Hetebølger i våre områder

De lengste hetebølgene historisk
Det er et ekstremt klimafokus i massemediene og det tar litt tid å sortere ut hva som er en hetebølge og om den er helt naturlig eller ikke. Den voldsomme varmen som britene venter over en del av sine områder, når ikke oss som annet enn høysommervarme. Hetebølger er normalt også hos oss, men det er hvor høye maksimumstemperaturer vi ser som skaper overskriftene utenlands. 40 gradet i England er IKKE vanlig!

Her hjemme skiller sommeren 1955 seg ut som en av de heteste i målehistorien. Bak den rager sommeren 1975, før det dukket opp en augustbølge i 1982 på 14 dager. 2014 konkurrer likevel med 1955 og 1975 som de hetete somrene, men det året fikk to bølger.
Store deler av juli 1955 fortonet seg som en evigvarende hetebølge, som strakk seg langt inn mot september. Riktignok ikke med like høye maksimumstemperaturer hver dag. I 1975 handlet det for det meste om august det året. De høyeste maksimumstemperaturene som noensinne er målt, finner vi naturlig nok innen hetebølgene som er vist i en graf nedenfor.
Rekorden for Rygge ble satt 3. august 1982 med 34.2 grader, også det i en hetebølge i august det året. Temperaturer over 30 grader opptrer hyppigere på totusentallet,

Hetebølge - ulike definisjoner i verden

Anders Doksæter Sivle er forsker og fagansvarlig ved Meteorologisk institutt. På snl.no forklarer han hvordan hetebølger defineres.

Hetebølger forbindes med tørke
Hetebølger opptrer helst i innlandet verden over. Slik er det også i Norge. Havet kjøler ned luften over oss, men innover land får ikke luftmassene samme hjelpen. Tvert om forsterkes varmen ved at marka gir fra seg enda mer varme til lufta over. Spesielt der det ikke er vegetasjon eller at marka er tørr fra før, oppstår de farlig høye temperaturene. Ikke så rart at ørken-områder er verdens varmeste steder! På fuktig mark må sola bruke mer av energien til å få vekk fuktigheten. I 2018 så vi hvordan mangel på regn skapte vedvarende høye temperaturer. Samspillet med blokkerende høyt luftrykk over oss gjør sakene enda verre.

Vindretning avgjør
Mange steder på Østlandet fyker temperaturene opp i 30 grader ganske enkelt ved høyttrykksvær. Spesielt utsatt er områdene i Buskerud ved østavær. Varm luft som ikke går veien om havet, er tørr og varm sommerstid. Topografien i Buskerud er gunstig med mye skog og daler. Ved sør-sørøstlige vinder rammes også fjordene langs kysten. Fralandsvind og pålandsvind kan skille 15 grader på det meste om sommeren! Sammen med fønvind kan vi oppleve temperaturer godt over 30 grader ved gunstige vindretninger.

For tiden har det vært varme luftmasser på vei oppover Vest-Europa fra Afrika. Dette sammen med lite nedbør over lang tid, gir det farlige været som opptrer på kontinentet akkurat nå.

Nasjonal hetebølge finnes ikke
En hetebølge er ofte ikke nasjonal, men rammer regioner eller deler av regioner. Vi kan altså oppleve en hetebølge lokalt i Buskerud, men ikke i Akershus. Massemediene er ikke spesielt nyanserte her. Skal vi bruke MET sin nye beregning for hva en hetebølge er, vil vi trolig ikke ha hatt hetebølger til nå i Norge. Ved å sette kriteriene såpass strengt, skal det noe til at vi får dette særlig ofte, selv fram i tid. Spørsmålet er om det er smart å endre kriterier underveis dersom man vil måle avvik over århundrer.

Historiske hetebølger på Østlandet
Hyppigheten for hetebølgene regnet etter gammel metode - minimum 3 dager med en maksimumstemperatur på minst 28 grader i snitt for de 3 dagene - har økt noe. Likevel ligger de verste hetebølgene bak oss så langt. Nedenfor kan vi se hvordan utviklingen har vært siden maksimumstemperaturene ble mål første gang. Ås i Akershus er valgt fordi stasjonen representerer Østlandet bra. Rygge i Østfold ligger litt for nær kysten og blir preget av det. Gulsvik i Buskerud er “alt for varm” til at den representerer hele Østlandet.
Nedenfor presenteres en graf som viser hvor mange dager uten opphold - samlet for perioden - viser en gjennomsnittlig maksimumstemperatur på 28 grader eller mer. Det er altså ikke MET sin offisielle metode med 5 dager med maksimumstemperaturer i snitt på 28 grader og minimumstemperaturer i snitt på minimum 16 grader som er brukt i dette eksempelet. En hetedønning vil være en mer korrekt betegnelse….