Publisert i Moss Avis den 17. februar 2020
Det krever en viss ydmykhet overfor oss eiere når en skattefinansiert redaksjon henter inn sikre penger til å drive et mediehus. Jeg ble derfor skuffet når NRK la fram sin nye, redaksjonelle «klimastrategi». Det er skummel lesning i en tid hvor ytringsfriheten tas fram i alle sammenhenger som noe hellig. NRK instruerer med sin strategi journalistene til å definere hva som er innafor og ikke ved dekning av klimasaker.
Svakheten ligger i det NRK tror er skillet i debatten - de som tror på menneskeskapte klimaendringer og de som ikke tror på det. Det er betydelig mer komplisert. Det er like mange syn på hva som forårsaker klimaendringene som det er folk på kloden. Alle eier sin sannhet, også innen forskermiljøene. Det er stor prestisje i at egne funn får plass i Nature eller andre viktige vitenskapelige tidsskrift. Dette befestes naturlig ved at kolleger verden over kommer til samme konklusjoner. Slik oppstår konsensus og hypoteser opphøyes raskt til sannheter. Men det er stykke fram til at det kan kalles en vanntett teori. Nærmere kommer vi ofte ikke sannheten. Altså bør man dyrke usikkerheten i betydelig grad.
Verdens fremste vitenskapsfilosof, Karl Popper uttalte:
Istedenfor å lete etter støtte for sine antagelser, bør man lete etter feil i dem. Forskere bør ikke beskytte sine teorier mot kritikk og tilbakevisning – tvert imot bør de formulere sine teorier så eksplisitte som mulig og fremheve deres potensielle svakheter.
NRK advarer likevel sine klimajournalister mot den «falske balansen»:
NRK er opptatt av å dekke alle sider av en sak, men når vi slipper til de som fornekter klimavitenskapen, krever det at vi stiller de rette motspørsmålene. Dersom NRK ofte løfter frem debatten om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte, kan vi gi publikum inntrykk av at forskerne er mer uenige enn de faktisk er. Samtidig må vi også stille relevante motspørsmål til alle (andre) som kommer med påstander i klimadebatten.
Syretesten er om klimadebattanter med avvikende syn fra konsensus kan nyte godt av punkt 1.2. under Vær Varsom-plakaten (pressens etiske retningslinjer):
Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
NRK må ta innover seg at makten over informasjon og kunnskap er flyttet ut av mediehusenes redaksjoner. Derfor er det viktigere enn noensinne at store mediehus som NRK ikke forsøker å skape sine egne sannheter om hva som er gangbare meninger. Det er en ambisiøs målsetting statskanalen setter seg:
Målet med NRKs klimajournalistikk er å sette alle i Norge i stand til å delta i klimadiskusjonene og gjøre gode valg, og på den måten styrke og utvikle demokratiet. NRK skal fortelle klimahistorier i verdensklasse, for publikum.
Dan Hagen i Arbeiderbevegelsens presseforbund og styremedlem i NJ Telemark har en betimelig kronikk i Journalisten hvor han advarer NRK mot å drive propaganda:
Det at rådende vitenskap fra en maktinstitusjon som FN skal være utgangspunkt taler det for frihet og uavhengighet? Nei, er dessverre svaret på det. Derimot pekes det i praksis på at FNs klimapanel bør en ikke stille spørsmål ved. NRK setter opp en autoritet, en politisk guddom, nemlig FN.
Her er vi ved kjernen av mitt anliggende. Hever NRK FNs klimarapporter over andres kvalifiserte synspunkter og dermed setter standarden for hvem som slipper til ? Vet og forstår NRK at IPCC er en politisk organisasjon? Å motsi selveste FN betyr ikke at man er uenig i alt FN foretar seg, men som Dan Hagen helt korrekt påpeker:
Det betyr heller ikke at FNs klimapanel alltid har rett eller ikke lar seg presse politisk. En naturlig innvendig mot klimakonsensus i FN er at endringer skyldes solens aktivitet, kosmisk stråling eller noe så vanlig som hektisk flyaktivitet eller militære operasjoner.
For NRKs omdømme ute i befolkningen er det avgjørende at NRK viser fram en naturlig kritisk holdning til påstander fra de etablerte miljøene, og enda mer overfor politikere og aktivister som kan ha helt andre agendaer enn å drive faktabasert folkeopplysning. Det er altså opp til blant annet NRK å avsløre dette!
Prosjektleder Astri Rommetveit har hatt ansvaret for å etablere strategien NRK nå skal bruke i dekningen av klimaendringene og uttaler seg til Journalisten:
Hun er tydelig på at de viktige diskusjonene i klimadebatten handler om hva samfunnet gjør, og hvordan man gjør det, og ikke om det vitenskapelige grunnlaget.
– Hvis vi henger igjen i den debatten, gjør vi ikke jobben vår.
Det er en føring som tilkjennegir at NRK ikke er spesielt opptatt av dissensen i det vitenskapelige grunnlaget for hva samfunnet bør gjøre. Rommetveit tenker da at det ikke lenger er verdt å bruke tiden på selve det vitenskapelige grunnlaget. I dette ligger det journalistisk latskap som i verste fall kan medføre at politikere tar feil beslutninger fordi ingen sjekker.
Et eksempel på misvisende bruk av vitenskapen, er henvisningene til den såkalte RCP som FN bruker i sine rapporter. RCP består av en rekke utslippsscenarier, hvor det verste benevnes RCP8.5 (5 graders oppvarming i 2100).
Glen P. Peters, forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning gir oss innsikt via DN:
Høyutslippsscenarioet, kalt RCP8.5, gir en global oppvarming på rundt fem grader celsius i 2100. Dette scenarioet refereres ofte til som «business as usual» og brukes av flere til å understreke muligheten for ekstreme klimaendringer. I en kommentarartikkel i Nature 30. januar argumenterer imidlertid vi for at hvis vi fortsetter som i dag, havner vi på tre grader og ikke fem grader.
Høyutslippsscenarioet er med andre ord ikke representativt for hvor vi faktisk er på vei, noe scenarioer bør gjøre hvis de skal være nyttige for beslutningstagere innen politikk, industri og samfunn.
Høy- og lavutslippsscenarioer kan brukes til å forstå ulike former for risiko, men de mest sannsynlige scenarioene vil være nyttige for å forstå utfordringer og muligheter relatert til klimapolitikk.
Fordi vi her står overfor en ærlig forsker, får vi ny innsikt i vitenskapelig funn. Nesten alle forskere, og dermed medier og politikere, har lagt til grunn det verste scenariet helt bevisst for å skape et skrekkbilde. NRK må kjenne sin besøkelsestid med tanke på egen rolle. Ikke minst for å unngå at en hel generasjon unge ufortjent ser for seg en dystopisk fremtid og pådrar seg helt unødvendige psykiske plager.
«Jeg gjør i hvert fall min gjerning i tro på fremtiden, og at det positive skal seire over det negative.»
-Jens Bjørnebo