Hetebølger i våre områder

Kilde:istockphoto.com

De lengste hetebølgene historisk
Det er et ekstremt klimafokus i massemediene og det tar litt tid å sortere ut hva som er en hetebølge og om den er helt naturlig eller ikke. Den voldsomme varmen som britene venter over en del av sine områder, når ikke oss som annet enn høysommervarme. Hetebølger er normalt også hos oss, men det er hvor høye maksimumstemperaturer vi ser som skaper overskriftene utenlands. 40 gradet i England er IKKE vanlig!

Her hjemme skiller sommeren 1955 seg ut som en av de heteste i målehistorien. Bak den rager sommeren 1975, før det dukket opp en augustbølge i 1982 på 14 dager. 2014 konkurrer likevel med 1955 og 1975 som de hetete somrene, men det året fikk to bølger.
Store deler av juli 1955 fortonet seg som en evigvarende hetebølge, som strakk seg langt inn mot september. Riktignok ikke med like høye maksimumstemperaturer hver dag. I 1975 handlet det for det meste om august det året. De høyeste maksimumstemperaturene som noensinne er målt, finner vi naturlig nok innen hetebølgene som er vist i en graf nedenfor.
Rekorden for Rygge ble satt 3. august 1982 med 34.2 grader, også det i en hetebølge i august det året. Temperaturer over 30 grader opptrer hyppigere på totusentallet,

Hetebølge - ulike definisjoner i verden

Anders Doksæter Sivle er forsker og fagansvarlig ved Meteorologisk institutt. På snl.no forklarer han hvordan hetebølger defineres.

Kilde: pixabay.com

Hetebølger forbindes med tørke
Hetebølger opptrer helst i innlandet verden over. Slik er det også i Norge. Havet kjøler ned luften over oss, men innover land får ikke luftmassene samme hjelpen. Tvert om forsterkes varmen ved at marka gir fra seg enda mer varme til lufta over. Spesielt der det ikke er vegetasjon eller at marka er tørr fra før, oppstår de farlig høye temperaturene. Ikke så rart at ørken-områder er verdens varmeste steder! På fuktig mark må sola bruke mer av energien til å få vekk fuktigheten. I 2018 så vi hvordan mangel på regn skapte vedvarende høye temperaturer. Samspillet med blokkerende høyt luftrykk over oss gjør sakene enda verre.

Kilde:istockphoto.com

Vindretning avgjør
Mange steder på Østlandet fyker temperaturene opp i 30 grader ganske enkelt ved høyttrykksvær. Spesielt utsatt er områdene i Buskerud ved østavær. Varm luft som ikke går veien om havet, er tørr og varm sommerstid. Topografien i Buskerud er gunstig med mye skog og daler. Ved sør-sørøstlige vinder rammes også fjordene langs kysten. Fralandsvind og pålandsvind kan skille 15 grader på det meste om sommeren! Sammen med fønvind kan vi oppleve temperaturer godt over 30 grader ved gunstige vindretninger.

For tiden har det vært varme luftmasser på vei oppover Vest-Europa fra Afrika. Dette sammen med lite nedbør over lang tid, gir det farlige været som opptrer på kontinentet akkurat nå.

Nasjonal hetebølge finnes ikke
En hetebølge er ofte ikke nasjonal, men rammer regioner eller deler av regioner. Vi kan altså oppleve en hetebølge lokalt i Buskerud, men ikke i Akershus. Massemediene er ikke spesielt nyanserte her. Skal vi bruke MET sin nye beregning for hva en hetebølge er, vil vi trolig ikke ha hatt hetebølger til nå i Norge. Ved å sette kriteriene såpass strengt, skal det noe til at vi får dette særlig ofte, selv fram i tid. Spørsmålet er om det er smart å endre kriterier underveis dersom man vil måle avvik over århundrer.

Moss 2018

Historiske hetebølger på Østlandet
Hyppigheten for hetebølgene regnet etter gammel metode - minimum 3 dager med en maksimumstemperatur på minst 28 grader i snitt for de 3 dagene - har økt noe. Likevel ligger de verste hetebølgene bak oss så langt. Nedenfor kan vi se hvordan utviklingen har vært siden maksimumstemperaturene ble mål første gang. Ås i Akershus er valgt fordi stasjonen representerer Østlandet bra. Rygge i Østfold ligger litt for nær kysten og blir preget av det. Gulsvik i Buskerud er “alt for varm” til at den representerer hele Østlandet.
Nedenfor presenteres en graf som viser hvor mange dager uten opphold - samlet for perioden - viser en gjennomsnittlig maksimumstemperatur på 28 grader eller mer. Det er altså ikke MET sin offisielle metode med 5 dager med maksimumstemperaturer i snitt på 28 grader og minimumstemperaturer i snitt på minimum 16 grader som er brukt i dette eksempelet. En hetedønning vil være en mer korrekt betegnelse….

Une Bastholm! Gode nyheter til deg!

– Dette gjør meg livredd! Ekstremvær med flom, hete og brann er den nye normalen i Europa, og nå sier FN at det blir enda verre. Millioner av mennesker må flykte, og hele økosystemer kollapser.

Det er NRK som siterer hennes frykt.

Frykt lammer
Redde mennesker trenger ofte betryggelser og trøst. Er de i tillegg en av dem som skal styre landet, bør de raskt over i annet modus. Redde mennesker tenker ikke rasjonelt. De handler ikke rasjonelt. Ofte er frykten basert på en forestilling om noe, spesielt når budskapet frykten bygger på er svært tøyelig i sin faktabasis.

Rapport som bestilt
FNs nye klimarapport har vært etterlengtet for klimapolitikerne, som trenger mer bensin å helle på katastrofebålet. For COP26 (klimakonferansen i Skottland) senere i år trenger mer drivstoff for å klima-vekke verden ytterligere og ikke minst få tiltak på plass som kutter utslippene dramatisk. IPCCs “The Working Group I contribution to the Sixth Assessment Report” vil altså bli brukt aktivt for å få på plass nye tiltak som monner. Alle brannene rundt om i verden, samt den fryktelige flommen i Mellom-Europa, akkompagnerer og forsterker et inntrykk som er skremmende for folk flest. Mediene sørger for grafikk og overskrifter som hjelper til.

Fakta “ruler” heldigvis
Men la oss ta en titt på fakta. De ligger i rapporten, også, for øvrig. Dessverre er en del fagfellevurderte studier utelatt, spesielt på det viktigste feltet når drama regiseres: Ekstremvær. Spesialist på feltet, professor Roger Pielke Jr., har aldri fått delta i arbeidsgruppene, men er hyppig sitert. Han har allerede gått gjennom rapportens del 1, og jubler (!) over det han leser. Vel. Ikke alt, men han ramser opp forhold fra funn i rapporten som burde gi Bastholm og co mer ro i sjelen:

Flom:
Ingen økning av flom i verden. Ingen bevis for at flommer er forårsaket, drevet av, eller forsterket av klimaendringer.

Tørke:
Lite som tyder på at menneskelig aktivitet har ført til mer meteorologisk eller hydrologisk tørke. Middels sannsynlighet for bidrag til nylige "jordbruks"- og "økologiske" tørkeepisoder.

Kraftig nedbør:
Trolig økt intensitet og hyppighet i en del områder. Kraftigere nedbør gir ikke nødvendigvis mer flom.

Ekstreme temperaturer:
Økning av varme dager og netter siden 1950.
Økt varighet og intensitet på hetebølger, og flere hetebølgedager, men det står altså ikke noe om større hyppighet av hetebølge-hendelser.

Kilde: Ryan Maue

Orkaner:
Det er ingen tydelige trender

Her er Pielke Jr. ekspert. Pielke kritiserer IPCCs bruk av bare noen få studier og ekskludering av andre. Dessuten unnlater klimapanelet å nevne global statistikk over tropiske sykloner som treffer land. Pielke kaller det FN-rapporten presenterer, for cherry-picking (håndplukker data som støtter eget syn).

Vinterstormer:
Ingen sannsynlig endring.

Tornadoer, hagl, lyn/torden
Ingen sannsynlig endring.

Ekstrem vind
Ingen sannsynlig endring.

Kilde: Bjørn Lomborg

Skogbrann-vær
Middels sannsynlighet for at vær som er gunstig for skogbrann har blitt mer sannsynlig i flere områder, blant annet Sør-Europa (hvor arealet rammet av skogbrann altså er redusert de siste tiårene). Likevel viser data at nedbrent areal synker.

Kilder: Roger Pielke Jr./Arve Tunstad

FN er ikke det samme som IPCC

Pressemelding fra generalsekretæren i FN til un.org

“kode rød for menneskeheten. Alarmklokkene er overdøvende, og bevisene er ugjendrivelige: drivhusgass-utslippene fra brenning av fossilt drivstoff og avskoging, kveler planeten vår og utsetter milliarder av liv for umiddelbar risiko”

- Dette er ikke bare feil. Det er uansvarlig. Ingen steder i sin rapport sier IPCC at milliarder av mennesker er utsatt for umiddelbar risiko.

Foto: un.org

Det er Pielke Jr. som sier dette i oppsummering han har delt med lesere verden over.

Dessverre er FNs generalsekretær ute med apokalyptiske uttalelser som ikke reflekterer hans egen rapport ! Det er viktig å skille mellom det personer (politikere) uttaler og det materialet som FN selv produserer. Det ligger masse statistikk ute, basert på offisielle FN-data eller dets vitenskapelige leverandører, som gjendriver politikeres utsagn (jamnfør utdrag om ekstremvær vist over).

IPCC er uenig med seg selv
Ikke nok med det: IPCC er heller ikke like konsistent i sin rapport. Forfatterne velger å endre strategi med tanke på hvordan scenarier skal brukes. Fra forrige rapport i 2013, endres nå scenariene fra å være fremskrivende med en foretrukket, sannsynlig fremskrivning (scenario) - til å overlate til leseren hva som er mest plausibelt (sannsynlig) fremtidsscenario. Den gode nyheten ifølge professor Pielke Jr., er at det verste scenarioet er “fjernet” som et scenario (RCP8.5) (lav sannsynlighet). Mye takket være blant annet “nordmannen” Glen Peters ved CICERO Senter for klimaforskning.

- I stedet for en apokalyptisk advarsel om “umiddelbar risiko” , burde overskriften vært: Fantastiske nyheter! Det ekstreme scenarioet IPCC vurderte som mest sannsynlig i 2013, er nå vurdert som lite sannsynlig. Jeg er faktisk slått i bakken av en så utrolig endring på så kort tid uten at det en gang har blitt lagt merke til, og enda mer av at nyheten ikke er kringkastet verden rundt, sier professoren.

Men så rister Pielke Jr. på hodet. Forfatterne av rapporten følger ikke opp sin egen interne referanse at det verste scenarioet RCP8.5 (4.5 grader over baseline fra 1850-1900 temperaturmiddel i 2100) IKKE er troverdig. Rapporten burde jo da ha fjernet henvisninger til ekstreme scenarioet, men i stedet fortsetter forfatterne å bruke det ! Selvmotsigelsene bør rettes opp.

IPCCs nye rapport er mer optimistisk enn den forrige
IPCC vil ikke gi oss et sannsynlig scenario. Dermed er det usikkert hva som kommer til å skje, men vi kan se bort fra de mest ekstreme prediksjonene. Hvorfor?
RCP8.5 (den du vet som betyr 4.5 grader over temperaturene mellom 1850 og 1900) antar at verden vil øke forbruket av kull massivt fram mot 2100. Vi er allerede på en betydelig bedre bane. Se grafene under og føl deg lykkelig, Une Bastholm. Du har en lys fremtid for deg og dine barn !

TIlfreds er i alle fall Roger Pielke Jr… og jeg.

Kilde: Justin Ritchie/Roger Pielke Jr.

Het, hetere, hetest eller blir det vått?

- 2021 er et briste eller bære-år for klimatiltak, med et vindu for å forhindre de verste konsekvensene av klimaendringene – som inkluderer stadig oftere og mer intense tørker, flommer og stormer – som lukker seg raskt, skrev WMO i en uttalelse. (Dagbladet 28.6.21).
WMO uttaler seg politisk her. Hvilket vindu som lukkes, er uklart. Samme talemåte har vært benyttet siden 1988, da klimaforsker James Hansen prosederte på vegne av klimaet i Kongressen.

Skrekkbladet Dagbladet
Dagbladet har ofte føljetonger om farlige ting. Ofte er det kreft av typen “her er 7 tegn du må se etter”. Eller den årvisse flåtten. Dagbladet tror de har hevd på utysket, og følger derfor samvittighetsfullt opp hver sesong. Og klimaet da. Med en klimaaktivist som politisk redaktør, blir det hele en reise i en kommende dommedag. Vi stekes om ikke vi ikke: Nr 1 bekjenner oss til CO2-hypotesen og nr 2 sporenstreks legger om livene våre tilbake til 1980.

1980
Jeg likte 1980. Vi var slanke og kjørte biler med sjel. De oste og du visste hvilken motor duftene kom fra. For ikke å snakke om dieseleksosen -fet, svart og godluktende for den som hadde en slik hang til avvik. Så spørs det da om folk flest vil tilbake til frisyrene og de hjemmelagde pizzaene på åttitallet. Og ikke minst gå og sykle mer. Spise mindre kjøtt, og ikke minst la kjøttet være frittgående. Selv har jeg ikke det minste problem med å prøve en Datsun 1200 igjen, og spise mer blomkål. Fin bil og god grønnsak. Løsningen som passer folk flest synes imidlertid å være langt unna.

Ekstremt varmt i Canada
Den seneste tidens hetebølger både her og der har satt fyr på Dagbladet og til dels NRK; sistnevnte som har erklært eget vokabular for sine journalister. For den gemene hop synes dette å være solid håndverk, hvor pannen rynkes og bekymringene for framtida hoper seg opp. Hetebølgene i Nord-Amerika er skikkelige ekle siden de kommer over land der det er tørt og varmt fra før. De rekordhøye temperaturene er bare mulig der det er tørt. Altså ingen fuktighet som kan redusere varmen. Det kreves derfor forutgående tørke. De fleste av oss nordboere vil slite i denne varmen, og forsøke å rømme. Lytton i Canada fikk smake på 48-tallet, med en uke på slutten av juni på 40-tallet. I tillegg brant den lille landsbyen ned…

Kilde: weatheronline.co.uk

Holder påstandene om hetebølgen?
Men la oss se på påstandene som til stadighet dukker opp i mediene, gjerne med sitater fra Cicero, WMO og andre vitenskapelige nettsteder. Klipp og lim-journalistikken er påtagelig og muligens skyldes det at redaksjonene er tømt for den ekte gravende skribent.

EPA
Miljødirektoratet i USA kaller seg selv EPA (United States Environmental Protection Agency). Siden deres er meget informativ og framstår som seriøs. Jeg anbefaler å bruke denne og nettsiden ourworldindata.org når du vil sjekke fakta mot påstander.

Hetebølger i USA ++
Siden USA er såpass dominerende og ofte setter klima-agendaen, kan vi bruke det store landet som eksempel på vegne av kloden. Det er store regionale forskjeller i verden, så når man lager en middelverdi for de ulike klimaendringsindikatorene (vind, temperatur, tørke, kraftig regn osv), må dette tas i betrakning.

Tørke
Hva skjer med tørken i verden? Vi kan ta utgangspunkt i USA, og se litt på hva som har skjedd av utvikling de siste hundre år.

Denne indeksen viser alvorlighetsgraden av tørke på nedre del. Grafen viser ingen utvikling i retning av mer tørke nasjonalt. Tørke er en avgjørende faktor for de høyeste temperaturene.

Dette bildet viser utviklingen regionalt. Det er ingen tvil om at tørken er verst i vest. Her er det blitt tørrere. Utstrakt bruk av vann til fikenproduksjon kan ha forverret situasjonen i California.

Hetebølger siste 100 år
USA hjemsøkes ofte av hetebølger; noen verre enn andre. De verste oppstår der det er fuktig, og da får mennesker og dyr trøbbel. De høyeste temperaturene dukker uansett opp i tørre områder, men tørr varme takles bedre enn høy varme over fuktige områder.
Grafene nedenfor viser utviklingen av hetebølger.

Siden 1960 ser vi trenden tydelig.

Men hvorfor starte i 1960? Det må NOAA svare på. Vi vet i alle fall at bildet ser annerledes ut når vi tar med 50 år til i tallmateriale (under).

Grafen viser hetebølger oppstått i perioden. Denne kan ikke sammenlignes direkte med grafene over.

Kraftig nedbør
En av de viktigste indikatorene veds siden av tørke, er det helt motsatte: Styrtregn eller mye nedbør på veldig kort tid. Vi ser en tendens til dette i Norge, men vi kan se litt på tallene fra USA.

En-dags-styrtregn i USA. Her ser vi en tydelig endring etter 1990, noe som stemmer med bildet i Norge. Mer energi (høyere temperaturer) i atmosfæren, skaper mer skyer og dermed mer nedbør.

Denne grafen viser høy årsnedbør som rammer hvor stort område i USA. Bildet her er noe mer nyansert, og er kanskje ikke signifikant som klimaindikator.

Nedbør
Om ikke det styrtregner, kan det jo regne helt normalt. Og påstanden er at det skal regne mer over hele kloden, men bare noen steder. Altså der det ikke blir tørke. Kontrastene både med tanke på region og årstid, samt kontraster på samme sted fra år til år, skal øke.
Vi kan gå til USA igjen og se om det er en trend.

Her vises nedbørsavviket fra normalen i USA. Vi aner en våtere tendens, tross for økt tørke i noen regioner

Samme graf, bare globalt. Men blir det tørrere, igjen?? I alle fall ser vi at det var mindre nedbør før 1950.

Temperaturer
Alle klimaers mor - temperatur - er selve kjernen og beviset på om klimaet endrer seg. Der brukes hundredeler og tideler som en yndet skatt. Også av forskere, som vet nøyaktig hvor lite signifikant slike endringer kan være når du lager en global middel og attpåtil hvor størstedelen av dataene er beregnet! Likevel er det ingen tvil om at temperaturene har steget på 150 år (i gjennomsnitt). Det kan vi se av rene instrumentmålinger. Hvor mye, kan vi diskutere til vi mister pusten, men vi ser effekten på andre faktorer enn på termometeret alene (is, snø).

La oss se på utviklingen.

Grafene viser utviklingen i USA (avvik fra normalen). Det er vinteren og våren som skiller seg mest ut. Ser vi fra 1990, endrer bildet seg litt. Da er det sommeren som har en stigende trend, mens de andre ikke har mye stigning etter å ha nådd et høyere nivå fra rundt 1990. Det samme bildet finner vi i Norge.

Avvik fra temperatur-normalen (F) globalt. Vi er avgjort inne i en varmere periode. Hva som skjer videre, er ikke lett å lese ut av grafen.

Orkaner
Det påstås at orkanaktiviteten vil øke og at økt temperatur vil medføre sterkere orkaner. Hver gang en orkan dukker opp, stiller aktivistiske forskere, aktivister og politikere seg i kø for å klistre disse til klimaendringer. Hva sier tallene fra Nord-Atlanteren?

Ut fra denne kan vi ikke knytte klimaendringer til orkaner

Denne viser tall fra 1950 i Nord-Atlanteren og økt kraft i uværene, med voldsomme variasjoner siste tyve år.

For hele kloden under ett har forskeren Ryan Maue laget denne oversikten over hyppighet. Vi kan ikke finne klimaendringer i denne…

Økt energi i orkanene? Ikke har vi lange nok målte serier på styrke, og ikke synes det noe her heller.

Epilog
Klimapåstandene hagler over oss daglig. Det er til å bli sliten av, og kanskje en smule bekymret. Mest bekymret er jeg for den oppvoksne slekt, som pepres med dårlig nytt hver bidige dag. Det er veldig enkelt å skylde på mennesket. Uten det, måtte vi ta til takke med værgudenes vrede og gjøre våre sakramenter. Den religiøse tilnærmingen vil ikke hjelpe oss til en bedre verden. Forenklingen vi serveres, kan bidra til at politikere tar feil valg på vegne av en hel klode.

Fakta bør være veilederen. Så lenge man har redelighet og integritet igjen hos forskere og politikere, kan vi trolig tilpasse oss et annet klima uten dommedagsvisjoner. Debattklimaet bør være det første man endrer…

Kilder: EPA/Ryan Maue

NRKs klimastrategi er skummel

Publisert i Moss Avis den 17. februar 2020

Det krever en viss ydmykhet overfor oss eiere når en skattefinansiert redaksjon henter inn sikre penger til å drive et mediehus. Jeg ble derfor skuffet når NRK la fram sin nye, redaksjonelle «klimastrategi». Det er skummel lesning i en tid hvor ytringsfriheten tas fram i alle sammenhenger som noe hellig. NRK instruerer med sin strategi journalistene til å definere hva som er innafor og ikke ved dekning av klimasaker.

Svakheten ligger i det NRK tror er skillet i debatten - de som tror på menneskeskapte klimaendringer og de som ikke tror på det. Det er betydelig mer komplisert. Det er like mange syn på hva som forårsaker klimaendringene som det er folk på kloden. Alle eier sin sannhet, også innen forskermiljøene. Det er stor prestisje i at egne funn får plass i Nature eller andre viktige vitenskapelige tidsskrift. Dette befestes naturlig ved at kolleger verden over kommer til samme konklusjoner. Slik oppstår konsensus og hypoteser opphøyes raskt til sannheter. Men det er stykke fram til at det kan kalles en vanntett teori. Nærmere kommer vi ofte ikke sannheten. Altså bør man dyrke usikkerheten i betydelig grad.

Verdens fremste vitenskapsfilosof, Karl Popper uttalte:

Istedenfor å lete etter støtte for sine antagelser, bør man lete etter feil i dem. Forskere bør ikke beskytte sine teorier mot kritikk og tilbakevisning – tvert imot bør de formulere sine teorier så eksplisitte som mulig og fremheve deres potensielle svakheter.

NRK advarer likevel sine klimajournalister mot den «falske balansen»:

NRK er opptatt av å dekke alle sider av en sak, men når vi slipper til de som fornekter klimavitenskapen, krever det at vi stiller de rette motspørsmålene. Dersom NRK ofte løfter frem debatten om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte, kan vi gi publikum inntrykk av at forskerne er mer uenige enn de faktisk er. Samtidig må vi også stille relevante motspørsmål til alle (andre) som kommer med påstander i klimadebatten.

Syretesten er om klimadebattanter med avvikende syn fra konsensus kan nyte godt av punkt 1.2. under Vær Varsom-plakaten (pressens etiske retningslinjer):

Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

NRK må ta innover seg at makten over informasjon og kunnskap er flyttet ut av mediehusenes redaksjoner. Derfor er det viktigere enn noensinne at store mediehus som NRK ikke forsøker å skape sine egne sannheter om hva som er gangbare meninger. Det er en ambisiøs målsetting statskanalen setter seg:

Målet med NRKs klimajournalistikk er å sette alle i Norge i stand til å delta i klimadiskusjonene og gjøre gode valg, og på den måten styrke og utvikle demokratiet. NRK skal fortelle klimahistorier i verdensklasse, for publikum.

Dan Hagen i Arbeiderbevegelsens presseforbund og styremedlem i NJ Telemark har en betimelig kronikk i Journalisten hvor han advarer NRK mot å drive propaganda:

Det at rådende vitenskap fra en maktinstitusjon som FN skal være utgangspunkt taler det for frihet og uavhengighet? Nei, er dessverre svaret på det. Derimot pekes det i praksis på at FNs klimapanel bør en ikke stille spørsmål ved. NRK setter opp en autoritet, en politisk guddom, nemlig FN.

Her er vi ved kjernen av mitt anliggende. Hever NRK FNs klimarapporter over andres kvalifiserte synspunkter og dermed setter standarden for hvem som slipper til ? Vet og forstår NRK at IPCC er en politisk organisasjon? Å motsi selveste FN betyr ikke at man er uenig i alt FN foretar seg, men som Dan Hagen helt korrekt påpeker:
Det betyr heller ikke at FNs klimapanel alltid har rett eller ikke lar seg presse politisk. En naturlig innvendig mot klimakonsensus i FN er at endringer skyldes solens aktivitet, kosmisk stråling eller noe så vanlig som hektisk flyaktivitet eller militære operasjoner.

For NRKs omdømme ute i befolkningen er det avgjørende at NRK viser fram en naturlig kritisk holdning til påstander fra de etablerte miljøene, og enda mer overfor politikere og aktivister som kan ha helt andre agendaer enn å drive faktabasert folkeopplysning. Det er altså opp til blant annet NRK å avsløre dette!

Prosjektleder Astri Rommetveit har hatt ansvaret for å etablere strategien NRK nå skal bruke i dekningen av klimaendringene og uttaler seg til Journalisten:

Hun er tydelig på at de viktige diskusjonene i klimadebatten handler om hva samfunnet gjør, og hvordan man gjør det, og ikke om det vitenskapelige grunnlaget.

– Hvis vi henger igjen i den debatten, gjør vi ikke jobben vår.

Det er en føring som tilkjennegir at NRK ikke er spesielt opptatt av dissensen i det vitenskapelige grunnlaget for hva samfunnet bør gjøre. Rommetveit tenker da at det ikke lenger er verdt å bruke tiden på selve det vitenskapelige grunnlaget. I dette ligger det journalistisk latskap som i verste fall kan medføre at politikere tar feil beslutninger fordi ingen sjekker.

Et eksempel på misvisende bruk av vitenskapen, er henvisningene til den såkalte RCP som FN bruker i sine rapporter. RCP består av en rekke utslippsscenarier, hvor det verste benevnes RCP8.5 (5 graders oppvarming i 2100).

Glen P. Peters, forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning gir oss innsikt via DN:

Høyutslippsscenarioet, kalt RCP8.5, gir en global oppvarming på rundt fem grader celsius i 2100. Dette scenarioet refereres ofte til som «business as usual» og brukes av flere til å understreke muligheten for ekstreme klimaendringer. I en kommentarartikkel i Nature 30. januar argumenterer imidlertid vi for at hvis vi fortsetter som i dag, havner vi på tre grader og ikke fem grader.
Høyutslippsscenarioet er med andre ord ikke representativt for hvor vi faktisk er på vei, noe scenarioer bør gjøre hvis de skal være nyttige for beslutningstagere innen politikk, industri og samfunn.
Høy- og lavutslippsscenarioer kan brukes til å forstå ulike former for risiko, men de mest sannsynlige scenarioene vil være nyttige for å forstå utfordringer og muligheter relatert til klimapolitikk.

Fordi vi her står overfor en ærlig forsker, får vi ny innsikt i vitenskapelig funn. Nesten alle forskere, og dermed medier og politikere, har lagt til grunn det verste scenariet helt bevisst for å skape et skrekkbilde. NRK må kjenne sin besøkelsestid med tanke på egen rolle. Ikke minst for å unngå at en hel generasjon unge ufortjent ser for seg en dystopisk fremtid og pådrar seg helt unødvendige psykiske plager.

«Jeg gjør i hvert fall min gjerning i tro på fremtiden, og at det positive skal seire over det negative.»

-Jens Bjørnebo

Polarisering skader vitenskapen

Publisert i Moss Avis 28. januar 2020

Det er ikke uten grunn har mange massemedier på nett flyttet sine debattsider til Facebook. Det kan være en taktisk vri for å unngå et direkte påtrykk for å moderere innlegg mediene ikke vil være bekjent av. Det kan synes som om modereringen overlates til Facebook's sensurregime. Min sambygding Eivind Minge retter søkelyset mot «besserwissere» i debattfeltene, der mange boltrer seg med egne meninger om det rådende klimasynet.

Klima

Nå er denne typen meningsakrobatikk ikke spesiell for klima, men preger også andre fra tunge samfunnsspørsmål som innvandring og helsepolitikk.

Debattretorikken er lite egnet for samtale og refleksjon, og svært forutsigbar og splittende. De fleste lytter ikke til andres synspunkter, men er opptatt av å fortelle andre hva de tenker, både om ytringer og personen som ytrer. Personangrep er regelen heller enn unntaket. Mange skremmes vekk fra en debatt som kunne vært berikende og lærerik. Angrepene på offentlige personer og i særdeleshet politikere, er av den stygge arten. Respekten er borte. De verste ytringene har rammet klima og innvandring, med ulvedebatten snublende tett på. Men jeg vil snakke mer om klimadebatten!. Klimaforskere, hva skal vi med dem?

Klima er ikke én fagdisiplin. Vi vet en del om klima, tross at fagdisiplinen er svært ung. Det er et multidisiplinært fagfelt som rommer flere selvstendige fagfelt innen meteorologi, oseanografi, geologi, paleontologi, astrofysikk og flere. Dermed gjenspeiler bredden i faget «klima» naturlig nok en tilsvarende bredde med hensyn til «årsak og virkning». Man enes om at CO2 har en effekt på atmosfærens sammensetning, men ikke i hvor stor grad. Det er her datamodellene kommer inn. Og ikke minst FNs klimapanel sine scenarier. Her begynner det å bli komplisert for oss dødelige, og det forsøkes fra nasjonale og internasjonale institusjoner å forenkle forklaringen ut mot folkemassene.

Aktivister

I stedet for å la vitenskapen råde hvor forskningen leder an i debatten mellom ulike scenarier og utkomme, har noen politikerne overtatt arenaen sammen med ekstreme aktivister. Noen kjendisforskere har latt seg friste til å komme med populistiske utsagn, egnet til frykt og skam. De har forlatt vitenskapen og alliert seg med deler av massemediene. Spesielt i USA er dette tydelig, med en særdeles polarisert debatt. Den typiske «klimafornekter» i det offentlige rom for ti år siden, benektet gjerne at CO2 er en avgjørende faktor for den pågående klimatiske endringen. Det ble påpekt at naturlig variasjoner fortsatt er den drivende faktoren. I dag er en «klimafornekter» en som ikke aksepterer at klimaendringene er farlige og at det bare er snakk om tid før kloden brenner opp. Det er en betydelig skjerping i ordskiftet, spesielt ved at ekstreme aktivister har fått vitenskapelig legitimitet i noen politiske kretser og forskningsmiljøer. Dette er med respekt å melde bekymringsfullt! Som Eivind Minge (helt rett) påpeker, blir ikke en baker ekspert på klima. Dette selv om innholdet selektivt kan være faglig korrekt. Det blir heller ikke Gretha Tunberg, selv om hennes advarsler selektivt skulle finne faglig støtte. Det er altså minst like skadelig for tilliten til vitenskapen at den vannes ut av aggressiv aktivisme som ikke har støtte i den vitenskapelige litteraturen, som det er at vitenskapelig funn avvises av allmuen for øvrig.

For tiden samles den økonomiske eliten i Davos. Lenger fra vanlige folks oppfatning av miljø og klima er det knapt mulig å komme. Styrtrike maktpersoner godt mikset med politikere og kjendisaktivister er samlet for å diskutere bærekraft og tiltak mot klimaendringer. Det er et grotesk syn. De fleste ankommer ikke med rutefly og betaler millioner av kroner for å delta. De har heller ikke et gjennomsnittlig karbonavtrykk i sine liv, som skal avkreves den vanlige borger. Arrangørene har bedt alle delegatene om å bli karbonfrie innen 2050. Ved å bekle arrangementet med «grønne aktivister», grønnvaskes opplegget på en måte som bør opprøre flere enn en sindig mossing.

Verdier

Et viktig budskap til den oppvoksende slekt, er å bidra med verdier som er realistiske og gjennomførbare. Det er særdeles viktig at voksne ikke abdiserer fra sin rolle som foreldre, lærere og myndighetsutøvere. Refleksjonsevnen er av naturlige årsaker normalt stigende med alder og erfaring. Den må brukes til å moderere og betrygge i et informasjonssamfunn hvor fakta lider en sakte død.

Selv bruker jeg helst data fra anerkjente kilder under en debatt. Disse finnes i regi av FN og andre internasjonale institusjoner. Kunnskapsheving krever at vi ikke er late og henfaller til linker direkte fra mediene eller obskure nettsider for å understøtte eget syn. Slå opp https://ourworldindata.org/ eller les klimapanelets egne rapporter på https://www.ipcc.ch/. De vil vise at verden har hatt sitt beste tiår noensinne både med hensyn til matproduksjon, helse, fattigdom og død ved naturkatastrofer. Du vil også se at selv generalsekretæren i FN ikke kan ha lest egne klimarapporter nøyaktig nok. Forutsigelsene de siste tretti årene med løfte om jordens undergang, slo feil. De vil fortsatt slå feil fordi vi samarbeider om løsninger.

Brannene i Australia - klima eller vær?

Foto av en typisk buskbrann i Australia - her i 2011

Foto: Getty

Australia opplever flere branner som har kommet ut av kontroll siste ukene. Tørke og sommervær gir gode vilkår for branner i terrenget. De fleste brannene er bevisst påtent eller startes av uforsiktig omgang med ild. Resten skyldes lynnedslag. Mangel på kontrollert nedbrenning i forkant av sesongen, holdes frem som en medvirkende årsak til styrken på brannene.

Australia har blitt varmere siste tyve årene
Klimaendringer trekkes naturlig nok inn som årsaken til brannene. Australia fikk varmere klima fra tidlig åttitall, med klimaks det siste tiåret fram til i dag. Kontinentet ligger omtrent på det globale snittet som er rundt + 0.8 grader over perioden 1910-80. Samtidig har temperaturene steget mer siste 5-6 årene. 2019 gjør et relativt stort hopp fra forrige rekord i 2013 på 1.3 grader over normalen. Foreløpige tall ser ut til å vise 1.5 grader over normalen.

Grafen viser avvik fra normal årstemperatur i Australia

Grafen viser avvik fra normale maksimumstemperaturer i Australia

Klimaendringer bidrar, men…
Likevel kan ikke årets branner klistres til klimaendringer uten videre, spesielt sett i lys av at Australia også opplever økt nedbør sammen med høyere temperaturer. Hvordan landområdene utnyttes spiller inn. Folks adferd øker risikoen for branner. Uansett er branner en del av livet for den australske befolkning. For brenner gjør det hvert år - med eller uten menneskelig innblanding. Grafen under viser østre deler av Australia, hvor de fleste brannene herjer. Det er ikke ut til å være store avvik med tanke på nedbør, men landet er nå inne i en tørrere periode.

Grafen viser avvik fra normal årsnedbør i Øst-Australia

Syndebukken i 2019?
Det vi vet helt sikkert, er at værfenomenet Indian Ocean Dipole (IOD) har slått inn kraftig i 2019. Og det er altså "været i havet" vi snakker om her, plassert i det indiske hav. Svingninger i vannmassene mellom kaldt og varmt sjøvann påvirker været over land. Det medvirker til at deler av Asia og Australia får vekselvis varmt, tørt vær og kjølig, vått vær over deler av disse kontinentene.

IOD kan sammenlignes med en mer lokal versjon av EL Nino, og enkelte fremholder at IOD har sterkere værpåvirkning enn El Nino for Oseania. En sterk positiv IOD er derfor trolig årsaken til at 2019 går ut inn i historien som det varmeste og tørreste året siden 1910 når vi samtidig vet at temperaturene i bunnen har steget siden 1980.

Grafen under viser et voldsomt utslag på IOD.

Grafen viser en indeks, der avvik kan medføre store værendringer over for eksempel Australia

Grafen viser avvik fra årsnedbøren i Australia

Vi takler naturkatastrofer godt
Naturkatastrofer bør ses isolert fra skadene de påfører samfunnet. Teknologi og utvikling reduserer faren for menneskelige og økonomiske tap. Det er derfor betydelig større avstand mellom styrken på en katastrofe og størrelsen på de samfunnsmessige tapene enn i noen tidligere tidsalder. Se grafen under som viser at "det har vært verre før" med tanke på folks hjem som slukes av brannene, så vi kan ikke trekke klimadata ut av hvilke skader brannene gjør, selv de “verste noensinne”.

Grafen viser hvor mange hjem som ble flammenes rov bakover i tid og fram til 2019

- Personlige klimahandlinger i rike land virker ikke

Dr. Bjørn Lomborg

Foto: Karl Vilhjalmsson

-Å kansellere dine flyreiser vil ikke ha den effekten klimaaktivister foreslår. Selv ved å stoppe alle 4.5 milliarder flygninger i år og alle år fram til år 2100, reduserer temperaturene med kun 0.03 grader.

Dette sier den danske professoren i statsvitenskap, Dr. Bjørn Lomborg i en kronikk i New York Post.

Han sier videre at alle tiltak i den rike verden heller ikke vil virke så lenge de store mindre utviklede utslippslandene ikke kutter. Lomborg bruker anerkjente klimamodeller til å beregne utslippsscenarier. De viser at ved å slukke alle utslippskilder i de rike landene permanent de nærmeste åtti årene, kun gir en antatt reduksjon av temperaturene på 0.4 grader i år 2100.

Lomborg har i over tyve år tatt til orde for at FN slutter å gjøre mer av ting som ikke virker og heller fokuserer på forskning og utvikling på alternative energikilder som er billige og pålitelige. Det vil føre til at utviklingsland løftes ut av fattigdom, mener han.

Les mer om at klimaaktivister fokuserer på handlinger som ikke har virkning på global oppvarming

Bjørn Lomborg (født 6. januar 1965) er adjungert professor ved Copenhagen Business School (handelshøyskolen i København) og tidligere direktør ved Institut for Miljøvurdering i København (2002–2004).