Brannene i Australia - klima eller vær?

Foto av en typisk buskbrann i Australia - her i 2011Foto: Getty

Foto av en typisk buskbrann i Australia - her i 2011

Foto: Getty

Australia opplever flere branner som har kommet ut av kontroll siste ukene. Tørke og sommervær gir gode vilkår for branner i terrenget. De fleste brannene er bevisst påtent eller startes av uforsiktig omgang med ild. Resten skyldes lynnedslag. Mangel på kontrollert nedbrenning i forkant av sesongen, holdes frem som en medvirkende årsak til styrken på brannene.

Australia har blitt varmere siste tyve årene
Klimaendringer trekkes naturlig nok inn som årsaken til brannene. Australia fikk varmere klima fra tidlig åttitall, med klimaks det siste tiåret fram til i dag. Kontinentet ligger omtrent på det globale snittet som er rundt + 0.8 grader over perioden 1910-80. Samtidig har temperaturene steget mer siste 5-6 årene. 2019 gjør et relativt stort hopp fra forrige rekord i 2013 på 1.3 grader over normalen. Foreløpige tall ser ut til å vise 1.5 grader over normalen.

Grafen viser avvik fra normal årstemperatur i Australia

Grafen viser avvik fra normal årstemperatur i Australia

Grafen viser avvik fra normale maksimumstemperaturer i Australia

Grafen viser avvik fra normale maksimumstemperaturer i Australia

Klimaendringer bidrar, men…
Likevel kan ikke årets branner klistres til klimaendringer uten videre, spesielt sett i lys av at Australia også opplever økt nedbør sammen med høyere temperaturer. Hvordan landområdene utnyttes spiller inn. Folks adferd øker risikoen for branner. Uansett er branner en del av livet for den australske befolkning. For brenner gjør det hvert år - med eller uten menneskelig innblanding. Grafen under viser østre deler av Australia, hvor de fleste brannene herjer. Det er ikke ut til å være store avvik med tanke på nedbør, men landet er nå inne i en tørrere periode.

Grafen viser avvik fra normal årsnedbør i Øst-Australia

Grafen viser avvik fra normal årsnedbør i Øst-Australia

Syndebukken i 2019?
Det vi vet helt sikkert, er at værfenomenet Indian Ocean Dipole (IOD) har slått inn kraftig i 2019. Og det er altså "været i havet" vi snakker om her, plassert i det indiske hav. Svingninger i vannmassene mellom kaldt og varmt sjøvann påvirker været over land. Det medvirker til at deler av Asia og Australia får vekselvis varmt, tørt vær og kjølig, vått vær over deler av disse kontinentene.

IOD kan sammenlignes med en mer lokal versjon av EL Nino, og enkelte fremholder at IOD har sterkere værpåvirkning enn El Nino for Oseania. En sterk positiv IOD er derfor trolig årsaken til at 2019 går ut inn i historien som det varmeste og tørreste året siden 1910 når vi samtidig vet at temperaturene i bunnen har steget siden 1980.

Grafen under viser et voldsomt utslag på IOD.

Grafen viser en indeks, der avvik kan medføre store værendringer over for eksempel Australia

Grafen viser en indeks, der avvik kan medføre store værendringer over for eksempel Australia

Grafen viser avvik fra årsnedbøren i Australia

Grafen viser avvik fra årsnedbøren i Australia

Vi takler naturkatastrofer godt
Naturkatastrofer bør ses isolert fra skadene de påfører samfunnet. Teknologi og utvikling reduserer faren for menneskelige og økonomiske tap. Det er derfor betydelig større avstand mellom styrken på en katastrofe og størrelsen på de samfunnsmessige tapene enn i noen tidligere tidsalder. Se grafen under som viser at "det har vært verre før" med tanke på folks hjem som slukes av brannene, så vi kan ikke trekke klimadata ut av hvilke skader brannene gjør, selv de “verste noensinne”.

Grafen viser hvor mange hjem som ble flammenes rov bakover i tid og fram til 2019

Grafen viser hvor mange hjem som ble flammenes rov bakover i tid og fram til 2019