Skogsdød. Her ses flere døde furuer fra tørken og varmen i juli 2014. Rundt ses andre trær rammet av årets sommervær
Folk er ofte delt i meningene om været i Norge. Det er likevel oftest et folkekrav om varme i ferien. Den norske sommeren er til vanlig kort og ustabil. Fjoråret ble kalt "kald og våt", men var vel egentlig helt normal. August var god og våt, men ellers endte sommeren helt på normalen.
Glem vanning, folkens! Denne plenen kommer tilbake
Men så ikke i år! Avviket fra i fjor ble gedigent. Mai, juni og juli ble hele 4 grader varmere enn fjoråret. Sammen med høye temperaturer, fikk mossingene bare 30 prosent av normal nedbør i samme periode. Etter en kort pustepause i juni, slo varmen til for alvor i juli. Mossedistriktet fikk bare rundt 5 millimeter regn i løpet av hele juli. På tampen kom det riktignok 6 millimeter, men disse føres på 1. august i henhold til retningslinjer fra Meteorologisk institutt.
La oss se litt på Østfold-tallene for juli 2018.
Tallene som vises konkurrerer til en viss grad med 2014, men 2018-sommeren vil forbli unik sett i historisk lys.
("Historisk" vil trolig si i moderne historie. Vi vet av andre observasjoner at det oppsto "varmebølger" også i "den lille istid" (1350-1850), men avgjort i perioden 850-1350, som er kjent for stor befolkningsvekst og bygging av større kultur-og kirkebygg. Fra 1350 vet vi at blant annet Norge var rammet av pester, sult og død, spesielt på grunn av kalde somre med dårlige avlinger kombinert med en svekket befolkning etter Svartedauden. Klimaet i den lille istid hindret dermed befolkningsvekst. Oppvarmingen etter den lille istid er nå på sitt høyeste i den siste trettiårsperioden, og vi har fått motsatt problem: Dårlig avling av en for "god" sommer)
Nedenfor vises de siste 15 julimånedene her i Mossedistriktet (Rygge, Meteorologisk institutt):
Som vi ser, er juli blitt varmere på totusentallet
Begrenset område for avvikende sommervarme
Varmen skyldes fortsatt gunstige forhold med kombinasjon av trykkplasseringer og en særdeles daff jetstrøm. Det har IKKE vært hetebølge i sommer i Europa sett under ett, slik mediene fremstiller det. Det er nordlige deler av Europa, samt Skandinavia som har ligget i en "lomme" som er rammet. Hetebølgen i sørvest varer bare noen dager og er historisk sett relativt normal på de kanter (Spania og Portugal).
Varmeste sommer?
August har startet med mer normale temperaturer, med utsikter til mer ustabilt vær (regn). Sommeren er meteorologisk ikke over før 1. september. Det vil da bli en oppsummering av sommeren som kan bli den desidert varmeste, men trolig ikke tørreste siden målingene startet med instrumenter en gang på 1600-tallet her i Europa.
Dette var en Rhododendron
Tryvannshøgda
Størst avvik i fjellet
Etter å ha studert datamaterialet fra Meteorologisk institutt, ses tydelig størst avvik i høyden. Vinneren av avvik for alle sommeres mor, blir Gaustatoppen på 1883 moh. Avviket på 5,6 grader i perioden mai til juli har innbudt til massivt besøk denne sommeren. Tryvannshøgda med sine moderate 529 moh kunne vise til 5 graders avvik.
Gaustatoppen