Tett på ny aprilrekord

Ved kraftstasjonen ved Myra blomstret liljene

Mild vinter, lite snø og generelt lite nedbør, dekket bordet for en mild vår. Mars ble varm. April enda varmere. Sett opp mot normalen, glapp pallplassen for 2025. 2011 snek seg foran med ett fattig tidel ! Samtidig forsvant alle lavtrykkene enten nordover eller sørover.Faktisk fikk deler av Europa flom. Her østpå tørker vi altså snart ut, men reddes av spiringen og kjølige netter. Bjørkene kom tidlig og slo ut en million av befolkningen med allergener i proppfulle rakler. Når regnet uteblir og vinden bidrar, får pollenet fritt leide inn i neser og øyne. Men våren er likevel vakker og bringer bud om nytt liv.

Middeltemperaturer og nedbør for april i Østfold

Kilde: MET/Odd Kjærnsrød

En flik av Vansjø mot Myra

April har blitt varmere de siste 70 årene
Vårmåneden har blitt betydelig varmere siden femtitallet. Årsaken til at akkurat denne måneden er rammet såpass mye av oppvarming har jeg ikke fått bragt helt på det rene. Alle måneder i året har for øvrig fått en stigning siden femtiltallet.
Sarpsborg i Østfold tangerte sin egen rekord fra 2011 på 8.9 grader, mens Færder fyr knuste sin egen rekord fra 2019 med en halv grad til 8.5 grader. Fyret ligger i Vestfold på grensen til Østfold.

Klimabloggeren Ole Østlid har tatt for seg april på sin blogg verstat.no og funnet at … “apriltemperaturene hadde en stabil utvikling rundt snittet for hele perioden fra 1837 frem 2000. 10 års middel økte så frem til 2010 (høyeste 10 års middel for hele temperaturserien), men har hatt en stabil utvikling siden.” Dette gjelder for Blindern, men kan fint brukes for det sentrale Østlandet.

MET på sin side forteller at … “flere fylker satte rekord for varmeste april i måleserien som starter i 1901: Østfold, Buskerud, Vestfold, Vest Agder. I disse fylkene var den gamle rekorden fra 2011. Rogaland og Hordaland registrerte også varmeste april. Her er gammel rekord fra 2019. Telemark tangerte den gamle rekorden fra 2011.”

Norge ble delt i to temperaturmessig i april 2025. Merk at søndre Østfold ble ekstremt varm

Sør-Norge fikk en av sine tørreste april i perioden. Søndre Østfold ble ikke bare veldig varm, men også tørr. Mars var også tørr og bidrar dermed til begge disse ekstremene

Rygge i tall
April har som nevnt fått seg en klima-smell, noe grafen på temperaturutviklingen viser. Samtidig ser vi en viss nedgang i nedbøren. Dette kan fort henge sammen. Tørrere vær med forutgående lite snø på marka, skaper gode forhold for varmere vær.

Kilde: MET

Kilde: MET

Fossen er tørr, men våren er på vei

Været hittil i år for Rygge
Som beskrevet en rekke ganger tidligere, ser vi tydelig endring rundt 1990 både for den økte temperaturen og ditto nedbøren. Samtidig har begge stabilisert seg på et høyt nivå.

KIlde: MET

Kilde: MET

Lindbaugen

2024 varmeste år - temperaturene er på vei ned igjen
Etter et høyt nivå på de globale temperaturene, er disse på vei ned igjen. Utgangspunktet for grafen under er vurdert som den beste metoden for å vise global temperatur. Den er generert ved hjelp av observasjoner og beregninger. 0 grader på grafen representerer normalen for 1991-2020. Verdier over og under er avvik fra denne.

Hvitveisen kom tidlig i år

Tørt!

Mossesundet en mild ettermiddag i mars. Måneden ble mild og snøfattig

Lite nedbør har preget Østlandet utover senvinteren og den første vårmåneden. Med mye barmark helt opp til høyfjellet, forsvant muligheten til en skipåske. For påska kommer i tillegg så sent som det nesten er mulig. I Moss kom vi knapt over 3 centimeter i snødybde, og knoppene for trær og busker kom til syne etter en mild måned. Bare relativt kjølige netter har hindret tidlig blomstring. Den tørre marsmåneden fulgte en relativt tørr februar. Det bli en kort oppsummering denne gangen siden skribenten er på flyttefot og har lagt ned sin værstasjon. Bloggen blir dog ikke lagt ned!

Østfold i tall
Vårværet gjorde tidlig sitt inntog i 2025 med 4 grader varmere enn den gamle normalen mellom sekstitallet og nittitallet. Det gir dårlig forhold for skiturer. Tallene under viser at mars lignet mer på april enn sin egen måned. Den ble da også den sjette varmeste mars siden femtitallet.

Tørr og mild mars

Litt snø kom i forbifarten, men blomstene vant

Årvisse store utslag i middeltemperaturer og nedbør
Mars er utforutsigbar, med årvisse store forskjeller i nedbørsmengder og temperaturer. Grafen for temperaturer under viser det skjedde et klimatisk skifte helt på slutten av åttitallet. Vi ser også at det på slutten av søttitallet ble våtere her i våre områder.

Rygge
Kilde: MET

Utsikt mot Jeløy fra toget på vei til Oslo en vårmorgen

Rygge
Kilde: MET

Tigerplassen får besøk av snøvær

Se temperaturutviklingen for årets tre første måneder for Rygge siden trettitallet
KIlde: MET

Værlegata

Mild vinter - flat trend

Fjorden på sitt beste

Det var et høstlig preg over denne vinteren. Periodevis glimtet kulda til, men varte aldri. Skiføret ga seg ofte etter en uke. Det variable været er kjennetegnet på klimaet vi er inne i. Likevel er trenden helt flat siden klimaet endret seg brått for rundt 35 år siden. Februar ble ikke særlig fuktig, og sola stilte opp oftere enn de foregående vintermånedene. Desember ble svært mild, mens de to neste ble ganske milde. Kaldest ble det i februar, men snøen uteble helt.

Februar 2025 i Østfold

På båttur til Horten tidlig i januar

Tallfakta for Rygge

Største snødybde:

Desember: 3 centimeter
Januar: 35 centimeter
Februar: 2 centimeter

Vi nådde ikke tyve kuldegrader denne vinteren, men heller ikke de svært høye maksimumstemperaturene

Kilde: MET (Rygge)

Moss rådhus i februar

Østfold i tall vinteren 2024/25
Trenden for vintermåneden er tydelig fram til rundt 1990. Da legger været seg om over tid og vi får et annet klima. Trenden de siste 35 årene viser at vi ikke har en dramatisk oppvarming, men blir liggende høyt på skalaen. Det foråsaker naturlig nok ujevne vintre, men vekslende mildt og kaldt vær. Det kalde været fra tidligere tider har ikke dukket opp igjen.
Sammenligner vi årene etter 1990 med perioden 1955 til 1990, ligger snittet på - 3.7 grader før 1990 og - 1.3 grader etter. Da snakker vi om 65 prosent stigning!
Nedbøren har steget rundt 20 prosent siden 1955.

“Angreren” på Thorneløkka - vendt mot rådhuset - kjøpt inn i 1959

Kunstner: Sigri Welhaven (1894–1991)

Tydelig varmere vintre i mossedistriktet

Kilde: MET (Rygge)

…men trenden har siden 1990 flatet ut

Kilde: MET (Rygge)

Verket i januar, da snøen lå dyp en ukes tid

Mer nedbør siste 70 årene

Kilde: MET (Rygge)

…men ingen trend som viser særlig økning etter 1990

Kilde: MET (Rygge)

Nedbør som snø er å foretrekke om vinteren, her fra Tigerplassen

Så vidt litt vinter

Tigerplassen i slaps

Høsten bar bud om en mild vinter. Desember slo følge etter en varm november, og januar ble ikke det spor bedre sett under ett. En kort kuldeperiode sørget for at vi endte på minussiden, men det holdt så vidt. En sørgelig mild vinter så langt, med luresnø og forhold for vannski. Vestaværet holdt stand og plaget flere oss her sørpå. Liker man holke, var januar ypperlig for å stette det behovet !

Det skal i sannhetens navn sies at vi var helt oppe i 35 centimeter snødybde en ukes tid, før de grønne plenen igjen dukket opp.

Østfold ble et varmt fylke
Østfold preges ved sørvestlige vinder. Fylket ligger lavt over havet og ligger sårbart til med havet rett inn. Derfor kan vi ofte se Østfold som grønt og resten av Østlandet snødekket på satelittbilder.

Mild måned, med plussgrader på fyrene

Perlemor på Moss stasjon

Stor variasjon gjennom årets januardøgn

Hvordan arter januar seg i historisk perspektiv?
Ved å se på statistikk, får vi gjerne et bedre bilde av utviklingen for målingene. Er det innafor eller utafor normalen? Hvor “unormalt” er det ? Grafene under viser dette godt.

Ved å beregne normalen, finner vi avviket. Normalen her er basert på hele perioden fra 1934 til og med 2025. Summen av alle januar-målinger delt på antall år (ca 90 år). Kilde: MET/CHATGPT

Her ser vi trenden de siste 70 årene

Mens det ennå var vintervær og en forlenget jul på Verket

Fuktig og mild avslutning - som ellers for året 2024

Når snøen uteble, forbarmet noen sjeler seg over skogene i Moss og pyntet dem rett før jul

Desember glimret med sitt fravær av julestemning, hvor kontrastene til fjorårets (2023) julemåned nesten ikke kunne vært større. Vi snakker om hele seks og en halv graders forskjell i varm retning fra desember 2023 til årets desember her i vårt distrikt! Samtidig ble året betydelig våtere og litt varmere enn fjoråret. Fjoråret (2023) ble rett og slett litt tørt, men innenfor normale avvik.

Desember ble mild, men ingen rekord
Fem-seks julemåneder har vært like varm eller varmere enn årets. En merkbar varm vintermåned skaper alltid klima-diskusjoner, spesielt når det varme været også treffer fjellområdene der folk skal bruke skia.

Julestemning tross grønne plener ved Moss kirke

Skyhøye temperaturer til desember å være, spesielt på fyrene

Væråret 2024
Vinteren i fjor var i sum den kaldeste siden 2012/13, men i detaljene lurer det mildvær og regn. Gjennomsnitt kan lure oss for inntrykket som tallene viser. Februar var ganske mild, med svært varierende vær. Snøen var borte før mars dukket opp. Jeg målte opp mot 70 centimeter snø på marka på Mosseskogen i januar, men våren kom tidlig. Mars ble mild, men så dukket mai opp med knallvarme og slo alle rekorder. 15,5 grader danket også ut 2018 med ett tidel. Sammen med april ble våren 2024 den varmeste som er målt på Rygge flystasjon.
Så kom sommeren med juni som mange håpet ville glede oss med deilige badedager. Den gang ei. Selv om juni ble noe varmere enn normalen, ble den kjøligere enn mai (!) Med sine 15 grader i snitt, følte nok mange seg snytt. Juni ble nemlig våt, og lite fristet det med bad i sjøen for den kresne. Sommeren fortsatte som en normal norsk sommer, og det var ikke før i september at vi igjen fikk oppleve uvanlig vær. 27 grader i september er ikke hverdagskost i vårt distrikt, men det ble vi altså servert i starten av den første høstmåneden. Og høsten ble varm, og mildværet endte ikke før til nyttår. Da kom den første ordentlige snøen og kulda.

Året i tall
2024 ble igjen et mildt år, men vi er inne i et relativt, høyt, men stabilt temperaturleie. Grafene under viser at vi ligger på det jevne for de siste ti årene, men at trenden siden 1930-tallet er stigende. Middeltemperaturen for året har steget over to grader siste hundre årene, som er betydelig i klimasammenheng. Neppe noen krise, men påvirker selvsagt værtypene.

Året 2024 ble nok et varmt år

Tydelig varmere klima siste 90 de siste årene

…men ikke så stor endring de siste ti årene

Sesongene i bilder

Storgata

Gråhegrer varmer føttene

Det nærmer seg vår langs Kongeveien

5. april. Det er endelig vår i Moss !

Ah! Der kom den. Våren!

Vår ved Smedhus på Dilling

Den første sommermåneden ved Alby

Kommunen har pyntet seg

Høsten kommer alltid. Den kan være vakker her inne i skogene ved Molbekk

Luresnø i Mosseelva

Vinter for alvor. Men hvor er snøen? Kirken er alltid vakker, likevel

Klimaet i Norge - for spesielt interesserte
Klimaet HAR endret seg i Norge. Kraftigst temperaturøkning ser vi korresponderer med økt breddegrad. Av grafene under ser vi utviklingen siden 1990, som ofte ses på som vendepunktet fra et stabilt klima til et mer uforutsigbart og skiftende værregime.
Likevel; vi ser en stabilisering av temperaturene når vi snittmåler for eksempel over år. Norge som helhet har endret seg fra å være et kaldt land til et mindre kaldt land. Det er altså ingen fare å bo i Norge i dette klimaet enn i andre klimaregimer vi har hatt de siste tusen årene. Det vil stadig oppstå ekstremvær på grunn av høyere temperaturer, men tidligere fikk vi ekstremvær på grunn av “andre” fysiske prosesser i atmosfæren. De har alltid vært der i perioder og skapt død og lidelse.
Forskjellen globalt er at ekstremvær rammer langt flere enn for hundre år siden, men samtidig med langt færre dødsfall enn for hundre år siden. Dette skyldes at menneskene er flinke til å tilpasse seg og gjøre oppfinnelser som hindrer både skade og død.

Under viser jeg grafer hentet fra Meteorologisk institutt. Legg merke til utviklingen på lang sikt og kort sikt.

Klimaet endret seg for alvor fra 1990 og framover

De siste ti årene har det ikke skjedd stort med temperaturene på årsbasis i Norge. Nord-Norge har hatt en stigning, mens sørover er det motsatt trend - dog fra et høyt nivå

Ingen store endringer i Norge de siste ti årene

Oppsummert for Norge med de utvalgte stasjonene i hver landsdel, viser en svak nedadgående trend - fra et høyt nivå
Kilde: MET

Med det ønskes et godt nytt år !

Høsten har blitt tørrere

Snøen vi fikk noen dager i november. Her ved mossefossens utløp

Om ikke dramatisk, så spesielt at høsten har blitt betydelig tørrere de siste fem årene. Dette til tross for et ganske vått år til nå. Og mildt ble. Høsten under ett var hele 2,5 grader varmere enn perioden 1961-90. November lå omtrent på samme avvik som høsten. Snøen glimrer med sitt fravær stort sett over hele Østlandet. Selv i fjellet er snøen knapt ankommet. Året 2024 blir også varmt, men det gjenstår å se hvor varmt. For øyeblikket er snittet for 11 måneder 8,3 grader på Rygge flystasjon.

Østfold fikk en mild høstmåned
Lite nedbør og milde vinder sørget for lave strømpriser i november. Høsten ble den åttende varmeste i perioden 1955-2024. Likevel er november stabilt varm, og noen ny trend er ikke å se de siste tyve årene.

Som vi ser av tallene var det veldig varmt i sjøkanten denne måneden. Avviket lå på over to grader i hele fylket.

Parti fra Røysåsen

Endret klima, men ingen endring for november siste årene

Stabilt i vårt distrikt

Kilde: MET

November har ingen endret trend siden femtitallet

Hamskifte

Høsten ble tørr - ny trend?

Vil høsten forbli tørrere i årene framover? Trenden gir ingen signaler

Kilde: MET

Ekstremværet “Jakob” ga mye regn i vest
Første dag i måneden reiste uværet “Jakob” etter å ha gjort ugang på Vestlandet. Mye regn satt nye rekorder, hvor spesielt Voss med sine 175 mm på ett døgn knuste egen rekord. Her østpå var det også vått på slutten av oktober, men langt unna ekstremt. Nedbør føres på dagen etter kl 7.

Kuriositet - ekstremvær i Norge (er heldigvis begrenset)
Det er veldig mye snakk om ekstremer i klimadebatter, der “klimakrise” og “naturkrise” hyppig nevnes. Begrepene tys oftest til når det nettopp har vært en eller annen ekstrem værhendelse ett eller annet sted i verden.
Vi har hatt en del vind i Moss, som har tatt gamle trær, men rødt farevarsel har vi knapt hatt her. Mer sjelden er andre typer ekstremvær. Klimaet rundt Oslofjorden er gunstig, noe vi kan se på demografien. Meteorologisk institutt fikk seg nok en støkk etter nyttårsstormen 1. januar 1992 på Vestlandet. I dag ville det lyst rødt i alle varsler, men det var ingen varsling utover det meteorologen fortalte i Dagsrevyen. Fra 1995 gis ekstremvær navn:

I etterkant av denne nyttårsorkanen ble det utarbeidet en varslingsplan for ekstreme værhendelser. Et element i planen var å begynne å navngi de ekstreme værhendelsene. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg å være et godt hjelpemiddel for myndighetene når det gjelder å begrense materielle skader og redde liv.

Når Meteorologisk institutt varsler ekstremvær med navn er hensikten med navnsettingen å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennhet, media og meteorologer, slik at misforståelser ikke oppstår. Det skal alltid være klart og tydelig hvilken værhendelse det snakkes om.

(MET)

Som vi ser av grafikken under er vel trenden siden 1995 heller på nedadgående. Det betyr ikke at det lokalt ikke kan oppstå voldsomt vær, spesielt med styrtregn. Det samme gjelder hele kloden. De fleste ekstremvær ville kommet uansett vårt bidrag med CO2, men ha sin årsak i ulike fysiske prosesser. Temperaturgradienten (temperaturforskjeller mellom to forskjellige punkter på jorden) har blitt mindre på grunn av oppvarmingen i arktis. Det skaper trolig færre orkaner - ikke flere. På den andre siden skaper et varmere arktis mer nedbør over nordområdene, samt endret værmønster generelt flere steder på kloden. Det er dette som ofte omtales om “krise” siden endringen oppleves som unormal og vedvarende.

Siden det er jul og sånn - kloden er stort sett på et bra sted
På den positive siden viser alle tall at menneskeheten fortsatt lever i en god tid, som grafene under viser.

God jul ønskes alle!

Tredje mildeste september og oktober

Mildværet fortsetter over hele landet. Lavtrykk presses nordover av et høytrykk over Mellom-Europa og bringer med seg fuktige lavtrykk inn mot det vestlige Norge. Store nedbørsmengder sørger for rekorder, samtidig som temperaturene også klatrer på rekordlista.
Her på Østlandet ligger vi i le og har fått moderate mengder i oktober. På årsbasis viser tallene at vi har nådd den åttende våteste året så langt i 2024.
Ellers er det lite å skrive hjem om med tanke på dramatikk her østpå. Vestlendingene fikk besøk av en ”atmosfærisk elv” som tømte seg litt inn fra kysten. Det medførte store ødeleggelser enkelte steder. Meteorologisk institutt dro fram det røde ekstrem-kortet, og kalte uvesenet for “Jakob”.
I mens slapp trærne sine siste blader til jorden. Høsten kommer uansett klima.

Østfold var god og varm
Fyrene i Østfold spratt over ti pluss i snitt denne oktober. Varm sjø bidrar til dette, men også innover land nyter vi godt av lunkent hav. Havet er for øvrig viktig for klodens temperaturer.

Kilder: MET/Odd Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Nei. Ingen fare!

Syvende mildeste oktober
Og ikke nok med det. Summen av høstens temperaturer viser at vi ender på en tredjeplass før vi går inn i november.

Gresset er fortsatt grønt og Syrinhortensiaen gir seg ikke

Varmt hittil i år, men ingen rekord
Grafen viser at vi ligger i et høyt sjikt dersom vi midler alle temperaturer fra januar til og med oktober.

Molbekk må vises fram også denne gangen.

Hvor vått har vi hatt så langt i år?
Grafen viser at vi ligger i et høyt sjikt også her.

Global varme over oss
Satellitt-målingene viser at atmosfæren har fått en “boost” etter El Nino, som i seg selv lufter ut mye hav-varme opp i atmosfæren.

Høsten kan være koselig, spesielt med bygninger som overlever oss alle

Regnet ga seg

Sommerlige dager i Helgerødgata, med sidegatene som vekker minner fra sektsti-søttitallet for noen av oss

En mild og relativt tørr september gikk inn i historien etter en rekordvåt sommer. Men noen steder falt det mye mer regn på grunn av bygevær. Ingen tvil om at pausen fra regnet gjorde godt for mange i mosseregionen, og med en smak av sommer et godt stykke inn i høsten føltes nok fortjent. Flere temperatur-rekorder ble slått rundt om i landet. Også i vårt fylke satt flere stasjoner ny rekord, dog med ulik lengde på måleperioden for den enkelte stasjon. Rygge og Sarpsborg, samt Hvaler nådde alle over 27 grader i løpet av den første uka i september!

Variabelt med regn i fylket, men jevnt over varmt
Frostnettene dukket opp, men først etter en knallvarm start. Alle innlandsstasjonene målte over 27 grader på den varmeste dagen. Her ved sjøen i Moss hjalp sjøen til med å kjøle ned omgivelsene. 23 grader på Gullholmen er likevel full sommer der ute i fjorden.

2-3 grader over normalen fra sekstitallet og framover mot nittitallet. Nå er det sjelden kaldere enn 11-12 grader i september

Høytrykk om høsten betyr gjerne morgentåke. Togene dukket opp i tåka her på Moss stasjon. Noen dager greide ikke sola å ta knekken på den!

Temperaturutviklingen for september
Nesten sommer, kaller meteorologene september de siste årene. Ikke så rart, siden vi nærmer oss junitemperaturer. Om det blir en varig trend, kan vi ikke si sikkert ennå.

Mossesundet i laber sørlig bris, sett fra Røysåsen

Ingen trend i noen retning for nedbøren
Som vi ser av grafen under, er det ingen tydelig trend. I så fall flat! Det varierer voldsomt i perioden fra femtitallet fram til nå

Mye vann fra oven skaper slike forhold utpå høsten - her fra Bjørnåsen

Norge fikk en varm høstmåned
- Landstemperaturen endte 1,4°C over normalen, og måneden er den 7. varmeste september-måneden som er registrert i en måleserie som går tilbake til 1901, skriver met.no. Og fortsetter: - Høyeste maksimumstemperatur var 30,6 °C, og ble registrert den 5. på 47498 Etne II (Vestland). Dette er ny norgesrekord for september, og første gang det er registrert tropedag i Norge i september.

Vått i Innlandet
- Årets september er den 36. våteste i denne måleserien. Flere stasjoner i Innlandet fikk fra 150 til 200 % mer nedbør enn normalt. Gamle Oppland fylke registrerte den nest våteste september med 106 % mer nedbør enn normalt, bare slått av 1946 med 112 % mer nedbør enn normalt. Enkelte stasjoner i Nordland, Troms, Vestfold og Agder fikk 50-70 % mindre nedbør enn normalt. Dette skriver met.no på sine hjemmesider.

Tåkeskyene driver innover fjorden og Nes camping. Her fra Bjørnåsen

Tredje våteste sommer siste 70 år !

Ustabil sommer. Her ved Mossesundet

Rygge og resten av mossedistriktet var nær ved å drukne i regn denne sommeren. Rått og fuktig vær ble likevel rettet opp av relativt høye temperaturer. Knallsommerværet uteble, men vi er ganske bortskjemte etter mange somre med hetebølger. Flere somre på totusen-tallet har hatt 1 til 2 grader høyere temperaturer enn besteforeldre-generasjonen. Både fjoråret og året gikk ut i høsten med moderat sommervær. Sjøtemperaturene har holdt seg høye over flere år, slik også denne sommeren. Men tilbake til nedbøren. En sikker tredjeplass med over 400 millimeter forteller sitt om værlaget i år, men det skal sies at mye kom i bygevær. Tallene viser at det ble en ujevn fordeling i fylket, men Rygge som “vinner” i august.
Tross alt regnet, var det flere gode dager med nok grader for uteliv. Sågar for bading i sjøvann tett opp mot tyve grader. Så vi kan vel fokusere litt på de fine dagene?

Gjelder å ha fokuset på de beste dagene

Det dryppet av fylket
Ujevn nedbør over fylket, men likevel er hovedinntrykket at alle fikk mer enn nok. Varm sjø sørget for gode temperaturer det meste av sommeren.

August-tallene

Fine dager dukket gjerne opp, men vinden jaget nok mange på land. Bastø Fosen gir seg sjelden

Sommeren ble den våteste siden 1988 - tredje våteste siden femtitallet !
Det er ikke tull. Det var vått. 400 millimeter satte sitt preg på sommeren 2024. Vegtasjonen vitner om mye regn. Vi kan se det på en del trær og plenene strutter. Grafen under forteller mer om historien.

Lett å se toppene!

Mild sommer, men et stykke unna rekorder
Østfoldsommeren endte midt på treet temperaturmessig. Likevel godt over den gamle normalen fra 1961-90 som var 15,2 grader. Årets endte på 16 grader blank. Bare 2 somre fra 2000 fram til i år har ligget under den gamle normalen ! Siden nittallet har sommeren i Østfold blitt ca 2 grad varmere.

Rogna står fint i år

1997 og 2018 troner på toppen med sine to grader over årets sommer

Fine sensommerdager ved fjorden, her ikke langt unna Alby

Søkkvåt sommer !

Van(n)vittig fuktig juli slukket både tørke og håp om lange økter utendørs. Man kan vel si det er frodig i hagene til mossefolket, men mange mener det holder nå. Hvorfor kan det ikke bare regne om natta og være sol om dagen? Meteorologene er ikke optimister for august heller, men her kan ting i atmosfæren endre seg og få dem til ombestemme seg. Det har vært en sommer rundt det normale med tanke på luftemperaturen. Sjøen har holdt relativt gode temperaturer tross regnet.

Østfold fikk normale temperaturer, men fryktelig vått
Regnet strømmet ned over Østfold, gjerne i kraftige byger, gjennom juli. Det er derfor til dels store lokale forskjeller innenfor samme kommune. Ute i Rygge med få kilometers avstand, varierte det med rundt 60 mm! Vi opplevde bare 4-5 dager med pent vær, men da er vi kresne. Flere dager med halvskyet vær må regnes inn som godt sommervær.

Østfold fikk normale lufttemperaturer i juli, men nedbøren tok godt for seg. Noen steder trolig tre ganger så mye som normalen

Mossefossen har gått lenge nå, men nest siste dag i juli ble siste fossedur spilt for denne gang

Nedbørstrenden var stigende - på vei ned?
Vi ser av statistikk at sommermånedene (også når vi tar med august) har blitt våtere de siste 70 årene. Tegn tyder på en utflating. Svært tørre somre som 2014 og 2018 påvirker statistikken, som vist under. Grafene viser med all tydelighet at det ikke er lett å planlegge etter et gitt mønster. Rygge overlever alltid negative utslag på grunn av godt jordsmonn og ikke minst tilgang til vann fra Vansjø.

Kilde: MET

Våtmarkene i skogsområdene nord i Moss taler sitt tydelige språk

Anekdoter og trender - faktiske endringer
Det kan være krevende for uinnvidde å følge logikken i alle medieutspillene på værfronten. Det er ofte anekdotiske påstander, noe klimaskeptikere anklages for i sin argumentasjon. Mediene er på sin side alarmistiske og ikke utpreget opptatt av nyanser og kontekst. Det er derfor litt av en jobb å sette seg inn i alle nyansene som vær og klima byr på. En påstand uten kontekst eller henvisning til kilder bør vi være skeptiske til. Start skepsisen med mediene!

Vi vet ut fra observasjoner at temperaturene har steget siden perioden 1850-1900, men selv offisielle vær- og klimaorganisasjoner opererer med ulike beregninger. Disse er basert både på rene observasjoner, men fylt på med beregnede verdier for områder som ikke er dekket av måleinstrumenter.

Vi vet også at med høyere temperaturer øker fordampningen til atmosfæren, som gir mer nedbør. Det betyr ikke at nedbøren faller ned etter samme mønster som tidligere. Fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren samvirker med havene og sirkulasjonen der. En forrykkelse i disse kan skape en type vær som ikke er kjent eller vanlig fra ett sted til ett annet.

Trenden i Norge er at vi merker varmere vær. Forskjellen øker med breddegradene. Dermed får for eksempel Svalbard flere temperatur-rekorder enn tropene får. Beregnede temperaturer for kloden viser at mens den globale temperaturen har steget med 1,29 grader, har temperaturen på den nordlige halvkule steget med 1,6 grader. Temperaturstigningen på den sørlige halvkule er på 0,97 grader. Den store forskjellen mellom de to halvkulene skyldes – i hovedsak – fordelingen av hav på jorden. Havet dekker rundt 71 prosent av jordens overflate, med klart mest hav på den sørlige halvkule. Siden havet tar opp og lagrer på store varmemengder, er temperaturøkningen på den sørlige halvkule vesentlig svakere enn på den nordlige halvkule. Dette skriver Helge Drange i Energi og klima, som er klimaforsker tilknyttet Bjerknessenteret. Han er også professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen.

Jordas gjennomsnittstemperatur har variert mellom 10 og 25 °C og er i dag om lag 15°C. I om lag 90 % av jordas historie gjennom de siste 540.000.000 år har temperaturen vært mellom 15 og 25°C, skriver Energi og klima på sine nettsider. Vi er altså på den litt kjølige siden av jordens klimahistorie…

De eldste i Moss sin befolkning har overlevd tross disse klimaendringene. De har merket endringen, men tilpasset seg. Sågar har endringene i noen grad vært positive for de hutrende, med mildere vintre og varmere somre. Vi har lite farlig ekstremvær i Norge sammenlignet med andre steder i verden, men som på kloden ellers er det mest målbare styrtregn og noen flere hetebølger. Ekstremregnværet “Hans” traff Innlandet med en svært “gunstig” retning. Topografiske forhold “sperret” regnet inne og alt datt ned over et avgrenset område, men med konsekvenser langt utenfor på grunn av alle elvene og lengden på dem før de når havet. Flom ble resultatet, med store ødeleggelser rundt de nevnte elvene. Sist vi hadde en lang, merkbar hete, var i 2018. Den rammet også Moss og tok livet av vegetasjon og reduserte grunnvannstanden. Bøndene led store tap på Østlandet. Året etter ble for øvrig et kronår…

Grafene under viser temperatur-utviklingen her i Moss sammenlignet med verden ellers. Trenden viser et større utslag for oss enn globalt. Som nevnt tidligere øker avviket med breddegradene. Utslagene i 2023 skyldes fenomenet El Nino i hovedsak.

Engelske HadCrut viser målinger fra hav og land

Amerikanske UAH baserer sine målinger på NOAAs satelitt-data

Denne er basert på målestasjonen på Rygge flystasjon. Instrumentene står ca 2 meter over bakken

Anekdotisk tre. Nei, det blir verken mye eller lite snø til vinteren ved å se på dette treet

Juni tapte for mai !

Spesielle værforhold i mai la til rette for en sjelden rekord i Sør-Norge. Mai ble rekordvarm mange steder, etterfulgt av en helt vanlig juni. Det var nok til at juni ble kjøligere enn mai ! Badeværet kom og gikk, men sjøen holdt bare mellom 16 og 18 grader. De fleste later til å trives med rundt 20, så folksomt var det verken på strendene eller i vannet. En sørvestlig bris toppet det hele.

Det regnet halvparten av dagene i juni i Moss

Mindre varmt enn mai
Mai vartet opp med 23 dager der maksimumstemperaturen kom over 20 grader. Juni måtte nøye seg med 12 sånne dager. Vi må likevel ta med oss at juni ble noen tideler grader varmere enn normalen, så juni har aldri vært spesielt varm i Norge.
Det ble en våt forsommer. Mange stasjoner i Østfold fikk mer enn dobbelt så mye nedbør som normalen. Rygge fikk 120 millimeter, noe som rangeres som den sjuende våteste juni siden 1955.

Molbekk-tjernet er heller ikke glemt denne gangen

Normale juni-temperaturer, men ble en svært våt måned

Bær og frukt ble svært tidlig modne i år. En knallvarm mai må påta seg skylden.

Juni ble kjøligere enn vårmåneden mai
Meteorologisk institutt oppsummerer juni som en normal juni i sør og varm juni i nord. Samlet sett endte vi opp med et temperaturoverskudd på 1,4 grader i Norge som helhet. Det snodige var at mange stasjoner fikk en kaldere juni enn mai. Stasjonene i Østfold var intet unntak, hvor hele 9 av 11 stasjoner målte en varmere mai enn juni. Bare fyrene Strømtangen og Gullholmen vartet opp med en varmere juni. Dette skyldes nok sjøtemperaturene.

Sååå kald var dog juni ikke ! Her ved Molbekk

Østfold bød på et uvanlig avvik. Juni ble kjøligere enn mai på alle stasjoner på fastlandet
Kilde: MET

Urolig sjø for Bastø Fosen, men bryr seg ikke. Ferja ble fanget av kameraet ikke langt fra Reiertangen

Ny mai-rekord - ny vår-rekord

Vi trodde mai 2018 var en skikkelig ensom svale i statistikken, med sin knallvarme middeltemperatur. Den gang ei! Årets mai snek seg forbi 2018 med en tidel på den offisielle målestasjonen i Rygge. Ikke nok med det: Våren ble den varmeste som er målt siden 1955. Rett bak ligger 2014 med tidelen lavere, og ytterligere to tideler bak dukker 1990 opp. Normalen for perioden 1931-60 er 4,5 grader, for 1961-90 4,7 grader. I år ble den 7,9 grader! Sammenlignet med perioden 1991-2020 som ligger inne i endret klima er tallet 6,1. Nedbøren har ikke endret seg nevneverdig siden femtitallet. I år landet vi midt på treet med rundt 156 mm.

Varmen førte til eksplosiv blomstring i Moss

Østfold - varmt over hele fylket
Ingen kjølige steder der, heller. Eller det vil si hele bunten fra Halden i sør til Askim fikk et voldsomt sprang fra normalen, som vises tydelig på tabellen under.

Dette er normale juni-temperaturer !

Eika i Melløs-parken er godt voksen. Den etablerte seg greit i et varmt klima i vikingtiden. Trolig var klimaet gunstig mellom år 800 og 1200, før den lille istid sakte, men sikkert overtok fram til 1850. Men eika tåler en støyt!

Ærefrykt ! Tenker på alle som har opplevd dette treet…

Østfold-steder med lengst måleserie. Avvikerne 2018 og 2024 troner i grafen (MET)

17. mai ble varm !

Våren 2024 satt ny temperatur-rekord
Med tidelsmargin troner nå 2024 på toppen av tabellen! 7,9 grader er rimelig varmt når vi regner inn mars sammen med april og mai. Det gir et positivt avvik mellom 3 og 4 grader fra klimaet før 1990. Nedbøren er stabil og gir ingen indikasjon på et villere eller våtere vær. Unntaket er stedvis styrtregn her og der, men i vårt distrikt er det nok tørre vårmåneder som skaper mest hodebry for bøndene.

Spratt opp et hakk

Lite endring i nedbøren

Isen lå en stund før den takket for seg denne våren

Spesielle forhold i sumpene på Mosseskogen

Globalt varmt år - igjen
2023 ble et hett år på temperatur-skalaen. Likevel bør ma se på dataene og ikke konkludere i affekt. El Nino har påvirket atmosfæren kraftig denne gangen. Det fenomenet er på vei vekk og overtas av La Nina. Dette er i praksis store havsirkulasjoner som bytter på varmt og kaldt vann i Stillehavet. Dette kommer altså oppå en generell temperatur økning siden 80-nittitallet.

Atmosfæren - her ved troposfæren (6-20 km opp) - inneholder masse vanndamp og aerosoler. Dette skaper været vi opplever, hvor CO2 gir et pådriv.

…men på bakken, sånn ca 2 meter opp ser vi at de siste ti årene har ligget høyt, men relativt stabilt. Skalaen til venstre viser avviket fra 1850-1900.

Moss i godvær - sett fra Røysåsen

17. mai 2024 var en sommerdag

Skjortevær i sentrumsgatene når barnetoget gikk

17. mai 2024 føyer seg inn rekken av varmeste nasjonaldager siden femtitallet. Skyfri himmel og mye folk, satte rammen for dagen her i Moss. Vi har opplevd alle årstider på denne dagen - fra snø til hetetokter.

Tabellene under viser de årvisse svingningene. Vi ser også av grafen at nasjonaldagen har blitt inntil 2 grader varmere i snitt siden femtitallet.

Mektig i bybildet

Alle sesonger i april

Våren viser seg først på marka

April er lunefull, og beviste det til fulle. Snø og sommervær var ekstremene denne april. 13 centimeter snødybde den 5. april og sommer helt på slutten skapte overskrifter. Likevel endte måneden helt på normalen, men ble ganske tørr. Gul trekant dukket opp på værmeldingen for Østlandet og varslet oss om skogbrannfaren.

Det blir en kort oppdatering denne gangen, men inntrykket om variasjonen blir tydelig likevel

Grønt håp i to blad rabarbra

Østfold på det jevne
Ikke så mye spennende å skrive hjem om når vi ser i bakspeilet, April varierer naturlig nok litt fra år til år, men trenden er synkende når det gjelder temperaturene de siste tyve årene. For mars er det omvendt.

Kuldegradene dukket opp hele 12 ganger i april her i Moss. Som vi ser av tabellen nådde ingen offisielle stasjoner tyvetallet

5. april kom vinteren tilbake til Moss

Synkende trend
April overrasker med en synkende temperatur-trend her i vårt distrikt.

April har blitt kjøligere de siste tyve årene

Kilde: Private målinger i Moss

Ekstremverdiene for april
Kaldeste døgn falt på den 4. april med -1,7 grader gjennom døgnet. I motsatt ende finner vi hele 11 grader den 30., men mitt værtegn - morelltreet - blomstret ikke i april denne gangen.
Laveste miniumstemperatur inntraff så sent som den 17. med -3.1 grader på morgensiden. Høyeste temperatur noterte jeg den 11., med hele 17,6 grader.
Våteste døgn ble bokført på den 10., etter regn gjennom den 9. med 10,8 millimeter.

I de dype mosseskoger

Skya vær siden juni !

Moss under en duk av skyer, her fra Røysåsen en dag i mars

Makan til skydekke! Folk rundt meg forteller at de ikke har sett sola på lenge. Veldig lenge. Og det er nesten sant. Jeg måler nemlig skydekket ved visuell observasjon, enten direkte eller via kameraer i Moss. Og fangsten av skyer er formidabel! Hva skjer’a? Si det. I alle fall viser statistikken et gjennomsnitt av skydekket i Moss fra juli til mars 6/8. Det betyr SKYA vær i hele ni måneder. Skalaen fra 1 til 8 viser hvor mye skyer som har vært på himmelen over en gitt tidsperiode, som vist her:

1-2/8: Lettskya

3-5/8: Delvis skya

6-7/8: Skya

8/8: Overskya

Ett av snøværene i Moss. Ikke levedyktig, men viser at årets vinter nektet å slippe grepet helt

Hvorfor det ‘a?
Årsaken kan være mer vanndamp i atmosfæren etter at El Nino dukket opp. Stillehavet lufter ut mengder av varm damp som transporteres rundt kloden. Vitenskapelige studier har ikke dukket opp med en forklaring for den lange skya perioden hos oss, men prinsippet kan stå seg.

Mars ble den mest skya måneden, bortsett fra november med 6,8 av 8, i hele den nevnte perioden på ni måneder, med sine 6,2 av 8. Og våt ble den, også. 100 millimeter i Moss er i overkant vått, med både snø og regn som ingredienser.

Og her er beviset!

Mars er avgjort en vårmåned med snøsmelting, men slo aldri helt gjennom. Her fra de dype skoger nord for byen

Mars ble både grå og våt
Typisk faller det bare halvparten så mye snø og regn som årets beholdning. Kanskje ikke så dumt med tanke på strømpriser og skogbranner? Vi fikk det vi kan kalle “pent vær” 4 dager, hvor resten var preget av nedbør. Det ble en mild måned, tross snøvær og sur vind. Sammenlignet med værlaget for 50 år siden, endte vi i år 3 grader over den tids normal.

Våt mars !

Rust i vannet? På turen langs Kongeveien dukket dette fenomenet opp

Kloden på vei ut av El Nino
Trolig er vi på vei inn en La Nina etter en “varm” El Nino. Uten særlig tvil har denne medført den varmeste perioden i måleperioden 1850-2024. Havet og luften over har vist store avvik. Det har gitt oss flere rekorder både til havs og til lands.
Nå tror NOAA og andre vær-sentra at årets orkansesong i Atlanteren blir heftig. Det er når La Nina pågår at dette skjer oftest. Noen predikerer 23 orkaner fra juni og ut året. Tiden vil vise.

Grafen viser avviket fra en gitt normal, her over 1991-2020. Vi ser tydelig sporene etter de to El Nino’ene i 2016 og 2023

Et tappert forsøk fra sola gledet mange fotoentusiaster, her over Mosseporten mot Jeløy

Vinteren var kald, men våren kom tidlig

Februar ble ganske fuktig, med ujevnt innslag av nedbørsform. Her fra Kongeveien

En lang vinter er lagt bak oss. Den tjuvstartet i november og varte til et stykke ut i februar. Så kom varme lavtrykk innover landet. Februar ble ujevn temperaturmessig, men landet likevel på minussiden. Største snødybde var noe vanskelig å måle på grunn av en del vind. En snittmåling viste imidlertid rundt 40 centimeter på Mosseskogen. Vinteren ble i sum kald, og vi må tilbake til 2013 for å finne noe lignende. Godt med snø i hele Østfold i januar skapte en sjelden mulighet til å ha åpne skianlegg også sør for Moss.

Februar ble mild og fuktig i Østfold
Det både regnet og snødde mye i løpet av februar. Normalt er denne siste vintermåneden kald og tørr, men det er nok en stund siden den har levd opp til det. Lavtrykkene har stått i kø siden slutten av januar, godt hjulpet av en jetstrøm som flyttet seg nordover og slapp fram mild nedbør. Temperaturforskjellene i Moss var store gjennom måneden. Kaldest ble det den 12. med rundt 15 kuldegrader, bare noen dager etter at regnvær og pluss 10!

Voldsomme utslag på temperaturskalaen i februar i Moss
Kilde: Private målinger

Is var kjennetegnet på denne måneden. Brodder ble allemannseie

Ingen fimbul-kulde i Østfold

Vinter som varmet gamle sjeler
Noen liker vinter. Den gammeldagse som passer med julekort og drømmende pakkelapper. Julepapir som viser nisser i metervis med snø og dampende kjeft. Oppveksten i Moss rommet dette og mer, men på søttitallet var et kort blikk ut av vinduet nok for å ta livet av drømmen. Grønne plener var ikke uvanlig i årene 1972-75. Bak oss hadde vi lagt sekstitallet, full av snø og kulde. Alle generasjoner har sine minner. Dagens unge har vokst opp i annet klima og stusser kanskje over at julekort og samsvarende fortsatt viser et annet klima. Om de da vet hva et julekort i papp er for noe…

Et sted på Mosseskogen - vinteridyll for noen

Årets vinter lignet altså litt på drømmene noen har om vinter, gjerne noe forkortet til julaften for dem som greier seg uten drømmene resten av vinteren. Nedenfor vises vises grafer som tegner et bilde over utviklingen siden femtitallet.

Vinteren er i snitt 2,5 grader varmere i perioden 1990-24 enn perioden 1960-90.

Svart strek er viser trend

Kilde: MET

Barmark ses oftere i vår tid enn på sekstitallet. Her fra den vakre alléen til Gipsund gård

Klimaet har endret seg mest om vinteren
Ikke så rart. Når kulda forsvinner skaper det tydelige utslag på grafene. Det skal altså mer til å endre klimaet om sommeren enn vinteren. Et synlig bevis er snødekket og nedbørsformen. Dette lar seg observere. Likevel kan man stusse over at i overgangen til nytt klima, så har det stabilisert seg. De store utslagene er over. Det skjedde et markant skifte, dog med variasjoner, etter 1987. Men så ble temperaturene liggende stabilt på et høyt nivå.

Svart strek er trend

Kilde: MET

Gråhegrer dypper føttene på Alby. Over ligger frostrøyken og ti kalde

Våtere klima om vinteren, men…
Med høyere temperaturer i atmosfæren blir det etter fysiske lover mer damp og dermed nedbør. Det kan også bli mer nedbør for hver episode av nedbør. Likevel har også dette flatet ut når endring først skjedde rundt 1990. Grafene forteller historien.

Trenden er klar. Nebøren har økt med ca 23 prosent i perioden 1955-2024.

Vinteren smatt ut via Mossefossen på slutten av måneden. Regnværene presset damvokteren til å åpne

Økningen i nedbøren har flatet ut og er nå på 10-15 økning i prosent i perioden fra 1990

Noen venter på våren

Kloden på sitt varmeste i instrument-æraen
Vi har ikke instrumentmålinger så langt tilbake at vi kan si ting med sikkerhet tidligere enn 1850. Det fantes termometere helt tilbake til 1600-tallet, men dekningen var aldri særlig god før i mer moderne tid. Vi må nøye oss med å se på årringer, iskjerner og andre historiske kilder. De er ikke nøyaktige, men kan si noe om klimatyper.

El Nino som velter opp mye varmt vann i Stillehavet, lufter ut masse varme som går til atmosfæren. Her skapes været, og denne varmen på toppen av en noe varmere atmosfære enn for 200 år siden, gir utslag som vist under. Vi er nå på vei ut av El Nino og ganske raskt inn i en La Nina. Det kan virke som vi får en rekordrask overgang mellom de to fenomenene. Se grafene for mer informasjon under.

Skyhøye verdier målt fra satelitt. Det pleier å bli et stort fall når El Nino dabber av

Ramberg gård

Grafen viser verdier ved El Nino-episoder som nå (høye verdier) og hva vi kan forvente til sommeren med en La Nina (lave verdier)

Isen forlater oss for denne gang når sol og sønnavind tar tak, her ved brannstasjonen

Iskaldt lenge - så kollapset kulda

To gråhegrer nyter kulda og varmer bena i det noe varmere vannet på Alby

Fra 16 grader under normalen, til 6 grader over. Januar-temperaturene svingte enormt, men vi beholdt snøen tross varme vinder og regn den sitte tredjedelen av måneden. Det var ikke måte på til skifte vi opplevde bare på noen dager. Store snømengder lavet ned over de sørøstlige områdene, inkludert mosseregionen. I to omganger kom det 30-40 centimeter og skapte betydelige problemer for biler, båter og tog. Noen småbåter sank under vekten av snøen, mens togene aldri kom til hektene igjen etter uværet. De ble satt på stallen for rekonvalsens. Bare pendlerne måtte fint begi seg på jobb og stå som sild i tønne de neste ukene. Så kom regnet og skapte en ny istid over natten.

Ramberg gård ligger i skyggen på nordsiden av Jeløy. Det bevarte snøen, men neppe noe å sette spor i

På Mosseskogen viste målepinnen 71 cm på det meste. Vi mistet 40 av dem den siste uka, og det strålende føret i marka ble fort til en isbrelignende masse.
108 millimeter i byen viser at januar ble rik på nedbør, og nærmest doblet innsatsen mot en vanlig vintermåned.

Full vinter. Minnene strømmer på fra søttitallet der lyden av medelever ennå sitter i hodet.

Østfoldingene ble ekte igjen - ut av Viken og inn i kulda

Østfold kvittet seg med både Akershus og Buskerud, og sto igjen alene med et dusin eller to kuldegrader den 1.1.24. Været brydde seg lite om tildragelsen, og feide et sedvanlig mildt klima på fjorden. Vel, i alle fall for noen uker. Tabellen under viser at det var kaldt helt ned til Hvaler, langt under normalen for 1991-2020 og sågar også under den gamle normalen fra 1961-1990. Sterke tall midt i et endret klima.

Ukjent merke

Januar har blitt blitt mildere, men er stabil
Alle tall man regner gjennomsnitt av rommer mer variasjon og historie enn selve tallverdien. Snittet forteller bare middelet av en rekke av tall. Vi ser av årets januar at den ble kald, men skjuler godt at vi hadde sju dager med plussgrader som døgnmiddel. Vi kan også tro at 5-6 minus i snitt ikke kan ha rom for regn og flomvann. Men det hadde januar i år. Derfor kan vi tillate oss å være kritiske når vi midler globalt temperatur-avvik fra Mount Everest til Sahara. Vi må ned i detaljene for å se hele bildet.

Jordene i Rygge, her vest for Rygge stasjon, ble fort bare når fønvinden slo inn i slutten av januar. Inntrykket når vi ser tallene stemmer dårlig med dette bildet, men det er like sant for det.

Grafene nedenfor handler om start- og stopp-punkt i en tall-rekke. Man velger selv, men dersom man “plukker de beste kirsebærene”, kan eget narrativ få fullt støtte. Dette gjelder altså uansett narrativ.

Klimaet “flippet” helt tydelig rundt omtrent 1990. Siden den gang har det gått mer sakte og mange steder vært stabilt mildere enn perioden før 1990. Grafen med startpunkt rundt 1988 velger jeg helt bevisst siden det var omtrent da vi opplevde den første tydelige endringen. Vi ser av trenden at den er relativt stabil, sågar noe synkende. Starter vi i 1955, endres bildet betydelig, og trenden går til værs.

Slik er det med tall. De kan lyve, men likevel være sanne.

Fres med havesyke forarget enkelte, mens andre gledet seg over å få tilbake gata si

2023 vartet opp med varm vinter og regn-sommer

Normalt år
Etter den nye normalen 1991-2020, endte året helt på normalen. 7,1 grader tilsvarer den nye normalen for Rygge i Moss kommune. Sett mot tidligere tider hundre år bakover, framstår 2023 som varmt. 1,5 grader over snittet vitner om endret klima siden 1990. Nedbøren har økt noe siden 1955, men etter år 2000 er det ingen trend å spore. 2023-nedbøren endte midt på tabellen.

Ingenting er vel som en solrik sommerdag ved Værla

Snødekket varierte en del. Vinteren satt seg aldri i lavlandet, tross 34 cm på det meste i januar. Februar var nærmest snøfri, mens mars faktisk ble litt kaldere enn januar og februar. Et stort snøfall midt i måneden fikk likevel kort levetid. Våren ble relativt normal, mens sommeren kom med en knallvarm juni og fikk folk til å trekke til strendene. En svært varm juni satt like godt ny rekord i dataserien tilbake til 1955. 18,1 grader er også betydelig høyere middeltemperatur enn både normalen for juli og august. Men i det folk tok ferie, forsvant sola tross gode døgntemperaturer. Strandlivet ebbet ut og kom ikke tilbake. Skyer og regnbyger preget juli, og i august preget ekstremværet “Hans” også været hos oss. Sjøen var imidlertid svært varm lenge, så bading gikk mange glipp av.
Høsten startet god og varm, med en september som nærmest seg rekordnivå. Så tok oktober over og svarte brutalt med 7-8 grader kaldere vær. Julemåneden overrasket med kulde og snøvær på selveste julaften. Kakelinna tok for seg noen dager rett oppunder jul, men forsvant når kakeboksene var velfylte. Og nyttårsaften vil huskes for et av de største snøfallene inn i det nye året.

Kjølig vær i desember med litt snø bakken. Bastø-ferja er på vei inn til Moss

Årsekstremer
Laveste minimumstemperatur ble observert i desember med -17,1 på flyplassen. Juni vartet opp med årets varmeste dag, når maksimumstemperaturen nådde 29,8 grader. Mest nedbør falt det i august med 121,8 millimeter, mens størst døgnnedbør faktisk ble notert i april med hele 53,9 millimeter !

Klimautviklingen i vårt område - forklaring på årsaker
Klima er i meteorologisk forstand delt inn i trettiårs normaler. De betyr at nåværende målinger settes opp mot et gjennomsnitt av temperaturer og nedbør for fortidig normal. For tiden brukes 1991-2020 som sammenligningsgrunnlag. Og bakover kan vi da altså regne oss tilbake nye tretti år.

Meteorologisk institutt skriver følgende om temaet på sine sider:

I 1935 ble det enighet i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om at en trengte en felles referanse for klima, såkalte standard normaler.. De ble enige om at hver periode skulle vare 30 år. På den måten sikret man en lang nok dataperiode, men unngikk påvirkning fra kortvarige variasjoner. Den første  normalperioden skulle gå fra 1901 - 1930. Det ble også enighet om at normalene skulle byttes hvert 30. år. 

I 2014 vedtok WMO sin Klimakommisjon at normalene fortsatt skal dekke 30 år, men nå skal byttes hvert 10. år på grunn av klimaendringene. Klimaet i dag endrer seg så mye at normalene i slutten av perioden ikke lenger reflekterer det vanlige været i et område. Når klimaet endrer seg raskt, slik det gjør nå, må vi endre normalene hyppigere enn før for at de bedre skal beskrive det aktuelle klimaet. 

Klimaet er ingen statisk størrelse og har over hundrer og tusner av år store bevegelser mellom istider og varme isfrie perioder. Ingen har noen gang målt dette eksakt, men via såkalte proksidata finner man omtrent hvilke klima som rådet bakover i tid. Det kalles læren om paleoklima.
Instrumenter ble først tatt i bruk på 1700-tallet. Vi har derfor ingen mulighet til å vite eksakt hvor varmt eller kaldt det var under vikingtiden eller før det. Andre historiske kilder kan bidra til å tegne et bilde av klimaet. De naturlige faktorene for endret klima er større enn våre CO2-utslipp. Det betyr at driverne er naturlige, men CO2 legger seg oppå og skaper uforutsigbare reaksjoner i atmosfæren. Den mest forutsigbare reaksjonen er temperaturøkning. Det er ulike syn på følsomhet (temperatur-sensitivitet ved dobling av CO2 - watt per m2) og ikke minst faregrad. For tretti år siden ble begrepet “pådriv” brukt, men er senere gått litt ut av diskusjonen. Årsaken er trolig at mange forsker-miljøer mener all endring etter 1850 er menneskeskapt (ca 1 grad over perioden 1850-1900). IPCC har derfor tatt dette synet inn i sin siste klimarapport (AR6). Jeg går ikke mer inn på det her.

Tegn på liv i atmosfæren. Tross CO2-utslipp slutter ikke været å se ganske likt ut som før. Noen forskere mener at vi “boler” det naturlige været, slik som “Hans”. Her en cumulonimbus eller tordensky på folkemunne over Moss

Hva så med oss?
Se graf under for utviklingen, først for 2023. Svart linje er årets observasjoner mot to normaler. Vi ser vinteren og juni som skiller seg ut med varme utslag, mens i andre enden viser november og desember det motsatte.

Klima fra 1955 til i dag
Observasjoner kan vises på mange måter. Det er viktig at verken x- eller y-aksen ikke misbrukes for å få det svaret man liker selv. Her manipuleres det aktivt fra begge sider av debatten. Mediene lar seg ofte lure til å trykke grafer som er infisert av triks.

Nedenfor ser vi først en graf med linje, så en med datapunkter. Trenden ses tydelig med en linje, mens med datapunktene ser det ikke så skummelt ut. Vi ser også hvor store variasjoner det er.

August ble svært våt noen steder. Her fra en sti på Mosseskogen etter mye nedbør

Varmere, våtere villere?
Hypotesen er at det blir både varmere, villere og våtere. For noe steder stemmer dette. Statistikken for Norge er tydeligere enn for den globale, men man finner ikke igjen alle påstandene i dataene. Dette vedgår IPPC, som mener først og fremst hetebølger og kortvarig styrtregn kan sies å ha endret seg signifikant.

Hva med vårt område?
Det har blitt litt våtere. Nedenfor kan vi se hva som er observert siden 1955.

En benk å fundere over tilværelsen på. Kanskje bør snøen gå først?

Kaldeste julemåned på 11 år

Desember var langt fra den kaldeste julemåneden vi har observert, men plasserte seg likevel høyt opp på temperaturlista. Vekslende mildvær og kulde preget måneden. Det spesielle for årets desember var at marka var snødekket hver dag gjennom hele måneden. Gjennom alle år bakover i tid har desember ikke vært spesiell stabil eller kald, med en del unntak. Som i 2010 eller 1981. På slutten av måneden varslet meteorologene ekstreme mengder snø over sørøstlige Norge. Som vi skal se i den kommende januar-blogggen, slo varslet til! Ingen ekstreme temperaturer, men vi nådde kalde 14 kuldegrader på selveste julaften her i Moss. Litt lenger sør på Sørlandskysten, var det samme kveld regn i lufta! Norge er klimamessig et spennende land. Og de årvisse variasjonene medvirker til at noen av oss har denne hobbyen - å observere, analysere og mene mye om været. Visste du at årets julemåned ble 7 grader kaldere enn den i 2020? Og fortsatt lever vi i beste velgående siden vi som art er spesielt smarte til å tilpasse oss.

Kirken, den er et gammelt hus, skrev den danske presten Grundtvig til toner av norske Lindeman for snaue 200 år siden. Denne kirken er en langkirke fra 1861 etter at de foregående fra 1607 og 1779 ble borte i riving og brann.

Moss kirke kler også snø!

Østfold ble kaldere enn normalen for 1991-2020
Ingen overraskelse at Østfolds byer og steder uten unntak ble kaldere enn normalen. Den gamle normalen var kaldere, så der slet vi med å komme under akkurat den.

Store avvik fra normalen enkelte steder

Kilde: MET/Odd Kjærnsrød/Eystein Simonsen

Desember 2023 varierte kraftig på temperaturskalaen
Et varmluftsutbrudd før jul dro med seg milde luftmasser, men det ga seg uten videre kamp. Kulda vendte tilbake. Kulde, tja, ikke i gammeldags forstand, men vinterlig.

Mildvær 20. desember på Tigerplassen

Legg merke til fluktuasjonene. Snødybden synker med varmen, så her fungerer fysikken

Kilde: Eystein Simonsen

Ringe hjem til jul?

Desember i verden ble mild, men ikke i Norge

Mild sønnavind varslet av Rockwool

Solfri måned

Molbekk - snødryss i en ellers snøfattig november

Julestria har overmannet noen av oss, men et knippe data kan likevel smettes inn. Sola glimret med sitt fravær, men det gjorde ikke kuldegradene. Totredeler av årets november vartet opp med kuldegrader i løpet døgnet. Grått vær med østavær under en stor H, plasserte måneden inn blant de 20 kaldeste siden 1955. Aktiv sol skapte også muligheter for nordlys, men ofte bak skyene. Likevel gjorde snøen ikke mye av seg, bortsett fra 8-9 cm de to første dagene av måneden. Vi gikk ut av november med et snødryss på bakken.

Ti kuldegrader helt i slutten av måneden slo ganske raskt ut på strømprisene, og et kaldt Europa gjorde det ikke bedre. Men skianleggene fikk tidlig start på snøkanonene.

Skandinavia - en kald plass siste måned!

Østfold var mye kaldere enn normalen - også den gamle
Vi må tilbake til 2010 for å finne kaldere november. Det gjelder hele landet. Høytrykksvær har holdt lavtrykkene unna, og nå mot slutten helt ned mot Middelhavet.

Stabilt høye høst-temperaturer de siste tyve årene

Nedbøren har ikke økt signifikant siden trettitallet

Kloden har vært rekordvarm i år
Tross kulde over våre områder, har verden ellers hatt en langvarig varm høst. De lærde legger skylden på EL Nino, men kommer da oppå den klimatiske endringen som startet for rundt 35 år siden.

Kloden er varm og ligger 0.55 grader over 1991-2020

Atmsofæren har svart på samme måte. El Nino gjør utslag sammen med en undersjøisk vulkan som sprutet millioner av tonn med sjøvann opp i atmosfæren. Det skapte økt damp, som er den største bidragsyteren til drivhuseffekten

Tilbake til Norge
November ble veldig kjølig over hele Norge, men MET har forklaringen på “hvorfor det da”:

– I november har lavtrykkene i hovedsak beveget seg sør for Skandinavia. Det har gjort at vi har fått vind fra øst med kaldt og tørt vær, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Akkurat hvorfor dette skjedde i november er vanskelig å si, men det er naturlig å tro at isutbredelsen i Arktis spiller en rolle, forklarer Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Talende bilde! Kaldt over hele fjøla

Og tørt. Det henger ofte sammen med kulda

1 cm snø er bedre enn ingen cm. Her fra ikoniske Verket