Høsten har blitt tørrere

Snøen vi fikk noen dager i november. Her ved mossefossens utløp

Om ikke dramatisk, så spesielt at høsten har blitt betydelig tørrere de siste fem årene. Dette til tross for et ganske vått år til nå. Og mildt ble. Høsten under ett var hele 2,5 grader varmere enn perioden 1961-90. November lå omtrent på samme avvik som høsten. Snøen glimrer med sitt fravær stort sett over hele Østlandet. Selv i fjellet er snøen knapt ankommet. Året 2024 blir også varmt, men det gjenstår å se hvor varmt. For øyeblikket er snittet for 11 måneder 8,3 grader på Rygge flystasjon.

Østfold fikk en mild høstmåned
Lite nedbør og milde vinder sørget for lave strømpriser i november. Høsten ble den åttende varmeste i perioden 1955-2024. Likevel er november stabilt varm, og noen ny trend er ikke å se de siste tyve årene.

Som vi ser av tallene var det veldig varmt i sjøkanten denne måneden. Avviket lå på over to grader i hele fylket.

Endret klima, men ingen endring for november siste årene

November har ingen endret trend siden femtitallet

Høsten ble tørr - ny trend?

Vil høsten forbli tørrere i årene framover? Trenden gir ingen signaler
Kilde: MET

Ekstremværet “Jakob” ga mye regn i vest
Første dag i måneden reiste uværet “Jakob” etter å ha gjort ugang på Vestlandet. Mye regn satt nye rekorder, hvor spesielt Voss med sine 175 mm på ett døgn knuste egen rekord. Her østpå var det også vått på slutten av oktober, men langt unna ekstremt. Nedbør føres på dagen etter kl 7.

Kuriositet - ekstremvær i Norge (er heldigvis begrenset)
Det er veldig mye snakk om ekstremer i klimadebatter, der “klimakrise” og “naturkrise” hyppig nevnes. Begrepene tys oftest til når det nettopp har vært en eller annen ekstrem værhendelse ett eller annet sted i verden.
Vi har hatt en del vind i Moss, som har tatt gamle trær, men rødt farevarsel har vi knapt hatt her. Mer sjelden er andre typer ekstremvær. Klimaet rundt Oslofjorden er gunstig, noe vi kan se på demografien. Meteorologisk institutt fikk seg nok en støkk etter nyttårsstormen 1. januar 1992 på Vestlandet. I dag ville det lyst rødt i alle varsler, men det var ingen varsling utover det meteorologen fortalte i Dagsrevyen. Fra 1995 gis ekstremvær navn:

I etterkant av denne nyttårsorkanen ble det utarbeidet en varslingsplan for ekstreme værhendelser. Et element i planen var å begynne å navngi de ekstreme værhendelsene. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg å være et godt hjelpemiddel for myndighetene når det gjelder å begrense materielle skader og redde liv.

Når Meteorologisk institutt varsler ekstremvær med navn er hensikten med navnsettingen å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennhet, media og meteorologer, slik at misforståelser ikke oppstår. Det skal alltid være klart og tydelig hvilken værhendelse det snakkes om.

(MET)

Som vi ser av grafikken under er vel trenden siden 1995 heller på nedadgående. Det betyr ikke at det lokalt ikke kan oppstå voldsomt vær, spesielt med styrtregn. Det samme gjelder hele kloden. De fleste ekstremvær ville kommet uansett vårt bidrag med CO2, men ha sin årsak i ulike fysiske prosesser. Temperaturgradienten (temperaturforskjeller mellom to forskjellige punkter på jorden) har blitt mindre på grunn av oppvarmingen i arktis. Det skaper trolig færre orkaner - ikke flere. På den andre siden skaper et varmere arktis mer nedbør over nordområdene, samt endret værmønster generelt flere steder på kloden. Det er dette som ofte omtales om “krise” siden endringen oppleves som unormal og vedvarende.

Siden det er jul og sånn - kloden er stort sett på et bra sted
På den positive siden viser alle tall at menneskeheten fortsatt lever i en god tid, som grafene under viser.