- 2021 er et briste eller bære-år for klimatiltak, med et vindu for å forhindre de verste konsekvensene av klimaendringene – som inkluderer stadig oftere og mer intense tørker, flommer og stormer – som lukker seg raskt, skrev WMO i en uttalelse. (Dagbladet 28.6.21).
WMO uttaler seg politisk her. Hvilket vindu som lukkes, er uklart. Samme talemåte har vært benyttet siden 1988, da klimaforsker James Hansen prosederte på vegne av klimaet i Kongressen.
Skrekkbladet Dagbladet
Dagbladet har ofte føljetonger om farlige ting. Ofte er det kreft av typen “her er 7 tegn du må se etter”. Eller den årvisse flåtten. Dagbladet tror de har hevd på utysket, og følger derfor samvittighetsfullt opp hver sesong. Og klimaet da. Med en klimaaktivist som politisk redaktør, blir det hele en reise i en kommende dommedag. Vi stekes om ikke vi ikke: Nr 1 bekjenner oss til CO2-hypotesen og nr 2 sporenstreks legger om livene våre tilbake til 1980.
1980
Jeg likte 1980. Vi var slanke og kjørte biler med sjel. De oste og du visste hvilken motor duftene kom fra. For ikke å snakke om dieseleksosen -fet, svart og godluktende for den som hadde en slik hang til avvik. Så spørs det da om folk flest vil tilbake til frisyrene og de hjemmelagde pizzaene på åttitallet. Og ikke minst gå og sykle mer. Spise mindre kjøtt, og ikke minst la kjøttet være frittgående. Selv har jeg ikke det minste problem med å prøve en Datsun 1200 igjen, og spise mer blomkål. Fin bil og god grønnsak. Løsningen som passer folk flest synes imidlertid å være langt unna.
Ekstremt varmt i Canada
Den seneste tidens hetebølger både her og der har satt fyr på Dagbladet og til dels NRK; sistnevnte som har erklært eget vokabular for sine journalister. For den gemene hop synes dette å være solid håndverk, hvor pannen rynkes og bekymringene for framtida hoper seg opp. Hetebølgene i Nord-Amerika er skikkelige ekle siden de kommer over land der det er tørt og varmt fra før. De rekordhøye temperaturene er bare mulig der det er tørt. Altså ingen fuktighet som kan redusere varmen. Det kreves derfor forutgående tørke. De fleste av oss nordboere vil slite i denne varmen, og forsøke å rømme. Lytton i Canada fikk smake på 48-tallet, med en uke på slutten av juni på 40-tallet. I tillegg brant den lille landsbyen ned…
Kilde: weatheronline.co.uk
Holder påstandene om hetebølgen?
Men la oss se på påstandene som til stadighet dukker opp i mediene, gjerne med sitater fra Cicero, WMO og andre vitenskapelige nettsteder. Klipp og lim-journalistikken er påtagelig og muligens skyldes det at redaksjonene er tømt for den ekte gravende skribent.
EPA
Miljødirektoratet i USA kaller seg selv EPA (United States Environmental Protection Agency). Siden deres er meget informativ og framstår som seriøs. Jeg anbefaler å bruke denne og nettsiden ourworldindata.org når du vil sjekke fakta mot påstander.
Hetebølger i USA ++
Siden USA er såpass dominerende og ofte setter klima-agendaen, kan vi bruke det store landet som eksempel på vegne av kloden. Det er store regionale forskjeller i verden, så når man lager en middelverdi for de ulike klimaendringsindikatorene (vind, temperatur, tørke, kraftig regn osv), må dette tas i betrakning.
Tørke
Hva skjer med tørken i verden? Vi kan ta utgangspunkt i USA, og se litt på hva som har skjedd av utvikling de siste hundre år.
Denne indeksen viser alvorlighetsgraden av tørke på nedre del. Grafen viser ingen utvikling i retning av mer tørke nasjonalt. Tørke er en avgjørende faktor for de høyeste temperaturene.
Dette bildet viser utviklingen regionalt. Det er ingen tvil om at tørken er verst i vest. Her er det blitt tørrere. Utstrakt bruk av vann til fikenproduksjon kan ha forverret situasjonen i California.
Hetebølger siste 100 år
USA hjemsøkes ofte av hetebølger; noen verre enn andre. De verste oppstår der det er fuktig, og da får mennesker og dyr trøbbel. De høyeste temperaturene dukker uansett opp i tørre områder, men tørr varme takles bedre enn høy varme over fuktige områder.
Grafene nedenfor viser utviklingen av hetebølger.
Siden 1960 ser vi trenden tydelig.
Men hvorfor starte i 1960? Det må NOAA svare på. Vi vet i alle fall at bildet ser annerledes ut når vi tar med 50 år til i tallmateriale (under).
Grafen viser hetebølger oppstått i perioden. Denne kan ikke sammenlignes direkte med grafene over.
Kraftig nedbør
En av de viktigste indikatorene veds siden av tørke, er det helt motsatte: Styrtregn eller mye nedbør på veldig kort tid. Vi ser en tendens til dette i Norge, men vi kan se litt på tallene fra USA.
En-dags-styrtregn i USA. Her ser vi en tydelig endring etter 1990, noe som stemmer med bildet i Norge. Mer energi (høyere temperaturer) i atmosfæren, skaper mer skyer og dermed mer nedbør.
Denne grafen viser høy årsnedbør som rammer hvor stort område i USA. Bildet her er noe mer nyansert, og er kanskje ikke signifikant som klimaindikator.
Nedbør
Om ikke det styrtregner, kan det jo regne helt normalt. Og påstanden er at det skal regne mer over hele kloden, men bare noen steder. Altså der det ikke blir tørke. Kontrastene både med tanke på region og årstid, samt kontraster på samme sted fra år til år, skal øke.
Vi kan gå til USA igjen og se om det er en trend.
Her vises nedbørsavviket fra normalen i USA. Vi aner en våtere tendens, tross for økt tørke i noen regioner
Samme graf, bare globalt. Men blir det tørrere, igjen?? I alle fall ser vi at det var mindre nedbør før 1950.
Temperaturer
Alle klimaers mor - temperatur - er selve kjernen og beviset på om klimaet endrer seg. Der brukes hundredeler og tideler som en yndet skatt. Også av forskere, som vet nøyaktig hvor lite signifikant slike endringer kan være når du lager en global middel og attpåtil hvor størstedelen av dataene er beregnet! Likevel er det ingen tvil om at temperaturene har steget på 150 år (i gjennomsnitt). Det kan vi se av rene instrumentmålinger. Hvor mye, kan vi diskutere til vi mister pusten, men vi ser effekten på andre faktorer enn på termometeret alene (is, snø).
La oss se på utviklingen.
Grafene viser utviklingen i USA (avvik fra normalen). Det er vinteren og våren som skiller seg mest ut. Ser vi fra 1990, endrer bildet seg litt. Da er det sommeren som har en stigende trend, mens de andre ikke har mye stigning etter å ha nådd et høyere nivå fra rundt 1990. Det samme bildet finner vi i Norge.
Avvik fra temperatur-normalen (F) globalt. Vi er avgjort inne i en varmere periode. Hva som skjer videre, er ikke lett å lese ut av grafen.
Orkaner
Det påstås at orkanaktiviteten vil øke og at økt temperatur vil medføre sterkere orkaner. Hver gang en orkan dukker opp, stiller aktivistiske forskere, aktivister og politikere seg i kø for å klistre disse til klimaendringer. Hva sier tallene fra Nord-Atlanteren?
Ut fra denne kan vi ikke knytte klimaendringer til orkaner
Denne viser tall fra 1950 i Nord-Atlanteren og økt kraft i uværene, med voldsomme variasjoner siste tyve år.
For hele kloden under ett har forskeren Ryan Maue laget denne oversikten over hyppighet. Vi kan ikke finne klimaendringer i denne…
Økt energi i orkanene? Ikke har vi lange nok målte serier på styrke, og ikke synes det noe her heller.
Epilog
Klimapåstandene hagler over oss daglig. Det er til å bli sliten av, og kanskje en smule bekymret. Mest bekymret er jeg for den oppvoksne slekt, som pepres med dårlig nytt hver bidige dag. Det er veldig enkelt å skylde på mennesket. Uten det, måtte vi ta til takke med værgudenes vrede og gjøre våre sakramenter. Den religiøse tilnærmingen vil ikke hjelpe oss til en bedre verden. Forenklingen vi serveres, kan bidra til at politikere tar feil valg på vegne av en hel klode.
Fakta bør være veilederen. Så lenge man har redelighet og integritet igjen hos forskere og politikere, kan vi trolig tilpasse oss et annet klima uten dommedagsvisjoner. Debattklimaet bør være det første man endrer…
Kilder: EPA/Ryan Maue