Van(n)vittig fuktig juli slukket både tørke og håp om lange økter utendørs. Man kan vel si det er frodig i hagene til mossefolket, men mange mener det holder nå. Hvorfor kan det ikke bare regne om natta og være sol om dagen? Meteorologene er ikke optimister for august heller, men her kan ting i atmosfæren endre seg og få dem til ombestemme seg. Det har vært en sommer rundt det normale med tanke på luftemperaturen. Sjøen har holdt relativt gode temperaturer tross regnet.
Østfold fikk normale temperaturer, men fryktelig vått
Regnet strømmet ned over Østfold, gjerne i kraftige byger, gjennom juli. Det er derfor til dels store lokale forskjeller innenfor samme kommune. Ute i Rygge med få kilometers avstand, varierte det med rundt 60 mm! Vi opplevde bare 4-5 dager med pent vær, men da er vi kresne. Flere dager med halvskyet vær må regnes inn som godt sommervær.
Østfold fikk normale lufttemperaturer i juli, men nedbøren tok godt for seg. Noen steder trolig tre ganger så mye som normalen
Mossefossen har gått lenge nå, men nest siste dag i juli ble siste fossedur spilt for denne gang
Nedbørstrenden var stigende - på vei ned?
Vi ser av statistikk at sommermånedene (også når vi tar med august) har blitt våtere de siste 70 årene. Tegn tyder på en utflating. Svært tørre somre som 2014 og 2018 påvirker statistikken, som vist under. Grafene viser med all tydelighet at det ikke er lett å planlegge etter et gitt mønster. Rygge overlever alltid negative utslag på grunn av godt jordsmonn og ikke minst tilgang til vann fra Vansjø.
Kilde: MET
Våtmarkene i skogsområdene nord i Moss taler sitt tydelige språk
Anekdoter og trender - faktiske endringer
Det kan være krevende for uinnvidde å følge logikken i alle medieutspillene på værfronten. Det er ofte anekdotiske påstander, noe klimaskeptikere anklages for i sin argumentasjon. Mediene er på sin side alarmistiske og ikke utpreget opptatt av nyanser og kontekst. Det er derfor litt av en jobb å sette seg inn i alle nyansene som vær og klima byr på. En påstand uten kontekst eller henvisning til kilder bør vi være skeptiske til. Start skepsisen med mediene!
Vi vet ut fra observasjoner at temperaturene har steget siden perioden 1850-1900, men selv offisielle vær- og klimaorganisasjoner opererer med ulike beregninger. Disse er basert både på rene observasjoner, men fylt på med beregnede verdier for områder som ikke er dekket av måleinstrumenter.
Vi vet også at med høyere temperaturer øker fordampningen til atmosfæren, som gir mer nedbør. Det betyr ikke at nedbøren faller ned etter samme mønster som tidligere. Fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren samvirker med havene og sirkulasjonen der. En forrykkelse i disse kan skape en type vær som ikke er kjent eller vanlig fra ett sted til ett annet.
Trenden i Norge er at vi merker varmere vær. Forskjellen øker med breddegradene. Dermed får for eksempel Svalbard flere temperatur-rekorder enn tropene får. Beregnede temperaturer for kloden viser at mens den globale temperaturen har steget med 1,29 grader, har temperaturen på den nordlige halvkule steget med 1,6 grader. Temperaturstigningen på den sørlige halvkule er på 0,97 grader. Den store forskjellen mellom de to halvkulene skyldes – i hovedsak – fordelingen av hav på jorden. Havet dekker rundt 71 prosent av jordens overflate, med klart mest hav på den sørlige halvkule. Siden havet tar opp og lagrer på store varmemengder, er temperaturøkningen på den sørlige halvkule vesentlig svakere enn på den nordlige halvkule. Dette skriver Helge Drange i Energi og klima, som er klimaforsker tilknyttet Bjerknessenteret. Han er også professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen.
Jordas gjennomsnittstemperatur har variert mellom 10 og 25 °C og er i dag om lag 15°C. I om lag 90 % av jordas historie gjennom de siste 540.000.000 år har temperaturen vært mellom 15 og 25°C, skriver Energi og klima på sine nettsider. Vi er altså på den litt kjølige siden av jordens klimahistorie…
De eldste i Moss sin befolkning har overlevd tross disse klimaendringene. De har merket endringen, men tilpasset seg. Sågar har endringene i noen grad vært positive for de hutrende, med mildere vintre og varmere somre. Vi har lite farlig ekstremvær i Norge sammenlignet med andre steder i verden, men som på kloden ellers er det mest målbare styrtregn og noen flere hetebølger. Ekstremregnværet “Hans” traff Innlandet med en svært “gunstig” retning. Topografiske forhold “sperret” regnet inne og alt datt ned over et avgrenset område, men med konsekvenser langt utenfor på grunn av alle elvene og lengden på dem før de når havet. Flom ble resultatet, med store ødeleggelser rundt de nevnte elvene. Sist vi hadde en lang, merkbar hete, var i 2018. Den rammet også Moss og tok livet av vegetasjon og reduserte grunnvannstanden. Bøndene led store tap på Østlandet. Året etter ble for øvrig et kronår…
Grafene under viser temperatur-utviklingen her i Moss sammenlignet med verden ellers. Trenden viser et større utslag for oss enn globalt. Som nevnt tidligere øker avviket med breddegradene. Utslagene i 2023 skyldes fenomenet El Nino i hovedsak.
Engelske HadCrut viser målinger fra hav og land
Amerikanske UAH baserer sine målinger på NOAAs satelitt-data
Denne er basert på målestasjonen på Rygge flystasjon. Instrumentene står ca 2 meter over bakken
Anekdotisk tre. Nei, det blir verken mye eller lite snø til vinteren ved å se på dette treet