
Tinghai Ou er doktor i naturgeografi ved Göteborgs Univeristet og forfattar av studien ”Droughts and wildfires in Sweden”.
Les selv her: svt.se
Tørkesomre i Norge
Vi har hatt tørkesomre i Norge tidligere, men de har ikke vart så lenge med så langvarig høy varme. De fleste vil snakke om 1947 og 1997. De var fine uten sterk varme, men i sum ikke så tørre. Det var tørt i mai og august i 1947, mens 1997 hadde greit med nedbør. 1901 og 1955 var tørre og varme, men 2018 blir spesiell! Nedenfor vises dette tydelig:
Kilde: Meteorologisk institutt (juli 2018 er foreløpige tall)
Rygge: Nylige tørkesomre
Kilde: Meteorologisk institutt (juli 2018 er foreløpige tall)
Anarki på klimafeltet
Det er alltid smart å sjekke bruk av tallmateriale. I klimasammenheng er det anarki og alle "har lov" til å mene noe om det som skjer med været. Mediene må påta seg hovedskylden for at anarkiet råder. Utidig press overfor fagfolk, med påfølgende vridde oppslag skaper unødig bekymring. Kjendisforskere trekkes ut av hatten med en gang et avvik oppdages. De blir nyttige idioter for en presse som synger sin svanesang. Klikkåter legges ut og skaper et vridd virkelighetsbilde. Oppslagene for tiden viser at mediene har gått opp for sterke nok ord om været for tiden. De har rett og slett brukt dem opp, nå som de hadde trengt dem som mest. Ekstremt dårlig planlagt! Vi må huske at årets sommer er ett avvik, men enkelte forskere velger likevel å framskrive avviket som en ny trend. Det er det ikke statistisk grunnlag for.
Mannen i gata bør holde hodet kaldt og søke til statistisk datamateriale dersom man er nysgjerrig på værutviklingen i et endret klima.